Ny innsikt i treningsfysiologi gjennom enduromikk og resistomikk

Ny innsikt i treningsfysiologi gjennom enduromikk og resistomikk

Trening har blitt anerkjent som et ekstremt effektivt verktøy for å forbedre menneskers helse – det kan ha en forebyggende og til og med terapeutisk effekt på ikke-smittsomme sykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer. Å fremme fysisk aktivitet ikke bare blant idrettsutøvere, men også blant befolkningen generelt kan forebygge flere ikke-smittsomme sykdommer, og til slutt redusere den økonomiske belastningen på helsevesenet. De nøyaktige endringene som skjer på molekylært nivå på grunn av ulike typer trening er imidlertid ikke grundig studert. En grunn til dette er at innsamling av molekylær informasjon (f.eks. metabolittdata) tradisjonelt krever invasive vevs- eller muskelbiopsier og begrenser omfanget av utførte studier.

I en studie publisert i bind 11 av tidsskriftet Sports Medicine – åpent 14. mai 2025, Dr. Kayvan Khoramipour fra European University of Miguel de Cervantes, sammen med andre medforfattere, professor Katsuhiko Suzuki fra Fakultet for idrettsvitenskap, Weeda University, Japan, i to nye felt, i to nye, nye felt, i to nye, nye, nye felt felt, i to nye felt, i to nye felt, i forståelsen av trening og humation kan sjekkes i to nye felt. Disse disiplinene bruker "multi-AMICS"-data, eller data fra flere sett med biologiske molekyler (som proteiner, metabolitter eller til og med RNA). Prof. Suzuki og hans kolleger har referert til disse feltene som «resistomics» og «enduromics».

Forfatterne forklarer at "enduromics" og "resistomics" er felt som studerer molekylære endringer forårsaket av henholdsvis utholdenhet og motstandstrening. Mens utholdenhetstrening er det vi kaller aerob trening (som øker pusten og pulsen), handler motstandstrening om å forbedre muskelstyrken. For bedre å forklare disse to begrepene, forklarer Prof. Suzuki videre at "enduromikk og resistomikk studerer unike molekylære tilpasninger til utholdenhets- og motstandstrening i en større befolkning, i motsetning til feltet "sportomikk", som fokuserer på molekylære endringer hos konkurrerende idrettsutøvere.

Spesifikt avslører enduromics de biologiske banene som er involvert i prosesser som lipidmetabolisme, generering av nye mitokondrier og aerob effektivitet, eller kroppens evne til å bruke oksygen effektivt - alle tilpasninger og endringer som svar på moderat intensitet aerobic trening som er involvert i aerob effektivitet. På den annen side fokuserer resistomikk spesifikt på muskelhypertrofi eller muskelvekst, syntese av nye proteiner og nevromuskulære tilpasninger i kroppen. Disse feltene kan identifisere biomarkører og metabolske fingeravtrykk, og hjelper til med å forstå hvordan spesifikke metabolske tilstander varierer mellom individer. Til sammen kan både resistomikk og enduromikk gi oss et klart bilde av de molekylære tilpasningene som oppstår hos ulike individer som respons på både motstands- og utholdenhetstrening.

Prof. Suzuki fremhever de praktiske anvendelsene av enduromikk og resistomikk: "Ved å bruke molekylær profilering baner disse disiplinene vei for personlig tilpassede treningsoppskrifter som bruker molekylær innsikt for å skreddersy treningen til en person." Han legger til at disse personlige treningsplanene kan forbedre kondisjon og rehabilitering samtidig som de reduserer skaderisikoen for både idrettsutøvere og befolkningen generelt. Teamet mener også at den kollektive helsen i samfunnet kan styrkes ved å flytte fokus fra idrettsutøvere til befolkningen generelt.

På lang sikt ønsker Prof. Suzuki og hans kolleger å oppdage molekylære mekanismer som ligger til grunn for tilpasning til trening, som til og med kan vise seg nyttige for sykdomsforebygging og behandling. Vi håper Enduromics og Resistomics vil bane vei for en ny tilnærming til trening og folkehelse!

Kilder: