PSA-basert verktøy forbedrer beslutningstaking i tidlig oppdagelse og behandling av prostatakreft
Prostatakreft er den nest største årsaken til kreftdød blant amerikanske menn. Omtrent én av åtte menn vil bli diagnostisert med prostatakreft i løpet av livet, med risikoen varierende avhengig av alder og rase. Prostatakreft oppdages først og fremst ved konsentrasjonen av prostataspesifikt antigen i blodet. Selv om anslagsvis 10 millioner PSA-tester utføres årlig, er det bare noen få...
PSA-basert verktøy forbedrer beslutningstaking i tidlig oppdagelse og behandling av prostatakreft
Prostatakreft er den nest største årsaken til kreftdød blant amerikanske menn.
Omtrent én av åtte menn vil bli diagnostisert med prostatakreft i løpet av livet, med risikoen varierende avhengig av alder og rase.
Prostatakreft oppdages først og fremst ved konsentrasjonen av prostataspesifikt antigen i blodet.
Selv om anslagsvis 10 millioner PSA-tester utføres årlig, er få verktøy tilgjengelige for å tolke resultatene og hjelpe pasienter med å bestemme hvordan de skal fortsette.
Forskere ved University of Michigan har utviklet en modell som kan hjelpe leger og pasienter til å forstå deres PSA-resultater og hva de betyr for pasienters forventede levetid.
"Nåværende verktøy tar ikke hensyn til potensiell forventet levealder eller fordelen en pasient kan få av behandling," sa Kristian Stensland, MD, MPH, MS, assisterende professor i urologi.
"Vår modell er den første som tar alle disse faktorene i betraktning og hjelper folk å forstå om de trenger ytterligere testing eller behandling."
Eksisterende risikokalkulatorer er mindre nøyaktige eller forutsier risiko for prostatakreft gjennom biopsibaserte tester som er avhengige av biopsier, noe som krever vevsprøver og ekstra behandlingstid.
I en tidligere studie viste forskere at PSA-nivåer kan påvirke både leges og pasients atferd, noe som fører til henvisning til biopsi selv når risikoen for skade fra prostatakreft er lav.
Med denne modellen håper de at kun pasienter som kunne ha nytte av videre utredning og behandling vil få en henvisning.
Den nye modellen er basert på PSA-nivåer og ble utviklet ved hjelp av data fra screeningstudien for prostata, lunge, kolorektal og eggstokkkreft, som inkluderte mer enn 33 000 pasienter i alderen 55 til 74 fra 1993 til 2001.
Forskere vurderte også familiehistorie med prostatakreft, rase, alder, kroppsmasseindeks, røykestatus og en historie med høyt blodtrykk, diabetes eller hjerneslag.
Etter å ha bygget modellen, testet de den ved å bruke PSA-nivåene til mer enn 200 000 pasienter behandlet i samme aldersgruppe i Veterans Affairs Healthcare System fra 2002 til 2006.
Modellen var i stand til å forutsi risikoen for prostatakreftspesifikk dødelighet og fremheve hvilke pasienter som ville ha nytte av videre behandling.
"Det er viktig å huske at vi bygde og testet modellen med data fra to tiår siden, og mye har endret seg siden den gang," sa Stensland.
"Mens behandling av prostatakreft er annerledes nå, er modellen vår en forbedring i forhold til tidligere verktøy og kan brukes til å bestemme hvordan vi utfører PSA-screeninger."
Forskerne jobber nå med å implementere modellen deres i kliniske omgivelser.
Kilder:
"Forutsi langsiktig risiko for prostatakreftdødelighet etter en prostataspesifikk antigenscreeningstest: Prognostisk modellutvikling og ekstern validering," Annals of Internal Medicine. DOI: 10.7326/ANNALS-25-02036