Ny studie bekrefter at GLP-1-legemidler er trygge for mental helse ved diabetes

Ny studie bekrefter at GLP-1-legemidler er trygge for mental helse ved diabetes

En stor studie som analyserer data fra over 60 millioner pasienter finner ingen bevis for at GLP-1-reseptoragonister øker risikoen for suicidalitet hos pasienter med type 2 diabetes, noe som utfordrer tidligere sikkerhetsproblemer.

En nåværendeBMJStudien skal avgjøre om bruk av glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) reseptoragonister hos type 2 (T2D) pasienter reduserer risikoen for selvskading, selvmordstanker og selvmord sammenlignet med pasienter med dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4) eller natriumglukose cotransporter-2 (SGLT-2LT)-hemmer (SGLT-2LT)-hemmer (SGLT-2) hemmer økt.

GLP-1 og risikoen for en selvmordsversjon

Medikamentklassen GLP-1-reseptoragonist er mye foreskrevet for behandling av T2D. Disse stoffene oppnår glykemisk kontroll svært effektivt, samtidig som de fremmer gunstige kardiorenale effekter og reduserer risikoen for dødelighet av alle årsaker.

Etter at det islandske legemiddelverket publiserte innledende sikkerhetsbekymringer i juli 2023, har regulatorer over hele verden satt i gang undersøkelser for å vurdere den potensielle risikoen for selvmord blant brukere av GLP-1-reseptoragonister. Imidlertid har mangelen på tilgjengelig bevis begrenset forskernes evne til å trekke definitive konklusjoner om denne potensielle koblingen.

Flere mekanismer kan være involvert i denne potensielle assosiasjonen, hvorav noen inkluderer plutselig vekttap og hyperaktivitet av hypothalamus-hypofyse-binyreaksen. Den nøyaktige måten risikoen for selvmordstanker og selvskading kan økes ved bruk av GLP-1-reseptoragonister er imidlertid fortsatt uklar.

Om studiet

Den nåværende observasjonsstudien estimerer den gjennomsnittlige behandlingseffekten av kontinuerlig bruk av GLP-1-reseptoragonister på selvmordstanker, selvskading og selvmord hos T2D-pasienter. Data fra over 60 millioner pasienter behandlet i over 2000 fastlegepraksiser ble hentet fra UK Clinical Practice Research Datalink (CPRD) Gold and Aurum.

Pasientene ble delt inn i to kohorter. Den første gruppen inkluderte individer som fortsatte en GLP-1-reseptoragonist eller en DPP-4-hemmer for første gang mellom 1. januar 2007 og 31. desember 2020. Den andre gruppen inkluderte personer som møttes første gang mellom 1. januar 2013 og 31. desember, og 31. desember, og 31. desember og 31. desember 2020, 2020, og 2020, og 2020, og 2020, og 2020, 2020.

Det primære utfallet var suicidalitet, som ble definert som sammensetningen av sykehusinnleggelse for selvskading, selvmordstanker eller fullført selvmord. Sekundære utfall inkluderte hver av disse hendelsene separat.

Studieresultater

Studiekohorten besto av 36 082 og 234 028 brukere av GLP-1-reseptoragonist og DPP-4-hemmere fulgt i en median på henholdsvis 1,3 og 1,7 år. Til sammenligning ble 32 336 GLP-1-reseptoragonist- og 96 212 SGLT-2-hemmerbrukere fulgt i en median på henholdsvis 1,2 og 1,2 år.

Brukere av GLP-1-reseptoragonister hadde høyere hemoglobin A1C-nivåer og lengre T2D-varighet. Disse personene var også mer sannsynlig å ha en historie med angst, depresjon, schizofreni, selvskading og søvnløshet.

Den vektede forekomsten av suicidalitet var 3,9 og 3,7 per 1000 personår hos brukere av GLP-1-reseptoragonister og DPP-4-hemmere. Ingen signifikante forskjeller i sekundære utfall ble observert, og alle resultatene var konsistente på tvers av flere sensitivitetsanalyser.

Før kovariatvekting var brukere av GLP-1-reseptoragonister mer sannsynlig å være overvektige, diagnostisert med T2D i lengre varighet og diagnostisert kvinner sammenlignet med de foreskrevne SGLT-2-hemmere. Pasienter med GLP-1-reseptoragonister hadde også en høyere frekvens av mikrovaskulære komplikasjoner og en historie med depresjon.

Den vektede forekomsten av suicidalitet var 4,3 og 4,6 per 1000 personår hos personer som ble foreskrevet henholdsvis GLP-1-reseptoragonister og SGLT-2-hemmere. Ingen signifikante forskjeller i sekundære utfall etter vekt ble funnet mellom disse to gruppene, med alle resultater konsistente på tvers av flere sensitivitetsanalyser.

Konklusjoner

Studieresultater viser at bruk av GLP-1-reseptoragonister ikke er assosiert med økt risiko for selvskading, selvmordstanker og selvmord sammenlignet med DPP-4- og SGLT-2-hemmere hos T2D-pasienter.

Databasen som ble brukt for den nåværende studien gjorde det mulig for forskere å gjøre rede for et bredt spekter av forvirrende faktorer som ofte ikke er til stede i andre administrative databaser. En annen viktig styrke er studiedesignet, som minimerte skjevheter knyttet til inkludering av utbredte brukere uten å ekskludere pasienter med selvskading eller selvmordstanker. Dette er spesielt viktig fordi personer med selvskading eller selvmordstanker kan være mest sårbare for uønskede psykiatriske hendelser forbundet med bruk av GLP-1-reseptoragonister.

En bemerkelsesverdig begrensning ved den nåværende studien er den potensielle tilstedeværelsen av gjenværende konfundering. Eksponeringsfeilklassifisering er også mulig da reseptene i databasen kun er de som er skrevet av allmennleger. I tillegg bør resultatene fra enkelte sekundære analyser tolkes med forsiktighet, da utbredte konfidensintervaller oppstår på grunn av resultatenes sjeldenhet.

Kilder: