Studie viser en økning i forekomsten av fordøyelsessykdommer
Data fra en ny pan-europeisk studie om byrden av fordøyelsessykdom, presentert i dag på UEG Week 2022 og publisert i United European Gastroenterology Journal, fremhever en bekymringsfull økning i utbredelsen av flere fordøyelsessykdommer siden 2000. Disse inkluderer kronisk leversykdom, pankreatitt, gastroøsofageal reflukssykdom hos barn, gastroensykdom, karsykdom og tarmsykdom. Videre økte forekomsten og dødeligheten for alle fordøyelseskreftformer til sammen med henholdsvis 26 % og 17 % i perioden 2000–2019. Rapporten bemerker at fordøyelsessykdommer påvirker over 300 millioner mennesker i Europa og Middelhavet og at de tilhørende økonomiske kostnadene er betydelige. Forekomsten og…

Studie viser en økning i forekomsten av fordøyelsessykdommer
Data fra en ny pan-europeisk studie om byrden av fordøyelsessykdom, presentert i dag på UEG Week 2022 og publisert i United European Gastroenterology Journal, fremhever en bekymringsfull økning i utbredelsen av flere fordøyelsessykdommer siden 2000. Disse inkluderer kronisk leversykdom, pankreatitt, gastroøsofageal reflukssykdom hos barn, gastroensykdom, karsykdom og tarmsykdom. Videre økte forekomsten og dødeligheten for alle fordøyelseskreftformer til sammen med henholdsvis 26 % og 17 % i perioden 2000–2019.
Rapporten bemerker at fordøyelsessykdommer påvirker over 300 millioner mennesker i Europa og Middelhavet og at de tilhørende økonomiske kostnadene er betydelige. Forekomsten og prevalensen av mange fordøyelsessykdommer er høyest hos svært unge og eldre, og etter hvert som den europeiske befolkningen blir eldre, vil denne sykdomsbyrden nødvendigvis øke.
Den aldersstandardiserte forekomsten og dødeligheten av lever- og bukspyttkjertelkreft har vist seg å øke i de fleste europeiske land siden 2000, med alkoholforbruk, fedme og andre modifiserbare livsstilsfaktorer identifisert som hovedårsaker til en stor andel av den totale belastningen av disse fordøyelseslidelsene. Den økende forekomsten av tykktarmskreft hos unge voksne er også en grunn til bekymring.
Forskere fra University of Liverpool, Storbritannia, som utførte studien på vegne av UEG, observerte økende trender over hele kontinentet i belastningen av fordøyelsessykdommer på grunn av høy kroppsmasseindeks (BMI). Og selv om det er gjort noen fremskritt med å redusere den alkoholrelaterte byrden siden 2000, er alkoholforbruk fortsatt en betydelig bidragsyter til sykdomsbyrden. En positiv nyhet fra studien er nedgangen i helsebelastningen ved røyking i nesten alle europeiske land, basert på nasjonale intervensjonsstrategier.
En nøkkelfaktor som fremheves i rapporten er at sosiale og økonomiske forskjeller på befolkningsnivå mellom land forklarer mye av variasjonen i byrden av fordøyelsessykdommer, med mer vanskeligstilte land som står overfor en større byrde av de fleste fordøyelsessykdommer målt ved Human Development Index.
Når det gjelder den økonomiske byrden av fordøyelsessykdommer, bemerker UEG-rapporten at de estimerte kostnadene for stasjonær helsetjenester (unntatt behandling og diagnostikk) for fordøyelsessykdommer i gjennomsnitt var 0,12 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) i de 31 landene som ble inkludert i studien. Dette resulterer i en potensiell kostnad over hele EU på rundt 20 milliarder dollar i 2021.
"Den helsemessige, økonomiske og sosiale byrden av fordøyelsessykdommer øker alarmerende," sier Helena Cortez-Pinto, president for UEG. "Våre helsesystemer og økonomier er allerede i en skjør tilstand, og det er behov for akutte tiltak for å håndtere disse byrdene gjennom offentlig utdanning, livsstilsjusteringer og forskning for å snu disse alarmerende trendene."
I følge rapporten, hvis for tidlig dødelighet relatert til fordøyelsessykdommer kunne reduseres med 25 % i de 31 europeiske landene (i 2019), vil de estimerte besparelsene ved å unngå produktivitetstap utgjøre €11,4 milliarder. Dette øker til 22,8 milliarder euro og 34,2 milliarder euro med kutt på henholdsvis 50 % og 75 %.
Byrden av fordøyelsessykdommer, målt ved funksjonshemmingsjusterte leveår (DALY), har en tendens til å være høyere i sentral- og østeuropeiske land enn i Vest- og Sør-Europa, spesielt kronisk leversykdom, pankreatitt, gastritt og tolvfingertarmbetennelse, samt vaskulær tarmsykdom og magesår.
Det er fortsatt store helseforskjeller over hele Europa, og gitt nye økonomiske utfordringer forventer vi at disse ulikhetene vil bli enda verre. Dessverre, til tross for deres betydelige utbredelse og globale innvirkning, forblir mange fordøyelsessykdommer dårlig forstått og får relativt lite politisk eller økonomisk oppmerksomhet."
Luigi Ricciardiello, leder av forskningskomiteen, United European Gastroenterology
UEG gjennomførte en lignende studie i 2014 som fremhevet lignende eksponeringer. Resultatene av denne siste LEL-studien, med begrensede forbedringer siden den gang, vil bidra til å akselerere fremgang i å redusere belastningen av fordøyelsessykdommer. Det vil også bidra til å identifisere prioriterte områder der forskning og investeringer er nødvendig over hele Europa og i individuelle land.
Tanith Rose, hovedetterforsker av UEG-oppdragsstudien, konkluderer: "Mangelen på fremgang de siste to tiårene med å redusere forekomsten av fordøyelsessykdommer fremhever behovet for større bruk av effektive forebyggingsstrategier. Sosiale og økonomiske faktorer bidrar til viktige forskjeller." byrden av de fleste fordøyelsessykdommer, og innsats for å redusere byrden som ikke tar hensyn til disse faktorene, vil sannsynligvis ha begrenset suksess."
Kilde:
United European Gastroenterology
.