Hvorfor oppstår matallergier?

Hvorfor oppstår matallergier?

"Ifølge en studie fra 2013 publisert av Centers for Disease Control and Prevention, økte matallergier hos barn med omtrent 50 % mellom 1997 og 2011." (FARE) Matallergier har alltid eksistert, men vi vet fortsatt ikke nøyaktig hvorfor de utvikler seg i kroppene våre. Det er mange teorier som ser ut til å være på rett vei for å finne en sann årsak til årsaken til allergi, men inntil da vil vi stole på alle ekspertuttalelser.

Immunsystemer beskytter kroppen vår ved å produsere spesielle proteiner kalt antistoffer som identifiserer potensielle trusler i kroppene våre. De signaliserer immunsystemet vårt til å frigjøre kjemikalier for å drepe disse truslene. En matallergi oppstår når immunsystemet overreagerer og feilidentifiserer proteiner i maten som en trussel, noe som indikerer frigjøring av kjemikalier som forårsaker matreaksjoner til å drepe dem. I de fleste matallergier gjenkjenner antistoffet immunglobulin E (IgE) proteiner i mat som en trussel. Det kan frigjøre mange skadelige kjemikalier, inkludert histamin. Histamin er en hovedårsak til mange symptomer på allergiske reaksjoner, som: B. Utvidelse av små blodårer, hevelse og rødhet i huden rundt, kløe og økt slimproduksjon i neseslimhinnen, som forårsaker kløe og svie. Det finnes også en annen type matallergi kalt "ikke-IgE-mediert matallergi" som er forårsaket av forskjellige celler i immunsystemet. Disse er vanligvis vanskeligere å oppdage fordi det ikke er noen tester for å bekrefte deres tilstedeværelse. Denne typen allergi påvirker vanligvis bare huden og fordøyelsessystemet. Dette kan føre til symptomer som halsbrann, fordøyelsesbesvær og eksem, selv om det også kan forårsake diaré og refluks hos babyer. Antistoffer er Y-formede proteinmolekyler som består av flere ulike regioner, som alle har viktige komponenter for å nøytralisere patogener, inkludert inntrengere som bakterier, virus, sopp, parasitter og giftstoffer. De er delt inn i to tunge proteinkjeder og to lette proteinkjeder. Disse kjedene er videre delt inn i tre seksjoner som vist på bildet: blå, grønn og oransje. Totalt omfatter proteinkjedene 12 domener.

De tunge proteinkjedene består av 2 konstante domener av CH1, CH2 og CH3 og variabel VH, mens de lette proteinkjedene består av 2 konstante domener av CL og variabel VL. Antigenbindingsstedet består av CDR-løkkene L1, L2 og L3 (komplementære bestemmende regioner) og løkkene H1, H2 og H3. Men hvordan virker antistoffer? Det er tre måter de fungerer på. De binder seg enten til patogenet for å forhindre at det skader andre friske celler, de stimulerer andre deler av immunsystemet, for eksempel komplementproteiner, til å ødelegge det, eller de merker patogener gjennom en prosess som kalles opsonisering, som lar andre immunceller identifisere og angripe det. Den første metoden kalles antigenbinding. Antistoffer har to antigenbindingssteder hvor de binder seg til antigener. Størrelsen og formen på de fingerlignende løkkene bestemmer hvilke patogener de kan holde på. Dette er nødvendig fordi under opsonisering... har begge membranene til fagocyttene som angriper patogenene en negativ ladning, så de frastøter hverandre naturlig. Når de fester seg, fester antistoffet også sin Fc-region, eller "hale", til fagocytten for å nøytralisere lasten, slik at fagocytten og patogenet kan være i umiddelbar nærhet til hverandre. En typisk måte patogener elimineres under opsonisering er fagocytose. Under fagocytose omgir hvite blodceller patogener og beveger seg deretter inn i sine egne membraner for å fullføre dem med enzymer. Problemet er at membranene til fagocytter og patogener begge er negativt ladet, noe som betyr at de frastøter hverandre. Antistoffet er også i stand til å stimulere fagocytten, noe som gjør den mer effektiv.

Inspirert av Abraham I Castro