Hva er kognitiv atferdsterapi?

Hva er kognitiv atferdsterapi?

Kognitiv atferdsterapi er en psykoterapeutisk tilnærming som har som mål å lære en person nye ferdigheter til å løse problemer knyttet til dysfunksjonelle følelser, atferd og kognisjon gjennom en målrettet, systematisk tilnærming. Denne tittelen brukes på mange måter for å skille adferdsterapi, kognitiv terapi og terapi basert på både atferdsterapi og kognitiv terapi. Det er empiriske bevis for at kognitiv atferdsterapi er svært effektiv i behandling av ulike lidelser, inkludert personlighet, angst, humør, spising, rusmisbruk og psykotiske lidelser. Behandling utføres ofte manuelt, da visse psykologiske bestillinger behandles med spesifikke teknologidrevne korte, direkte og tidsbegrensede behandlinger.

Kognitiv atferdsterapi kan brukes både med enkeltpersoner og i grupper. Teknikkene er ofte tilpasset for selvhjelpsøkter også. Det er opp til den enkelte kliniker eller forsker om han/hun er mer kognitivt orientert, mer atferdsorientert, eller en kombinasjon av begge, slik alle tre metodene brukes i dag. Kognitiv atferdsterapi oppsto fra en kombinasjon av atferdsterapi og kognitiv terapi. Disse to terapiene har mange forskjeller, men fant likheter ved å fokusere på "her og nå" og lindre symptomene.

Evaluering av kognitiv atferdsterapi har fått mange til å tro at den er mer effektiv enn psykodynamiske behandlinger og andre metoder. Storbritannia tar til orde for bruk av kognitiv atferdsterapi fremfor andre metoder for mange psykiske helseproblemer, inkludert posttraumatisk stresslidelse, tvangslidelse, bulimia nervosa, klinisk depresjon og kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalomyelitt. Forløperne til kognitiv atferdsterapi har sine røtter i forskjellige eldgamle filosofiske tradisjoner, spesielt stoisisme. De moderne røttene til CBT kan spores til utviklingen av atferdsterapi på 1920-tallet, utviklingen av kognitiv terapi på 1960-tallet, og den påfølgende sammenslåingen av de to terapiene. De første atferdsterapitilnærmingene ble publisert i 1924 av Mary Cover Jones, hvis arbeid omhandlet avlærende frykt hos barn.

De tidlige atferdstilnærmingene fungerte bra for mange nevrotiske lidelser, men ikke så mye for depresjon. Atferdsterapi mistet også popularitet på grunn av den "kognitive revolusjonen." Dette førte til slutt til at kognitiv terapi ble grunnlagt av Aaron T. Beck på 1960-tallet. Den første formen for kognitiv atferdsterapi ble utviklet av Arnold A. Lazarus fra slutten av 1950-tallet til 1970-tallet. På 1980- og 1990-tallet ble kognitiv og atferdsterapi kombinert gjennom arbeid av David M. Clark i Storbritannia og David H. Barlow i USA. Kognitiv atferdsterapi omfatter følgende systemer: kognitiv terapi, rasjonell emosjonell atferdsterapi og multimodal terapi. En av de største utfordringene er å definere nøyaktig hva kognitiv atferdsterapi er. De individuelle terapeutiske teknikkene varierer innenfor de ulike tilnærmingene til CBT avhengig av hvilken type problemer som behandles, men teknikkene fokuserer vanligvis på følgende:

• Führen eines Tagebuchs über wichtige Ereignisse und damit verbundene Gefühle, Gedanken und Verhaltensweisen.
• Hinterfragen und Testen von Erkenntnissen, Bewertungen, Annahmen und Überzeugungen, die möglicherweise unrealistisch und nicht hilfreich sind.
• Allmählich mit Aktivitäten konfrontiert werden, die möglicherweise vermieden wurden.
• Neue Verhaltens- und Reaktionsweisen ausprobieren.

I tillegg er distraksjonsteknikker, oppmerksomhet og avspenning også ofte brukt i kognitiv atferdsterapi. Humørstabiliserende medisiner kombineres også ofte med terapier for å behandle tilstander som bipolar lidelse. De britiske NHS NICE-retningslinjene anerkjenner bruken av kognitiv atferdsterapi i behandlingen av schizofreni i kombinasjon med medisiner og terapi. Kognitiv atferdsterapi tar vanligvis tid for pasienter å integrere den effektivt i livet. Det krever vanligvis konsentrert innsats for å erstatte en dysfunksjonell kognitiv-affektiv atferdsprosess eller vane med en mer rasjonell og adaptiv, selv mens man gjenkjenner når og hvor deres mentale prosesser går galt. Kognitiv atferdsterapi brukes i mange forskjellige situasjoner, inkludert følgende tilstander:

• Angststörungen (Zwangsstörung, soziale Phobie oder soziale Angst, generalisierte Angststörung)
• Stimmungsstörungen (klinische Depression, Major Depression, psychiatrische Symptome)
• Schlaflosigkeit (einschließlich wirksamer als das Medikament Zopiclon)
• Schwere psychische Störungen (Schizophrenie, bipolare Störung, schwere Depression)
• Kinder und Jugendliche (Symptome einer Major Depression, Angststörungen, Traumata und posttraumatischen Belastungsstörungen)
• Stottern (um ihnen zu helfen, Angst, Vermeidungsverhalten und negative Gedanken über sich selbst zu überwinden)

Kognitiv atferdsterapi innebærer å lære en person nye ferdigheter for å overvinne dysfunksjonelle følelser, atferd og kognisjoner gjennom en målrettet, systematisk tilnærming. Det er empiriske bevis for at kognitiv atferdsterapi er effektiv i behandling av mange lidelser, inkludert tvangslidelser, generalisert angstlidelse, alvorlig depressiv lidelse, schizofreni, angst og negative tanker om seg selv). Gitt den enorme suksessen som bruken av denne terapien har vist, er den nå et av de viktigste verktøyene forskere og terapeuter har for å behandle psykiske lidelser.

Inspirert av Gail Kirkpatrick