Triggerfinger rammer oftest pasienter med type 1 og type 2 diabetes

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Blokkede fingre, også kjent som triggerfingre, er mer vanlig hos diabetikere enn i befolkningen generelt. En studie fra Lunds universitet i Sverige viser at risikoen for å bli rammet øker ved høyt blodsukker. Studien ble publisert i Diabetes Care. Triggerfinger betyr at en eller flere fingre, ofte ringfingeren eller tommelen, kommer i en bøyd stilling som gjør det vanskelig å rette seg ut. Dette skyldes fortykkelsen av senene som bøyer fingeren og deres bindevevskjede, noe som resulterer i at fingeren festes i bøyd posisjon mot håndflaten. Det er en smertefull sykdom...

Blockierte Finger, auch Triggerfinger genannt, kommen bei Diabetikern häufiger vor als in der Allgemeinbevölkerung. Eine Studie der Universität Lund in Schweden zeigt, dass das Risiko, betroffen zu sein, bei hohem Blutzucker steigt. Die Studie wurde in Diabetes Care veröffentlicht. Der Triggerfinger bedeutet, dass ein oder mehrere Finger, oft der Ringfinger oder der Daumen, in eine gebogene Position geraten, die sich nur schwer strecken lässt. Dies liegt an der Verdickung der Sehnen, die den Finger beugen, und ihrer Bindegewebshülle, was dazu führt, dass der Finger in einer gebogenen Position zur Handfläche hin fixiert wird. Es handelt sich um eine schmerzhafte Erkrankung, …
Blokkede fingre, også kjent som triggerfingre, er mer vanlig hos diabetikere enn i befolkningen generelt. En studie fra Lunds universitet i Sverige viser at risikoen for å bli rammet øker ved høyt blodsukker. Studien ble publisert i Diabetes Care. Triggerfinger betyr at en eller flere fingre, ofte ringfingeren eller tommelen, kommer i en bøyd stilling som gjør det vanskelig å rette seg ut. Dette skyldes fortykkelsen av senene som bøyer fingeren og deres bindevevskjede, noe som resulterer i at fingeren festes i bøyd posisjon mot håndflaten. Det er en smertefull sykdom...

Triggerfinger rammer oftest pasienter med type 1 og type 2 diabetes

Blokkede fingre, også kjent som triggerfingre, er mer vanlig hos diabetikere enn i befolkningen generelt. En studie fra Lunds universitet i Sverige viser at risikoen for å bli rammet øker ved høyt blodsukker. Studien ble publisert i Diabetes Care.

Triggerfinger betyr at en eller flere fingre, ofte ringfingeren eller tommelen, kommer i en bøyd stilling som gjør det vanskelig å rette seg ut. Dette skyldes fortykkelsen av senene som bøyer fingeren og deres bindevevskjede, noe som resulterer i at fingeren festes i bøyd posisjon mot håndflaten. Det er en smertefull tilstand som ofte kan behandles med kortisoninjeksjoner, men som noen ganger krever kirurgi.

I håndkirurgisk klinikk har vi lenge merket at personer med diabetes, både type 1 og type 2, oftere rammes av pekefingeren. Over 20 prosent av de som trenger kirurgi for denne tilstanden er pasienter som har eller vil utvikle diabetes.

Mattias Rydberg, doktorgradsstudent ved Lunds universitet, assistentlege ved Skånes universitetssykehus og førsteforfatter av studien

For å undersøke om høyt blodsukker (blodsukkerdysregulering) øker risikoen for pekefinger, har forskerne undersøkt to registre: Skåneregionens Helsedatabase, som inneholder alle diagnoser, og det svenske nasjonale diabetesregisteret. Mellom 1 og 1,5 prosent av befolkningen er rammet av pekefinger, men diagnosen stilles hos 10 til 15 prosent av diabetikere, og fenomenet er mest vanlig i gruppen med type 1-diabetes.

Den nylig publiserte studien bekrefter at blodsukkernivået er en avgjørende faktor for økt risiko for pekefingersykdom. Høyt blodsukker økte risikoen for å utvikle pekefingersykdom hos både menn og kvinner i type 1 diabetes og type 2 diabetes gruppene. Blodsukker måles i HbA1C, også kjent som langtidsblodsukker, og er under 48 når det reguleres. Gruppen menn med dårligst regulert blodsukker (HbA1C > 64) hadde opptil fem ganger større sannsynlighet for å bli påvirket enn menn med godt regulert (HbA1 < 48) blodsukker.

– Vi kan imidlertid ikke si med sikkerhet om en av gruppene bruker medisinsk behandling oftere enn andre, noe som kan være en faktor som kan påvirke resultatene, sier Mattias Rydberg.

Mekanismen eller mekanismene bak den økte risikoen er ukjente, men det er teorier om at høyt blodsukker gjør både bøyesenene og deres bindevevsskjeder tykkere, noe som får dem til å låse seg lettere. Det var tidligere kjent at personer med uregulert blodsukker var mer utsatt for klemte nerver i hendene.

"Det er viktig å bevisstgjøre komplikasjonene til diabetes og deres utvikling for å oppdage dem tidlig, noe som gir mulighet for raskere behandling og dermed et bedre resultat. I tillegg til nervekompresjon og triggerfinger kan det også være en sammenheng med." Fortykning av bindevevet i håndflaten (Dupuytrens kontraktur), nedsatt leddbevegelse og risiko for leddgikt i bunnen av tommelen. Mekanismene bak disse komplikasjonene er sannsynligvis forskjellige ved diabetes. Resultatene av denne studien er interessante, "Vi kan vise at blodsukkerdysregulering er relatert til utviklingen av pekefingeren," sier Lars B. Dahlin, professor ved Lunds universitet og overlege i håndkirurgi ved Skåne universitetssykehus.

Neste steg i forskningen vil være å finne ut hvor effektiv operasjonen er hos pasienter med diabetes påvirket av en pekefinger.

"I vår erfaring i klinikken går operasjonen bra og det er få komplikasjoner, men det tar litt lengre tid for pasienter med type 1 og type 2 diabetes å gjenvinne full bevegelse og funksjon. Vi ønsker å undersøke denne hypotesen videre. En annen interessant idé." Målet er å finne ut om pekefingeren kan være et varselsignal for diabetes type 2. – Det er langt fra alle som rammes av en pekefinger som lider av diabetes, men det ville vært interessant å se om vi ved hjelp av moderne registre kan identifisere de som er i risikosonen for å utvikle diabetes, avslutter Mattias Rydberg.

Kilde:

Lunds universitet

Referanse:

Rydberg, M., et al. (2022) Høye HbA1c-nivåer er assosiert med triggerfingerutvikling ved diabetes type 1 og type 2: En observasjonsregisterbasert studie fra Sverige. Diabetes behandling. doi.org/10.2337/dc22-0829.

.