Autisme og sosial interaksjon

Autisme og sosial interaksjon

Et ofte beskrevet trekk ved autisme er en mulig svekkelse i sosial interaksjon. Imidlertid er foreldre noen ganger forvirret over viktigheten av at et barn har sosial interaksjon med jevnaldrende. Som skolepsykolog har jeg sett mange scenarier av hvordan foreldre tolker sosial interaksjon i forhold til autisme.

Søskensamspill

Foreldre beskriver ofte et barn som å ha mye interaksjon med en bror eller søster. Dette er imidlertid begrenset fordi søsken kan være overkompenserende for barnet de kjenner så godt. Søsknene gir ofte leken eller gjenstanden før barnet i det hele tatt må spørre. I andre tilfeller kan søsken gi et gråtende barn maten hans eller hennes uten behov for noen form for sosial kommunikasjon. Et søsken kan også være aggressivt hvis de tar barnets leketøy og stikker av før barnet med mulig autisme i det hele tatt kan reagere. Et søsken kan begynne å snakke og svare for barnet, noe som ikke letter barnets sosiale interaksjon. Foreldre bør om mulig prøve å tilby et bredt spekter av lekeopplevelser utover søskenlek.

Samspill mellom eldre barn

Foreldre beskriver noen ganger at et barn bare vil leke med eldre barn. Problemene oppstår hos barn med autisme når det eldre barnet setter i gang flere lekeopplevelser og sosialt samspill. Det eldste barnet kan sette opp "lekeskole" ved å organisere materiellet, undervise i leksjonene, dele ut papirene og gi sosial ros. Det lille barnet kan imidlertid bare reagere på lekeopplevelsene eller ikke. Barnet med autisme får kanskje ikke nok lekeopplevelser og muligheter til å sette i gang sosial interaksjon.

Samspill med voksne

Jeg hørte en gang en forelder beskrive sosial interaksjon for et barn med autisme, og all interaksjonen som ble beskrevet var med voksne. Jada, jeg har sett dette mange ganger med et eneste barn i samhandling med mamma, pappa og en besteforeldre. Men jeg har også hørt om for mye interaksjon med voksne terapeuter. Jeg hørte en forelder foreslå at hun ikke ønsket et førskoleprogram for barnet fordi barnet ville gå glipp av all terapi. Et barn med autisme kan få individuell terapi med en voksen fysioterapeut, en voksen ergoterapeut, en voksen logoped og en voksen atferdsterapeut. Problemet med denne tilnærmingen er at barnet kun samhandler sosialt og kommuniserer med voksne og går glipp av de viktige sosiale ferdighetene som kan læres av jevnaldrende.

Måter å forbedre sosial interaksjon med jevnaldrende

– Vurder aldersbaserte leirer og fritidssenterklasser der barnet kan lære nye ting og delta i morsomme læringsaktiviteter fra jevnaldrende i nærheten av hans eller hennes alder.

– La barnet utforske interaktive leksjoner undervist av voksne, men hvor barnet har praktisk erfaring med jevnaldrende. Svømme- eller dansetimer gir en fin introduksjon for små barn til å lære nye ferdigheter og observere og samhandle med jevnaldrende som lærer de samme nye ferdighetene.

-Klubb eller sosial gruppeinteraksjon kan gi små barn mange opplevelser på samme alder. Barn som går på ulike klubber kan se andre barn vise og demonstrere bruken av gjenstander. Andre små barn kan bringe en gjenstand til et lite barn med autisme og vente på svar. Et barn vil kanskje peke ut noe i rommet som et annet barn i leke- eller gruppeområdet kan se på eller reagere på.

-Til slutt, foreldre bør ikke glemme viktigheten av å gi små barn med autisme sunne sosiale interaksjonsopplevelser. Enhver sosial interaksjonsmulighet som gir barnet tid til autisme for å forbedre kommunikasjonen med andre og samhandling i et sosialt miljø kan være positivt og givende for barnet å lære nye sosiale ferdigheter.

Inspirert av Susan Louise Peterson