Great Gatsby-setting som en forløper til den store depresjonen

Great Gatsby-setting som en forløper til den store depresjonen

F.Scott Fitzgeralds The Great Gatsby kan sees på som en slags forløper til den store depresjonen. Historien om mobilitet oppover i Midtvesten, ulovlige pengeinnsamlinger, bortkastede fester og økonomiske klasseskiller kaster romanen ut som en kritisk studie av rikdommen og overskuddet som i stor grad definerte 1920-tallet før det beryktede børskrakket. For det meste blir Fitzgeralds roman undervist til videregående skoleelever i forbindelse med eller som en introduksjon til 1920-tallet og den eventuelle store depresjonen, USAs største økonomiske katastrofe og sannsynligvis temaet AP Macroeconomics.

Karakteren Jay Gatsby kan sees på som et forventet symbol på overskuddet som preget tiden før depresjonen. Men når vi møter tittelkarakteren, Gatsby - støvemakeren Gatz, som bygger et ulovlig bootlegging-imperium for å vinne tilbake sin sanne kjærlighet, den høyklassen men gifte Daisy - har han allerede vært død en stund. Forteller Nick Carraways mål med å fortelle denne historien er fremfor alt å formane det høye samfunnet for dets kalde grusomhet og gruble over ulempene ved den mytiske amerikanske drømmen – alt fortalt gjennom en obduksjon fra de siste ukene før Gatsbys død. Gatsby, med sin uhemmede rikdom og forsøk på sosial fremgang, har blitt vår tragiske helt fra 1920-tallets oppblomstring og til slutt avbrudd.

Vi kan se denne ideen i Fitzgeralds kritiske konstruksjon av Great Gatsby-settingen. I de velstående «West Egg» og «East Egg» – det er Long Island og New York City for deg – kommer vi som lesere inn i et sosialt miljø karakterisert som velstående, utdannet, sosialt eksklusivt og restriktivt. Karakterene tør ikke omgås andre som er sosialt under dem, spesielt på geografiske steder. Faktisk er sosial status alt, og denne statusen er vanligvis knyttet til en persons økonomiske verdi. Men selv da, som tilfellet er med Gatsby, er ikke en persons sosiale status like høyt verdsatt når det handler om penger og overdådige fester. Til tross for sine store penger, bor Gatsby i det mindre prestisjetunge West Egg, noe som betyr at han ikke helt har hevet seg til nivået til sin kjærlighet Daisy, en avstand symbolsk og geografisk representert i det spente vannet mellom deres respektive hjem. Romanen er besatt av slike rigide klasseskiller og manglende evne til de fleste i romanen til å oppnå et nivå av likhet med den høyere klassen, noe som gjør 1920-tallets Amerika nesten som et føydalt Europa. Uansett hvor mange fargede skjorter, champagnedrevne fester eller fancy, menneskedrepende biler han hadde, kunne han aldri bli lik Daisy i hennes øyne, selv med overskuddet hans. Hans død er også i stor grad symbolsk. Den velstående Gatsby blir til slutt myrdet av en bilmekaniker mens han sitter tilbakelent i sitt personlige basseng. Denne hendelsen, tolket etter depresjonen, antyder klasseutjevning.

Faktisk ble status quo avbildet i denne romanen effektivt avsluttet med angrepet av den store depresjonen. Å lese The Great Gatsby i dag med etterpåklokskap og kunnskap om at verdens økonomier fire år etter publiseringen ville implodere, ville absolutt påvirke lesernes tolkninger. Hvis Fitzgerald hadde vært økonom, ville den store depresjonen kanskje aldri ha skjedd. Han så ut til å vite hva slags ruin ekstravagansen som Gatsby legemliggjorde, var på vei mot. The Great Gatsby blir derfor denne truende boken med upåklagelig framsyn, og kritiserer ikke bare det lagdelte samfunnet før depresjonen, men argumenterer også på sin egen måte for den typen likhet eller lik status som depresjonen til slutt bringer, om enn destruktivt.

Inspirert av Paul Thomson