Suche
Mein Konto
En lesbisk NHS-leder har fått beskjed om ikke å kaste bort tid på å søke på en seniorstilling i en kontroversiell NHS-trust som tilbyr kjønnsskifteoperasjoner til 10-åringer på grunn av deres syn på sex.
Kate Grimes, som tidligere drev Kingston Hospital i London, spurte om en topp psykisk helserolle ved Tavistock og Portman NHS Trust.
Grimes er åpent lesbisk og ble rangert som en av de 25 beste LHBT-rollemodellene av NHS i 2014.
Men hun ble bedt om ikke å bry seg med å søke på rollen etter at hun fortalte dem at hun tror det bare er to kjønn og at "kjønnet er uforanderlig".
Hun har også tidligere offentlig kritisert transrettighetsgrupper og støtter LGB-alliansen – en veldedig organisasjon grunnlagt for å motsette seg LHBT-rettighetsorganisasjonen Stonewalls retningslinjer for transpersoner.
Tavistock er beryktet for sin klinikk som kan henvise barn til pubertetsblokkere. Den rekrutterte ekstern ekspertise etter å ha blitt ansett som "utilstrekkelig" av inspektører i fjor.
Det ble brakt for retten i fjor av eks-pasienten Keira Bell (24), som går av med pensjon etter å ha angret på hormonmedisinen som 16-åring.
Og det ble også gjort av den tidligere ansatte Dr. David Bell, en konsulent i psykiater, kritisert fordi han mente at alle jenter som ikke likte "rosa sløyfer og dukker" må være transpersoner.
Kate Grimes, som drev Kingston Hospital i London, ble fortalt av en ekstern rekrutterer om ikke å kaste bort tid på å søke på en ledende stilling ved Tavistock og Portman NHS Trust på grunn av hennes kjønnskritiske synspunkter
Tavistock og Portman NHS Trust i London er beryktet for å være den eneste trusten som tilbyr pubertetsblokkere til tenåringer
Etter å ha bestemt seg for ikke å fortsette med søknaden, skrev Grimes et brev til helsesekretær Sajid Javid og ba ham om å gripe inn og starte en gjennomgang av prosessene.
E-poster viser at Dr. Melanie West, en rekrutterer hos Gatenby Sanderson, fortalte Grimes at hun nesten helt sikkert ikke ville bli vurdert for rollen på grunn av hennes synspunkter.
Dr. West sa: "Jeg må si at ditt syn på at sex er uforanderlig ikke er et syn som trusten ønsker at sine ikke-ledere skal ha, og derfor vil jeg ikke anbefale deg å kaste bort tid på å sende en forespørsel om det."
"Det vil være et av spørsmålene jeg stiller kandidatene i det første intervjuet."
Grimes sa at hun var "absolutt overrasket" over svaret.
Peter Daly, arbeidsadvokat i Doyle Clayton, sa at det å ekskludere mennesker på grunn av kjønnskritiske synspunkter utgjør samme nivå av diskriminering i lovens øyne som å gjøre det på grunn av rase, kjønn eller seksualitet.
I et brev til helsesekretæren sa Grimes at trusten hadde "kompoundert sine regjeringssvikt - og brutt loven - ved å nekte å intervjue noen som mener biologisk sex ikke kan endres".
sa hun The Daily Telegraph: «Det er fullt mulig å støtte og ta vare på barn med kjønnsdysfori uten å tro at det bokstavelig talt er mulig å endre biologisk kjønn.
"Et grunnleggende prinsipp for god helsehjelp er faktisk at personlig tro ikke forstyrrer omsorgen som gis."
Grimes har tidligere uttalt seg mot pro-transgrupper inkludert Stonewall, veldedighetsorganisasjonen for LHBT-rettigheter.
Hun anklaget NHS for å sette pasienter i fare ved å melde seg på veldedighetsorganisasjonens kontroversielle Diversity Champions-program, som siden har blitt forlatt av Cabinet Office, House of Lords og BBC.
Mer enn 90 helseorganisasjoner antas å være medlemmer av veldedighetens kontroversielle ordning, inkludert Department of Health, NHS England og en rekke sykehustruster.
Grimes anklaget Stonewall for å "undergrave" NHSs evne til å holde pasienter trygge, "undertrykke" ytringsfriheten og skape en "fryktkultur" blant noen NHS-ansatte.
Og hun advarte om at noen råd risikerte å «åpne opp NHS-organisasjoner for rettssaker og skade på omdømme».
Grimes husket hvordan hun mottok støtende meldinger da hun kom ut som lesbisk på slutten av 1980-tallet, hennes stolthet over å lede en av landets ledende HIV/AIDS-tjenester og hennes takknemlighet for Stonewalls kampanje for større likestilling.
Imidlertid sa hun at veldedighetsorganisasjonens nylige lobbyvirksomhet i transspørsmål kulminerer i den "falske forestillingen" om at en mann som identifiserer seg som en kvinne har lovlig tilgang til kun kvinner.
Som et resultat, la hun til, har kvinnelige pasienter ikke lenger tilgang til enkjønnsboliger på avdelinger og bad.
En talsperson for Tavistock og Portman sa: «Vi overholder likestillingslover og NHS beste praksis ved rekruttering.
"Vi tar gjerne imot søknader fra alle kvalifiserte kandidater, inkludert om de oppfyller NHS-omfattende kriteriet om å fremme og respektere likhet, mangfold og inkludering.
"Hvis en søker oppfyller de grunnleggende kriteriene for en stilling og også forteller oss at de har en funksjonshemming, vil de automatisk bli tilbudt et intervju."
Hvorfor tillot NHS meg å endre kjønn? Keira Bell deler historien sin i håp om at den «tjener som en advarsel til andre».
IT-ingeniøren Miss Bell er avbildet utenfor Royal Courts of Justice i London
Keira fortalte Daily Mail hva som skjedde med henne for å fremheve situasjonen hennes og tjene som en advarsel til andre.
Keira ble oppvokst i Hertfordshire med to yngre søstre av sin enslige mor da foreldrene ble skilt. Faren hennes, som tjenestegjorde i det amerikanske militæret i Storbritannia og siden har bosatt seg her, bodde noen mil unna.
Hun var alltid en guttebarn, sa hun. Hun likte ikke å ha på seg skjørt og husker levende to anledninger da familien hennes tvang henne til å gå ut i kjole.
Hun sa til Daily Mail: "Da jeg var 14 ble jeg spurt om et spørsmål av min mor om å være en slik gutt. Hun spurte meg om jeg var lesbisk, så jeg sa nei. Hun spurte meg om jeg ville bli gutt, og jeg sa nei også."
Men spørsmålet fikk Keira til å tenke at hun kanskje var det som den gang ble kalt transseksuell og nå er kjent som transkjønnet.
"Jeg hatet ideen," forteller hun meg. "Ønsket om å skifte kjønn var ikke så glorifisert som det er nå. Det var fortsatt relativt ukjent. Men ideen ble liggende i hodet mitt og den ble ikke borte."
Keiras reise til den invasive behandlingen hun klandrer for å ha ødelagt livet hennes begynte etter at hun stadig begynte å hoppe over skolen. Hun insisterte på å ha på seg bukser – de fleste elevene der valgte skjørt – og hadde sjelden venner av begge kjønn.
Da hun gjentatte ganger nektet å komme til timen på grunn av mobbing, ble hun henvist til terapeut.
Hun fortalte ham om tankene sine om å ville bli gutt.
Snart ble hun henvist til sin lokale lege som igjen sendte henne til Child and Adolescent Mental Health Service (CAMHS) i nærheten av hjemmet hennes. Derfra ble hun behandlet på Tavistock fordi hun trodde hun var født i feil kropp.
Keira hadde kommet i puberteten og mensen hadde startet. "Tavistock ga meg hormonblokkere for å stoppe min kvinnelige utvikling. Det var som å skru av en kran," sa hun.
"Jeg hadde symptomer som ligner på overgangsalder, når en kvinnes hormoner faller. Jeg hadde hetetokter, jeg hadde vanskelig for å sove, sexlysten forsvant. Jeg fikk kalsiumtabletter fordi beinene mine ble svekket."
Keira hevdet at hun ikke ble advart av Tavistock-terapeuter om de forferdelige symptomene som lå foran.
Brystene hennes, bundet sammen med et skjerf hun kjøpte på en transpersoners nettside, forsvant ikke umiddelbart. "Jeg var i midten av ingensteds," sa hun.
Men tilbake dro hun til Tavistock hvor det ble utført tester for å se om hun var klar for neste trinn av behandlingen etter nesten et år på blokkere.
Noen måneder senere la hun merke til de første tynne hårene som vokste på haken hennes. Endelig skjedde det noe. Keira var glad.
Hun ble henvist til Gender Identity Clinic i Vest-London, som behandler voksne som planlegger å gjennomgå kjønnsskifteoperasjoner.
Etter å ha mottatt to ekspertuttalelser der, ble hun innlagt på et sykehus i Brighton, East Sussex, i en alder av 20 for en dobbel mastektomi.
Hun hadde nå fullskjegg, sexlysten var tilbake og stemmen var dyp.
Etter at brystene ble fjernet begynte hun å tvile på å bli gutt.
Til tross for hennes tvil fortsatte hun. Hun endret navn og kjønn på førerkortet og fødselsattesten og kalte seg Quincy (etter musikeren Quincy Jones) fordi hun likte lyden av det. Hun endret også navn via skjøteundersøkelse og mottok et sertifikat for kjønnsgodkjenning fra myndighetene, noe som offisielt gjorde henne til en mann.
Hun fikk sin siste testosteronsprøyte i januar i fjor, kort tid etter 22-årsdagen.
Men etter år med å pumpe hormoner inn i kroppen din, er ikke klokken så lett å skru tilbake. Det er sant at mensen kom tilbake og hun fikk sakte tilbake en mer feminin figur rundt hoftene. Skjegget hennes vokser fortsatt.
"Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å se ut som en kvinne igjen," sa hun. "Jeg føler meg som et forsøkskanin i Tavistock, og jeg tror ikke noen vet hva som vil skje med kroppen min i fremtiden."
Selv spørsmålet om hun kan få barn er tvilsomt.
Hun har begynt å kjøpe dameklær og bruke dametoaletter igjen, men sa: "Jeg bekymrer meg hver gang kvinner tror jeg er en mann. Jeg blir nervøs. Jeg har kort hår, men jeg lar det vokse ut, og kanskje det vil gjøre en forskjell."
Ved lov er hun en mann, og hun møter det byråkratiske marerittet med å endre offisielle papirer tilbake for å si at hun er kvinne.