England står overfor pågående alkoholdødsfall

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Vedvarende høyere alkoholrelaterte dødsfall i England siden pandemien rammet i 2020 er en "akutt krise", ifølge en ny studie ledet av forskere ved UCL og University of Sheffield. For studien, publisert i Lancet Public Health, analyserte forskere Office for National Statistics (ONS) dødstall utelukkende fra alkohol i England. De fant at dødsratene var stabile mellom 2009 og 2019, men falt med en...

England står overfor pågående alkoholdødsfall

Vedvarende høyere alkoholrelaterte dødsfall i England siden pandemien rammet i 2020 er en "akutt krise", ifølge en ny studie ledet av forskere ved UCL og University of Sheffield.

For studien, publisert iLancet Public HealthForskere analyserte Office for National Statistics (ONS) dødstall utelukkende fra alkohol i England. De fant at dødsratene var stabile mellom 2009 og 2019, men økte med en femtedel i 2020, som økte med ytterligere 13,5 % mellom 2020 og 2022.

Teamet estimerte at 3 911 flere mennesker hadde dødd bare på grunn av alkohol i England mellom 2020 og 2022 enn hvis pre-pandemiske trender hadde fortsatt.

De største økningene var blant gruppene som mest sannsynlig ble rammet før pandemien – menn, mennesker fra utsatte områder og de i alderen 50 til 69. Hovedårsaken, fant forskerne, var en kraftig økning i leverskader forårsaket av alkohol. Dødsfall av akutte årsaker som alkoholforgiftning økte også.

De siste ONS-tallene fra 2023, selv om de ikke er analysert i den nye studien, viser at alkoholdødsfall i England fortsetter å stige til 8.274.

Ledende forfatter Dr. Melissa Oldham, fra UCL Institute of Epidemiology & Health Care, sa: "Den kraftige økningen i alkoholrelaterte dødsfall under pandemien var ikke et blinkskudd. Den høyere frekvensen har vedvart og blir verre for hvert år.

"Dette er en akutt krise og det er behov for akutte tiltak for å forhindre ytterligere unngåelige dødsfall. Dette inkluderer betydelige investeringer i helsetjenester for bedre å oppdage og behandle leversykdom, samt retningslinjer for å redusere alkoholforbruket over hele befolkningen, slik som minimumspriser og reklamerestriksjoner."

Seniorforfatter professor Colin Angus, fra University of Sheffield's School of Medicine and Population Health, sa: "Økningen i alkoholrelaterte dødsfall befester eksisterende helseforskjeller, med store absolutte økninger blant menn og mennesker fra utsatte områder. Menn, akkurat som før pandemien, har dobbelt så stor sannsynlighet for å dø av alkoholrelaterte dødsfall i alkoholrelaterte områder.

I papiret sa forskere at økningen i dødsfall ved leversykdom delvis kan forklares med en økning i drikking blant tyngre drikkere og hyppigere overstadig drikking, samt redusert tilgang til helsetjenester under pandemien og redusert behandlingssøk. Under pandemien og nedstengningene ser det ikke ut til at økt drikking har kommet tilbake til nivået før pandemien, noe som delvis kan forklare den fortsatte økningen i alkoholspesifikke dødsfall hvert år.

De sa at fedme kan være en faktor, ettersom økt alkoholforbruk under den pandemiske nedstengningen kan ha blitt ledsaget av vektøkning og en mer stillesittende livsstil, og fedme øker risikoen for alkoholrelatert død for leversykdom. Covid-19 kan også ha innflytelse, ettersom påvisning av skrumplever (arrdannelse i leveren) har vært assosiert med en to til tre ganger risiko for død fra Covid-19-infeksjon, sa forskerne.

Medforfatteren Dr. Gautam Mehta, fra UCL Department of Medicine, sa: "Betydende ulikheter i leveringen av leveromsorg i England. Gjennomsnittsalderen for dødsfall fra leversykdom er ni år lavere i de mest utsatte delene av landet. er et presserende behov."

Vedvarende høyere alkoholforbruk siden pandemien har blitt rapportert i Tyskland, Estland, Latvia, Bulgaria, Australia og USA.

Forskerne la til at det var uklart hvorfor endringer i alkoholforbruket vedvarte tidlig i pandemien, da dagliglivet hadde gått tilbake til pre-pandemiske rutiner for folk flest.

Dette kan være at vanene som ble dannet under lockdownen var vanskelige å bryte. De antydet at det kunne være knyttet til levekostnadskrisen i England så vel som dårligere mental helse, med høyere mentale helserater rapportert i England mellom 2020 og 2022.

Studien brukte ONS-definisjonen av alkoholdødsfall som årsaken registrert på dødsattesten som utelukkende tilskrives alkohol. Dette ekskluderer dødsfall delvis forårsaket av alkohol, for eksempel alkoholrelaterte kreftformer eller trafikkulykker.

Forskerne mottok midler fra Society for the Study of Addiction, Cancer Research i Storbritannia og National Institute for Health Research.

Dr. Katherine Severi, administrerende direktør ved Institute for Alcohol Studies, sa:"Det er sjokkerende å se at nesten 4000 mennesker i England har dødd av alkohol enn forventet siden pandemien, og antallet fortsetter å stige.

"Vi har visst i årevis at endringer i drikkevaner har økt under nedstengninger. Denne studien fremhever virkningen på forverrede helseulikheter over hele England.

"Regjeringen har gjort ulikheter til en av sine helseprioriteringer. Det er ingen måte å gjøre dette på uten å innføre en omfattende alkoholstrategi som takler billig, overtilgjengelig og aggressivt markedsført alkohol."

Fem år etter starten av pandemien ser vi fortsatt de ødeleggende konsekvensene av økt alkoholforbruk. Drikketrender har ikke gått tilbake til pre-pandemiske nivåer, og de siste dataene bekrefter at alkoholrelaterte dødsfall fortsatt er rekordhøye – og de som allerede var i størst risiko var de hardest rammet.

Alarmerende nok fortsetter byrden av alkoholskader å falle uforholdsmessig på de mest vanskeligstilte samfunnene, noe som forsterker eksisterende helseulikheter. Regjeringen må handle raskt for å innføre evidensbasert politikk som minimum enhetspriser for å redusere alkoholskader og redde liv. "

Professor Sir Ian Gilmore, styreleder, Alcohol Health Alliance


Kilder:

Journal reference:

Oldham, M.,et al.(2025). Trender i alkoholspesifikke dødsfall i England, 2001–22: en observasjonsstudie. The Lancet Public Health. doi.org/10.1016/S2468-2667(25)00047-7.