Fange den sanne betydningen av kvalitet i helsevesenet

Fange den sanne betydningen av kvalitet i helsevesenet

Forskning viser at til tross for hyppige vurderinger er mye ukjent om kvaliteten på lokale helse- og omsorgstjenester.

Alle ønsker kvalitetshelsetjenester, men hva er egentlig kvalitet og hvordan måler man det?

Har det med ventetiden på hjemmetjenesten å gjøre? Eller hvor mange sykehjemsbeboere hadde legetilsyn det siste året? Eller om medisinlistene nylig er sjekket?

– Dette er viktige aspekter, som alle er verdt å følge med på. Problemet er at kvaliteten ikke uten videre kan reduseres til en kvantifiserbar verdi, sier Randi Olsson Haave, adjunkt og doktorgradskandidat ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Gjøvik.

"Se meg som en person"

Haave er i ferd med å fullføre en doktorgrad om kvalitet i kommunale helse- og omsorgstjenester i Norge og metodene som brukes for overvåking.

"Det som skiller seg spesielt ut i min forskning er hvor mye som blir sett på og behandlet som å påvirke en persons opplevelse av kvalitet," forklarte hun.

Eller som en sykehjemsbeboer sa det i et av Haaves forskningsintervjuer:

"Vær så snill, kjæledyr [omsorgsperson] kommer stresset inn, det gjør meg ti ganger mer stresset. Jeg kjenner umiddelbart at oksygeninntaket mitt faller. Det er noe med en person som ser deg, energien de gir deg. Det betyr så mye når du har pusteproblemer som meg."

Haave forklarer at mange av brukerne og beboerne hun intervjuet understreket viktigheten av mellommenneskelige relasjoner.

"Det kan være ansatte som var flinke til å få oppmerksomheten deres og skape gode øyeblikk, eller ansatte som var åpne og forståelsesfulle. Disse øyeblikkene hjalp dem til å føle seg trygge og takle hverdagen," sa forskeren.

En innbygger i Haave ble grunnlagt med en type medisin:

"Det er noen [omsorgspersoner] her som er som solstråler. Det er som om du får en magisk pille hver gang de går gjennom døren."

Mye er ukjent om kvalitet

Utgangspunktet for Haaves forskning er at mye er ukjent om kvaliteten på samfunnets helse- og omsorgstjenester. Dette til tross for at kommunene har vært pålagt å rapportere årlig til nasjonale myndigheter på 32 ulike kvalitetsindikatorer i over ti år.

– På den ene siden er det bred enighet om at vi trenger gode måter å overvåke kvaliteten på helsetjenestene på. På den andre siden er spørsmålet hvordan man best kan gjøre det, sa Haave.

Kvalitetsindikatorer brukes i dag. Ifølge Helsedirektoratet er en kvalitetsindikator en indirekte måling, en pekepinn som sier noe om kvaliteten på området som måles.

– Et eksempel på kvalitetsindikatorer i urbane helse- og omsorgstjenester kan være tiden som går fra beslutning om hjemmetjenesten til brukerne mottar tjenesten, forklarte Haave.

Fortsatt mye usikkerhet

Haave forklarer at kvalitetsindikatorer er ment å bidra til åpenhet om kvaliteten på tjenestene som tilbys.

– Resultatene skal gi myndigheter grunnlag for prioritering og skal fungere som et utgangspunkt for forbedringsarbeid både nasjonalt og lokalt. De skal også gi innbyggere, brukere og pårørende informasjon om kvaliteten på tjenestene, sier Haave.

- Det er fortsatt mye usikkerhet rundt resultatene både på lokalt og nasjonalt nivå på dette tidspunktet. Dette skyldes en kombinasjon av kommunesammenslåinger og ulik registreringspraksis, sier Haave.

Som nevnt fremhever Haaves forskning også et gap mellom kvalitetsindikatorer knyttet til helsetjenester og de som beskriver de som mottar omsorg som god omsorg.

Beboere, brukere og pårørende skal bli hørt

Alt for lite er kjent om hvordan de som mottar pleie og behandling får detErfaringhenne, sier Haave.

- Ingen av kvalitetsindikatorene som brukes i dag måler opplevelsen eller tilfredsheten med omsorgen som gis. Kommunene trenger å samle denne kunnskapen ved å spørre innbyggere, brukere og deres pårørende, sier Haave.

Dessverre viser det seg at det kan gå mange år mellom hver gang samfunn samler inn denne typen tilbakemeldinger, og når de gjør det, er det ofte gjennom spørreskjemaer som skal sendes inn enten per post eller elektronisk.

"Det er mange mennesker som rett og slett ikke kan gjøre dette. Mange trenger hjelp til å svare på disse spørreskjemaene, og som et resultat er svarprosenten lav," sa Haave.

Hun mener Norge i større grad må bruke andre metoder for å dokumentere kvaliteten på kommunale helse- og omsorgstjenester.

Større fokus på de faktiske opplevelsene av omsorg

Selv om metodene som brukes for å overvåke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene har problematiske blindsoner, tror ikke Haave løsningen er å bli kvitt dem.

Sykepleierne og helsepersonellet jeg intervjuet ønsker at vi skal fortsette å bruke kvalitetsindikatorer. De sier at indikatorene gir dem viktige rammer og mål. Men de understreker også at indikatorene gir et tilstrekkelig nøyaktig bilde av kvaliteten på tjenestene de leverer, sa Haave.

Din anbefaling er derfor klar:

"Det må settes mer fokus på det indikatorene i dag ikke måler, nemlig selve opplevelsen av behandling og omsorg. For å få til dette må vi også utvikle og bruke andre metoder for å dokumentere kvalitet."

Kilder: