Studien finner forskjeller i barnefødsel mellom rase/etniske grupper på tvers av utdanningsnivåer

Studien finner forskjeller i barnefødsel mellom rase/etniske grupper på tvers av utdanningsnivåer

Høyskoleutdannede svarte kvinner i USA føder færre barn enn sine hvite og latinamerikanske kolleger, ifølge en ny studie medforfatter av Yale-sosiolog Emma Zang.

Studien, publisert i tidsskriftet Population Studies, undersøker samspillet mellom rase, etnisitet og utdanning for å forme fruktbarhetsnivået til amerikanske kvinner født mellom 1960 og 1980. Hun viste også at svarte og latinamerikanske kvinner uten høyskoleutdanning eller mindre enn videregående utdanning har flere fødsler enn tilsvarende utdannede hvite kvinner. Blant høyskoleutdannede hadde latinamerikanske kvinner den høyeste fruktbarheten sammenlignet med høyskoleutdannede svarte og hvite kvinner.

"Konvensjonell visdom hevder at rasemessige eller etniske ulikheter i fruktbarhet forsvinner når kvinner i minoritetsgrupper når tilsvarende utdanningsnivåer og sosioøkonomisk status som hvite kvinner, men vi finner at det oppstår hull på alle utdanningsnivåer," sa Zang, assisterende professor i sosiologi ved Yale Department of Humanities og hovedforfatter av studien. «Generelt har høyt utdannede kvinner færre barn enn mindre utdannede kvinner, men det forklarer ikke forskjellene vi fant blant høyskoleutdannede kvinner.

"Våre resultater fremhever behovet for å undersøke forskjeller i barnefødsel blant både sosioøkonomisk begunstigede kvinner og de med færre økonomiske ressurser."

I motsetning til tidligere forskning på rase og fruktbarhet i USA, som typisk har fokusert utelukkende på svarte og hvite kvinner, inkluderte denne nye studien latinamerikanske kvinner, som representerer en etnisk gruppe som utgjør minst 19 % av den amerikanske befolkningen, ifølge Census Bureau.

For forskningen, Zang og medforfattere Chloe Sariego, en Ph.D. kandidat ved Institutt for sosiologi, og Anirudh Krishnan fra Abdul Latif Jameel Poverty Action Lab analyserte fire bølger av longitudinelle data fra National Survey of Family Growth (NSFG) fra 2006 til 2017 med et nasjonalt representativt utvalg på 11 117 kvinner. De beregnet gjennomsnittlig antall barn som kvinner av hver rase/etnisk gruppe og utdanningsnivå ville ha i løpet av deres reproduktive år. I tillegg analyserte de andelen kvinner fra hver gruppe som fødte ett, to eller tre barn.

Samlet sett fant de at kvinner med høyskolegrader har færre barn enn kvinner uten høyskolegrader, uavhengig av rase og etnisk gruppe. Forskjellen i fruktbarhet mellom svarte og hvite høyskoleutdannede kvinner skyldes i stor grad den lavere andelen svarte mødre som føder et barn nummer to, fant studien. En høy andel av begge gruppene har ett barn, men andelen høyskoleutdannede svarte mødre som fikk barn nummer to var mer enn 10 prosentpoeng lavere enn hvite mødre, viste studien. Omtrent 80 % av hvite kvinner med høyskoleutdanning fikk et barn nummer to, mens færre enn 70 % av tilsvarende utdannede svarte kvinner fikk et barn nummer to.

En mulig forklaring på lavere fruktbarhet blant høyskoleutdannede svarte kvinner er at de utsatte å få sitt første barn så lenge at de manglet tid til å få flere barn i løpet av deres reproduktive år. Studien fant imidlertid lite bevis for at tidspunktet for når kvinner bestemmer seg for å få barn forårsaker forskjeller mellom rase/etniske grupper på tvers av utdanningsnivåer.

Tidligere studier har antydet mulige årsaker til at svarte og latinamerikanske kvinner uten høyskolegrader har høyere fruktbarhet enn sine hvite kolleger, sa Zang. For eksempel kan religiøs tro og mangel på tilgang til helseforsikring påvirke hvordan mindre utdannede svarte og latinamerikanske kvinner bruker prevensjonsmidler. På grunn av strukturell rasisme er det også mer sannsynlig at svarte og latinamerikanske kvinner uten høyskolegrader opplever forhold og økonomisk ustabilitet enn sine hvite kolleger, forklarte hun.

Den nye studien reiser flere spørsmål om raseforskjeller i fruktbarhet blant høyskoleutdannede kvinner som må undersøkes videre, sa Zang.

Er forskjellene i fruktbarhet et resultat av at høyt utdannede svarte og latinamerikanske kvinner er mer oppmerksomme på den høyere risikoen for graviditetsrelaterte komplikasjoner i deres rasegrupper, som spontanabort, spedbarnsdødelighet og mødredødelighet? Er de resultatet av at høyskoleutdannede svarte og latinamerikanske kvinner oftere må navigere i områder, inkludert hvitdominerte arbeidsplasser, enn mindre utdannede svarte og latinamerikanske kvinner, noe som gjør dem på vakt mot å bekrefte stereotypen om at de er svært fruktbare? Eksisterer de fordi høyskoleutdannede svarte og latinamerikanske kvinner som ønsket et andre barn ble forhindret fra å få et på grunn av helseproblemer forårsaket av kronisk langvarig stress relatert til rasisme?

Emma Zang, sosiolog fra Yale

Studiens resultater viser at sammenlignet med hvite barn, er en større andel svarte og i mindre grad latinamerikanske barn født av mødre med mindre utdanning og en mindre andel blir født av mødre med høyskolegrader, sa Zang.

"Høyt utdannede mødre har en tendens til å ha mer ressurser for å støtte barnas utvikling og deres sjanser for å lykkes i livet," sa hun. "Det betyr at svarte og latinamerikanske barn blir uforholdsmessig født inn i familier med færre ressurser sammenlignet med hvite barn, noe som kan forverre inntekt og helseulikhet i neste generasjon."

Kilde:

Yale University

.