Innsikt i barns aksept for spiselige insekter

Innsikt i barns aksept for spiselige insekter

En fersk studie om akseptabiliteten av insektmat, publisert i Mat og kvalitetspreferanse fant ut at visse typer insektprodukter var mer populære blant danske barn.

Lernen: Akzeptanz von Insektennahrung bei dänischen Kindern: Auswirkungen der Bereitstellung von Informationen, Nahrungsneophobie, Ekelempfindlichkeit und Arten auf die Bereitschaft, es zu versuchen. Bildnachweis: Charoen Krung Photography/Shutterstock

bakgrunn

Den økende etterspørselen etter animalsk protein har flyttet fokus til alternative proteinkilder i tillegg til konvensjonelt animalsk kjøtt. Insekter har blitt brukt som matkilde siden antikken. Spiselige insekter er gode proteinkilder og fungerer som et alternativ til tradisjonelt kjøtt. Avsky og nyfobi regnes som de viktigste barrierene for introduksjon av nyere matvarer.

Faktorer som påvirker aksept av insektmat inkluderer vilje til å spise, matneofobi, avsky, følsomhet, tidligere eksponering, sensoriske egenskaper til maten og presentasjon av insektbaserte produkter. Matavsky kan være relatert til patogenunngåelsesegenskaper, kulturspesifikke eller vilkårlige. Opplevd kulturell uspislighet er også en spenstig barriere for aksept av ny mat.

Flertallet av insekter anses som uspiselige. Likevel kan den økende debatten om uholdbarheten til tradisjonelle proteinkilder gi rom for å introdusere insektbasert mat i det vestlige kostholdet. Fordelene inkluderer miljøvern og bærekraft.

Studien

Denne studien ble utført på barn og undersøkte effekten av å undervise i tre typer informasjon: smak, helse og bærekraftsfordeler av insektbasert mat på viljen til å spise insektbasert mat.

Studien hadde også som mål å bestemme forholdet mellom mat-neofobi, avsky og insektarters egenskaper på insektmataksept og å bestemme hvilke insektbaserte mattyper som var mest ønskelige. Studien inkluderte 181 elever i alderen 9 til 13 år fra danske skoler.

Det innebar å sende en nettbasert spørreundersøkelse og forelesning for studenter til lærere på forhånd. Undersøkelsen besto av tre deler - et spørreskjema før eksponering, spørreskjema under eksponering og et spørreskjema etter eksponering.

Resultater

Av de 181 innsendte spørreskjemaene ble 26 diskvalifisert. De deltakende elevene kom fra seks danske skoler. Av deltakerne ble 62 introdusert for smaken av de nye matvarene, 71 ble informert om helsegevinstene og 48 gjennomgikk bærekraftintervensjonen.

Alle unntatt to deltakere var klar over insektbasert mat; 49,7 % hadde til og med smakt insekter. Flertallet viste moderat interesse for å prøve insektbasert mat før og etter intervensjonen. Begge gruppene inkluderte gutter og jenter i identiske proporsjoner.

Effekt av inngrepene

De fleste deltakerne uttrykte bekymring for bruken av sirisser i mat. Når det gjelder bøffelorm, viste intervensjonsgruppene forskjeller når det gjelder oppdrett som husdyr. Mens flertallet enten var nøytrale (på grensen til negative) til bruk av bøffelorm i mat.

Totalt sett så bærekraftsintervensjonen ut til å oppnå de høyeste skårene for å fremstille bøffelormer som akseptable for husdyr, mens helseintervensjonen oppnådde de laveste skårene. Smaksinngrepet førte imidlertid ikke til noen vesentlig uenighet. I tillegg ble melorm vurdert høyere på begge målene.

Effekt av neofobi

I følge Food Neophobia Test Tool (FNTT) har gutter vist seg å være mer neofile sammenlignet med jenter. FNTT så ikke ut til å variere mellom populasjoner eller intervensjonsgrupper; vis, barn fra forskjellige skoler eller klasser. Det var imidlertid en sterk negativ korrelasjon av FNTT-skåre med WTT før og etter intervensjonen.

Effekt av avsky følsomhet

Deltakernes Food Disgust Scale (FDS) viste at deltakerne hadde høyere avskyfølsomhet. FDS var ikke forskjellig etter kjønn og det var heller ikke forskjeller mellom intervensjonsgruppene. Videre var FDS ikke korrelert med KTT.

Korrelasjonen mellom FDS og FNTT var ubetydelig. Bildet av hele cricketen fikk en lavere hedonisk vurdering enn bøffelormen. Cookies fikk en overnøytral hedonisk vurdering, mens proteinbarer, knekkebrød, burgere og chips laget av cricketmel ikke gjorde det. Falafel fikk den laveste vurderingen, og hele sirisser fikk den nest laveste vurderingen.

Spesielt ble 43 barn klassifisert som neofile; 89 ble funnet å være nøytrale og 47 ble diagnostisert som neofobe. Den neofobe kategorien hadde en betydelig innvirkning på hedonisk respons, som hadde lavere hedoniske vurderinger enn det neofile segmentet.

Deltakernes oppfattede egnethet av insekter som matingredienser - insekter i informasjonskapsler - fikk høyere vurderinger, etterfulgt av chips og burgere som inneholder insekter. Disse tre kategoriene ble vurdert over nøytrale når det gjelder egnethet som mat. På den annen side ble proteinbarer, falafel, knekkebrød og sjokoladebarer med insektingredienser vurdert under nøytral, med falafel som fikk den laveste vurderingen.

Konklusjon

Resultatene ga forbrukerinnsikt om spiselige insekter blant barn. I gjennomsnitt var danske barn ikke bekymret for å prøve insektbasert mat. I tillegg kan det å øke barnas bevissthet om fordelene med insektbasert mat øke deres vilje til å prøve dem.

Referanse:

• Erhard, A. et al. (2022) „Akzeptanz von Insektennahrung bei dänischen Kindern: Auswirkungen der Bereitstellung von Informationen, Nahrungsneophobie, Ekelempfindlichkeit und Arten auf die Bereitschaft, es zu versuchen“, Lebensmittelqualität und -präferenz, p. 104713. doi: 10.1016/j.foodqual.2022.104713. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0950329322001884

.