En lang periode i barnepass i tidlig barndom forårsaker ikke atferdsproblemer, ifølge studien

En lang periode i barnepass i tidlig barndom forårsaker ikke atferdsproblemer, ifølge studien

Tidligere forskning tyder på at lange perioder i barnehagen korrelerer med høye nivåer av atferdsproblemer hos små barn. Gyldigheten av dette arbeidet har imidlertid vært kontroversielt og dets relevans utenfor USA har blitt stilt spørsmål ved.

Ny forskning brukte longitudinelle databaser fra Tyskland, Nederland, Norge, Canada og USA for å bedre forstå om tid i barnehagen skader barn. Studien ble publisert i Child Development av forskere fra Boston College, Universitetet i Oslo, University of Minnesota, German Youth Institute, German Institute for International Pedagogical Research, University of North Carolina at Chapel Hill, University of Utrecht, University of Montreal, University of Bordeaux og Norsk senter for atferdsutvikling.

"Dette er den første studien om dette emnet som samler analyser av data fra flere land med forskjellige sosiopolitiske kontekster og lar oss adressere bekymringer om generaliserbarhet og reproduserbarhet i litteraturen," forklarer hovedforfatter Catalina Rey-Guerra, meddirektør for Fundación Apapacho og stipendiat ved Institute of Early Childhood Policy ved Boston College. "Testing og forskning fant nesten ingen bevis for at langvarig tid i barnehagemiljøer forårsaker atferdsproblemer hos små barn. Resultatene er betryggende for foreldre hvis barn tilbringer tid i barnehagemiljøer mens de jobber."

Ved å bruke data samlet inn fra 1993 til 2012, undersøkte forskerne om endringer innen barn i senterbasert omsorg forutså endringer i eksternaliserende problemer som krangling, biting eller slåssing hos 10 105 småbarn og førskolebarn (49 % kvinner). Data ble analysert på tvers av syv studier, inkludert Tyskland, Nederland, Norge, to fra Canada og to fra USA. Land er forskjellige i deres respektive sosiale retningslinjer for familiepermisjon og offentlig tilbud og regulering av tidlig barneomsorg og utdanning (f.eks. innmelding til institusjonsomsorg og fødselspermisjon varierer fra land til land). Rase/etnisitetsdata ble samlet inn bare i USA (57 % og 80 % hvite; 42 % og 13 % afroamerikanere; 1,2 % og 5 % latinx).

Der det var tilgjengelig ble informasjon fra lærers rapporter om eksterne problemer brukt, ellers ble foreldrerapporter brukt. Rapporter fra lærere og/eller foreldre varierte på tvers av land og inkluderte vurderinger av atferd som «slår, biter, sparker andre barn» og «slåser mer», «slåser eller mobber andre barn» og «kan være ondskapsfull mot andre», «rastløs og kan ikke sitte stille» og «barnet slåss mye». I de fleste studier ble omsorgsmengden målt ved antall timer per uke som barn tilbrakte i senterbasert omsorg, unntatt andre former for omsorg (som hjemmehjelp fra en forelder, gruppeomsorg fra en slektning eller en ikke-slektning) rapportert av primæromsorgspersonen (oftest mødre) på hvert tidspunkt.

På tvers av en rekke statistiske tester og syv datasett fra fem land, fant forskere nesten ingen bevis for at lange perioder i barnehagen forårsaker atferdsproblemer hos små barn. Videre, til tross for betydelige sosioøkonomiske forskjeller i hvert av de syv utvalgene, viste studiene ingen bevis for at sammenhengen mellom boligomsorg og eksternaliserende problemer varierte som en funksjon av familiens inntekt eller foreldrenes utdanning.

Forfatterne erkjenner flere begrensninger i sin forskning. Forskningen undersøkte kun kortsiktige effekter, så de er ikke i stand til å undersøke om langsiktige skader kan oppstå fra senterbasert omsorg. Utvalgene i den nåværende studien var dessuten ikke nasjonalt representative, selv om de representerte forskjellige populasjoner på tvers av fordelingen av sosioøkonomisk status.

Ytterligere forskning er nødvendig for å undersøke om disse resultatene kan generaliseres til barn som lever i sosiopolitiske kontekster som skiller seg fra de i høyinntektsland. Forskere var ikke i stand til å undersøke hva som ville ha skjedd hvis barna i studiene ikke hadde kommet inn i senterbasert omsorg og barn fra vanskeligstilte bakgrunner (dvs. arbeidsledige foreldre, lavinntektshusholdninger og enslige forsørgere) hadde vært overrepresentert blant de som aldri kom inn i senterbasert omsorg. Derfor er en ekstra grad av forsiktighet berettiget når man generaliserer resultatene av den nåværende studien til disse barna.

Å forstå om tid i tidlig barneomsorg skader barn og hvor omfattende slik skade kan være, er avgjørende for å lede global sosial og økonomisk politikk. Sunn økonomi er avhengig av at småbarnsforeldre deltar i arbeidsstyrken på måter som sikrer sunn utvikling for barna deres og fremtidens økonomi. "I lys av dette bør fortsatt forskning på praksis og retningslinjer som sikrer at omsorg for småbarn fremmer velvære for barn og familier fortsatt være en internasjonal prioritet."

Catalina Rey-Guerra, hovedforfatter og meddirektør for studien, Fundación Apapacho

Kilde:

Selskap for forskning i barns utvikling

Referanse:

Rey-Guerra, C., et al. (2022) Gir flere timer i boligomsorgen flere eksternaliserende problemer? En tverrnasjonal replikasjonsstudie. utvikling av barnet. doi.org/10.1111/cdev.13871.

.