Eksperter analyserer sammenhengen mellom kjønnsdysfori-relatert diagnostisk koding og suicidalitet

Eksperter analyserer sammenhengen mellom kjønnsdysfori-relatert diagnostisk koding og suicidalitet

I følge en studie publisert i The Lancet Child & Adolescent Health, blant innlagte unge mennesker i USA i 2019, ble 66 % av de med kjønnsdysfori innlagt for selvmordsforsøk eller selvskading, sammenlignet med 5 % uten kjønnsdysfori.

Studien undersøkte over 2 millioner tilfeller av unge mennesker (6 til 20 år) som ble innlagt på sykehus av en eller annen grunn, og fant ut hvor mange av disse sykehusinnleggelsene som var relatert til selvmord eller selvskadingsforsøk, for de med og for de uten en kjønnsdysforidiagnose. Forfatterne understreker at unge mennesker som har vært innlagt på sykehus sannsynligvis har høyere risiko for selvmordstanker og selvskading enn unge mennesker generelt.

Transkjønnede og ikke-binære ungdommer opplever diskriminering, som har vært knyttet til selvmordstanker eller -forsøk og selvskading i tidligere studier som undersøkte polikliniske pasienter, men eksisterende bevis på hvor mange som ender opp på sykehus er begrenset. Denne studien er den første som bruker en stor nasjonalt representativ døgndatabase for å forstå sammenhengen mellom kjønnsdysfori og selvmordsforsøk og selvskading.

Dessverre bekrefter vår studie eksisterende bevis på at selvmord og selvskadingsforsøk er mer vanlig blant transkjønnede eller ikke-binære unge mennesker. For å hjelpe denne sårbare gruppen og forhindre negative konsekvenser, må vi redusere diskrimineringen. Som helsepersonell har vi en unik mulighet til å gjøre dette ved å gi mer kjønnspassende omsorg til disse barna når de er innlagt på sykehus. Dette inkluderer å henvende seg til pasienter med deres bekreftende navn og pronomen, knytte dem til kjønnsbekreftende medisinske og sosiale støttetjenester, og implementere målrettede etterverntilbud for selvskading.»

Dr. Nadir Yehya, barnesykehuset i Philadelphia

Studien brukte den nasjonalt representative Kids' Inpatient Database (KID) i de siste to tilgjengelige årene, 2016 og 2019. Den inkluderte 80 % av alle pediatriske utskrivninger i USA, som representerte over 3 millioner pasienter i begge årene. For å identifisere transkjønn eller ikke-binær ungdom, så forfatterne etter pasienter som hadde blitt diagnostisert med kjønnsdysfori eller en annen merkelapp som refererte til kjønnsdysfori. De estimerte deretter antall barn innlagt på sykehus for selvmordsforsøk, selvskading og en kombinasjon av selvmordsforsøk og selvskading, og sammenlignet andelene blant unge med og uten kjønnsdysfori. I tillegg undersøkte de forskjeller i utbredelsen av kjønnsdysfori etter visse egenskaper, inkludert rase, type helseforsikring og medianinntekt i pasientens bostedsområde.

Både i 2016 (36 % vs. 5 %) og 2019 (55 % vs. 4 %) hadde unge mennesker innlagt på sykehus med kjønnsdysfori en høyere forekomst av selvmordsforsøk enn de uten kjønnsdysfori. Tilsvarende var forekomsten av selvskading blant innlagte unge mennesker med kjønnsdysfori høyere i begge årene (13 % mot 1 % i 2016 og 15 % mot 1 % i 2019).

Ser vi på de to sammen, var det fire til fem ganger større sannsynlighet for at unge mennesker med kjønnsdysfori ville selvskading eller forsøke selvmord på sykehus enn unge mennesker uten kjønnsdysfori. I 2016 opplevde 41 % av ungdommene innlagt på sykehus med kjønnsdysfori selvmordsforsøk eller selvskading, sammenlignet med 6 % uten; I 2019 steg dette til 66 %, opp fra 5 %. Se tabell 1 for antall personer.

Selv om den samlede andelen unge mennesker med kjønnsdysfori forble lav, økte den betydelig fra 2016 (0,16 %) til 2019 (0,48 %). Forfatterne sier at dette sannsynligvis skyldes økende samfunnsforståelse og aksept for ulike kjønnsidentiteter, samt økt tilgang til kjønnsbekreftende medisinske og psykiske helsetjenester.

Unge mennesker som var svarte, latinamerikanske, latino eller andre etniske og rasemessige minoriteter, hadde offentlig forsikring eller kom fra lavinntektshusholdninger, hadde mindre sannsynlighet for å bli diagnostisert med kjønnsdysfori. Forfatterne sier at dette ikke nødvendigvis betyr at kjønnsdysfori er mindre vanlig blant disse gruppene. Dette kan reflektere ulikheter i tilgang til kjønnsbekreftende omsorg eller økt diskriminering i visse settinger, noe som gjør at unge mennesker fra økonomisk vanskeligstilte eller etnisk minoritetsbakgrunn mindre sannsynlig blir diagnostisert.

De med en kjønnsdysfori-diagnose var også mindre sannsynlig å være fra det sørlige USA eller fra landlige sykehus. Forfatterne sier at disse regionale forskjellene vekker bekymring for økte nivåer av diskriminering innenfor og utenfor helsevesenet på visse steder, noe som kan hindre unge mennesker i å identifisere seg selv. Det kan også bety at helsepersonell i sykehus i sør eller på landet er dårligere rustet til å gi kjønnsbekreftende omsorg. Dette fremhever innflytelsen som kultur og politikk på regionalt og statlig nivå kan ha for å bestemme helseutfall.

Forfatterne påpeker noen begrensninger for studien deres. Den var avhengig av formelle diagnoser av kjønnsdysfori for å identifisere transkjønnede og ikke-binære ungdommer, noe som kan ha påvirket estimatene på forskjellige måter. For eksempel opplever ikke alle transkjønnede og ikke-binære unge mennesker kjønnsdysfori, noe som kan ha ført til en undervurdering av størrelsen på denne gruppen. I tillegg kan det hende at enkelte transkjønnede og ikke-binære ungdommer ikke får en formell diagnose av kjønnsdysfori på grunn av manglende tilgang til en leverandør som ville stille diagnosen. Ikke desto mindre sier forfatterne at dette var den mest effektive måten å identifisere transpersoner og ikke-binære ungdommer ved å bruke dette store nasjonale datasettet, og understreker at resultatene deres stemmer overens med tidligere rapporterte høye forekomster av selvmordstanker blant transkjønnede og ikke-binære unge mennesker.

Kilde:

Lansetten

Referanse:

Mitchell, H.K., et al. (2022) Prevalens av kjønnsdysfori og suicidalitet og selvskading i en nasjonal database over amerikanske pediatriske innlagte pasienter: en populasjonsbasert, seriell, tverrsnittsstudie. The Lancet Child and Youth Health. doi.org/10.1016/S2352-4642(22)00280-2.

.