Ifølge studien får svenske menn og kvinner med høyere inntekt flere barn

Ifølge studien får svenske menn og kvinner med høyere inntekt flere barn

I motsetning til hva mange tror, ​​får svenske menn og kvinner med høyere inntekt flere barn, viser en ny studie fra Stockholms universitet. Dette mønsteret er spesielt tydelig blant menn og øker over tid: jo mer penger, jo flere barn. Men etter fire barn endrer ting seg.

I motsetning til tidligere studier der forskere undersøkte folks inntekt på bestemte tidspunkt i livet, så studien på hvor mye folk tjente i løpet av livet ved å analysere førti år med svenske inntektsdata for hver fødselskohort. For menn født etter 1940 er det en klar sammenheng mellom høy kumulativ inntekt og flere barn.

"De aller rikeste mennene har flest barn og dette mønsteret har økt over tid. Jo høyere inntekt, jo flere barn. Menn med svært lav inntekt har stadig større sannsynlighet for å ikke få barn i det hele tatt," sier forsker Martin Kolk i demografi ved Institutt for demografi ved Stockholms universitet, Sosiologisk institutt, og forfatter av studien som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Population Studies.

– Det er ikke slik at de rikeste har mange barn, men oftere har de to, tre eller fire barn enn de lavest inntektene, sier Martin Kolk.

For kvinner har mønsteret endret seg betydelig over tid. Blant kvinner født på 1940- og 1950-tallet viser studien at de med lavere inntekt får flest barn. Så snur trenden – for senere årskull er mønsteret mer likt menn. Blant kvinner født på 1960- og 1970-tallet får de med høyere inntekt flere barn, selv om de med aller høyest inntekt ikke får flest barn. Menn og kvinner med fem eller flere barn har lavere inntekt enn personer med to eller tre barn, men høyere inntekt enn barnløse menn og kvinner. Funnene står i kontrast til mange andre høyinntektsland på 1900- og 2000-tallet, der forskere har vist at det å få mange barn var mer vanlig blant menn og kvinner med lavere inntekt.

Martin Kolk trekker frem sosiale endringer i arbeidslivet og svensk familiepolitikk som hovedårsakene til at kvinner ikke lenger trenger å velge mellom å få barn og en karriere.

"Det du ser er en transformasjon fra et samfunn der kvinner til en viss grad måtte velge mellom en karriere eller barn, til et samfunn der de ikke lenger trenger å ta disse avgjørelsene. Tidligere hadde kvinner med lavere inntekt flere barn, mens kvinner som hadde karrierer hadde færre barn. Kvinner med svært lav inntekt den gang var ofte husmødre, men de kan fortsatt ha høy inntekt i husholdningen til en mann."

Mange lavinntektstakere har ingen barn i det hele tatt

E-bok antistoffer

Sammenstilling av de beste intervjuene, artikler og nyheter fra det siste året. Last ned en gratis kopi

Martin Kolk viser at mønsteret for både menn og kvinner i stor grad er drevet av at individer med svært lav inntekt i Sverige ofte ikke har barn i det hele tatt, et mønster som har forsterket seg over tid. Studien viser tydelig at økonomiske faktorer påvirker fødselen.

- Det er dyrt å ha mange barn – du trenger større bolig, større bil og så videre. Staten kan bidra til å dekke noen av kostnadene, men med høyere boligpriser og andre endringer i samfunnet bidrar høy inntekt til å ha råd til mange barn. I dag er det stadig flere kvinner og menn med lavere inntekt i Sverige som velger å ikke få barn, sier Martin Kolk.

Han påpeker at moderne svensk familiepolitikk i økende grad ikke klarer å gi den støtten som er nødvendig for at alle, uavhengig av inntekt, skal kunne stifte familie.

Et mål med svensk familiepolitikk var å støtte folk økonomisk til å få barn. Når man ser de økende sosioøkonomiske forskjellene i barnefødsel, ser ikke dagens familiepolitikk lenger ut til å kunne gjøre dette i samme grad som den en gang gjorde. Barnefødsel ser ut til å ha blitt mer polarisert. Dette er en sosial endring som ikke bør neglisjeres.»

Martin Kolk, forsker, Stockholms universitet

Fakta: Hvordan studien ble gjennomført

I studien har forskeren sett på folks livsinntekt og inntekt fra 20 til 60 år for alle menn og kvinner født i Sverige i 1940, 1950, 1960 og 1970. For å måle ulike aspekter ved inntekt, har forskeren undersøkt både disponibel inntekt, det vil si hva som er igjen av inntekt etter skatter er trukket fra, så vel som foreldreinntekt fra forsikring, samt annen forsikring, samt overføring av foreldre. kumulativ inntekt. For å undersøke individers inntekt gjennom hele livet, ble kun de som er født i Sverige inkludert.

For å måle inntekt og fødsler brukte forskeren svenske skatteregistre og flergenerasjonsregisteret, som inneholder data om antall biologiske barn.

Kilde:

Stockholms universitet

Referanse:

Kolk, M., et al. (2022) Forholdet mellom livstids kumulativ inntekt og fødsel blant svenske menn og kvinner født mellom 1940 og 1970. Befolkningsstudier. doi.org/10.1080/00324728.2022.2134578.

.