Feil i helsevesenet: Hver femte behandling medfører risiko

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Ifølge årlig statistikk fra Legetjenesten døde 74 pasienter i 2022 på grunn av behandlingsfeil. Eksperter krever obligatorisk rapportering.

74 Patienten starben 2022 laut Jahresstatistik des Medizinischen Dienstes an Behandlungsfehlern. Experten fordern eine Meldepflicht.
Ifølge årlig statistikk fra Legetjenesten døde 74 pasienter i 2022 på grunn av behandlingsfeil. Eksperter krever obligatorisk rapportering.

Feil i helsevesenet: Hver femte behandling medfører risiko

I Tyskland er det alarmerende rapporter om sikkerheten ved medisinske behandlinger. På et arrangement i Berlin presenterte Legevesenet sin årlige statistikk for 2023, som viser at 75 pasienter døde i fjor som følge av alvorlige behandlingsfeil. Disse feilbehandlingene, klassifisert som "aldri hendelser", er alvorlige medisinske feil som eksperter sier aldri bør forekomme. Eksempler på slike feil inkluderer å blande sammen pasienter eller å administrere medisiner feil.

Helsemyndighetene registrerte rundt 150 av disse alvorlige hendelsene i fjor. Dette er en del av et større problem i helsevesenet. I 2022 var det fortsatt 84 dødsfall på grunn av medisinske feil, noe som understreker at situasjonen haster.

Prosedyrer for rapportering og offentliggjøring

Administrerende direktør i Legetjenesten, Stefan Gronemeyer, etterlyser et obligatorisk rapporteringssystem for slike hendelser, da det i dag ikke finnes noen standardisert prosedyre. Dagens prosess er rudimentær: Pasienter som mener de har gjort en feil må kontakte helseforsikringsselskapet sitt, som deretter gir legetjenesten i oppdrag å granske saken. Det er den eneste måten hendelsene kommer inn i statistikken. Dette fører til at mange tilfeller av medisinske feil ikke blir registrert.

Statistisk sett satte eksperter i gang etterforskning i nesten 12 500 saker i 2023. I 71,1 prosent av sakene kunne det imidlertid ikke påvises feil oppførsel fra det medisinske personalet. Men i rundt 21,5 prosent av tilfellene, som tilsvarer 2 679 behandlingsfeil, fikk pasientene påviselig skade. Disse tallene er alarmerende, spesielt siden de nesten ikke har endret seg over lang tid.

Konsekvenser av behandlingsfeil

Virkningen av slike feil kan være ødeleggende. Mens skaden i de fleste tilfeller (65,5 prosent) bare er midlertidig, lider rundt 29,7 prosent av de berørte pasientene med varige funksjonsnedsettelser. Legetjenesten fant at 180 av de feilrelaterte varige skadene i fjor ble klassifisert som alvorlige, noe som betyr at pasienter for eksempel er pleietrengende, blinde eller lammet. Eksperter anslår at unngåelig skade oppstår i én prosent av alle døgnbehandlinger, med rundt 17 000 unngåelige dødsfall på tyske sykehus som antas hvert år.

Et annet bekymringsfullt aspekt er det urapporterte antallet medisinske feil, som sannsynligvis er mye høyere enn registrert. For å lære av disse hendelsene og unngå feil, etterlyser Legetjenesten systematisk overvåking og et pseudonymt rapporteringskrav.

Kritikken av dagens feilhåndteringskultur i det tyske helsevesenet blir stadig sterkere. Eugen Brysch, styret i den tyske pasientbeskyttelsesstiftelsen, sa at pasienter i Tyskland ofte blir liggende i stikken. Den nødvendige feilkulturen finner ikke sted, noe som fører til mangelfull behandling av hendelsene.

Imidlertid har den føderale regjeringen ennå ikke svart bærekraftig på økende krav om et motgangsfond. Brysch understreket at det er uakseptabelt at skadelidte ofte må vente i årevis på erstatning. Det føderale helsedepartementet uttalte at behandlingsfeil i klinikker og praksis allerede må være lovlig registrert, men mange spørsmål forblir fortsatt ubesvart om hvordan et eventuelt vanskelighetsfond kan utformes.

En oppfordring til å forbedre pasientsikkerheten

Rapportene om medisinske feil i Tyskland kaster et presserende lys over behovet for reformer i helsevesenet. Mens systemet for håndtering av medisinske feil eksisterer, er det tydelig at forbedringer i åpenhet og feilhåndtering er nødvendig for å sikre større pasientsikkerhet. Det gjenstår å håpe at det gjennom mer intensive diskusjoner og tiltak snart vil skje positive endringer som vil styrke pasientenes tillit til legehjelpen.

I helsevesenet representerer behandlingsfeil et alvorlig problem som ikke bare påvirker pasientenes tillit til medisinske fasiliteter, men også har betydelige økonomiske konsekvenser. En fersk studie viser at behandling av komplikasjoner forårsaket av medisinske feil gir ekstra kostnader til helsevesenet. Disse kan komme fra utgifter til oppfølgingstiltak, rehabilitering og eventuell forlenget liggetid.

I følge en studie fra 2020 av Bertelsmann-stiftelsen beløper de estimerte kostnadene for unngåelige behandlingsfeil på tyske sykehus til flere milliarder euro årlig. Et betydelig antall pasienter – rundt 12 000 til 15 000 – blir skadet hvert år på grunn av behandlingsfeil. Registrering og systematisk analyse av disse feilene kan bidra til å forbedre den generelle kvaliteten på medisinsk behandling i Tyskland.

Forbedring av sikkerhetskulturen i helsevesenet

For å unngå medisinske feil er det behov for å forbedre sikkerhetskulturen i medisinske fasiliteter over hele verden. I mange land, som USA og Storbritannia, er det allerede etablert rapporterings- og feilhåndteringssystemer som tar sikte på å lære av feil og unngå dem i fremtiden. Implementeringen av slike systemer kan bidra til å redusere antallet "aldri-hendelser" betydelig i Tyskland.

Selv om det føderale helsedepartementet har lagt vekt på at feilrapporteringssystemer må implementeres, lever den praktiske implementeringen ofte ikke opp til forventningene. Eksperter som Gronemeyer og Brysch etterlyser derfor ikke bare bedre dokumentasjon, men også opplæring av medisinsk personell og en mer åpen feilkultur for å fremme tillit til behandlingen.

Lovforslag og reformer

Lovgivere er under press for å innføre konkrete reformer for å redusere medisinske feil. Andre europeiske land, som Nederland, har allerede innført lovgivning som krever omfattende feilrapportering og analyse. Dette regelverket har ført til en betydelig reduksjon i feilprosenten der.

For å oppnå en slik fremgang i Tyskland er det nødvendig å gjennomgå de eksisterende strukturene og tilpasse dem om nødvendig. Press fra pasientorganisasjoner og helsepersonell kan føre til at raskere tiltak for å bedre pasientsikkerheten kommer på det politiske bordet.

Samlet sett viser den pågående diskusjonen om behandlingsfeil hvor viktig det er å ta dette temaet på alvor og bringe det inn i den bredere samfunnsdebatten. Dette er den eneste måten å gjenopprette og styrke pasientenes tillit til medisinsk behandling på lang sikt.