Nøkkelen til å stoppe Alzheimers kan ligge i tarmen din – IKKE hjernen din, sier nå eksperter

Nøkkelen til å stoppe demens kan ligge i tarmen snarere enn hjernen, tyder ny forskning.

Tiår med studier fra hele verden som koster milliarder av pund har så langt ikke klart å finne en måte å takle den minneplynvende sykdommen.

Men tarmen "representerer et alternativt mål som kan være lettere å påvirke med medisiner eller kostholdsendringer," sier eksperter.

En serie eksperimenter som knytter tarmen til utviklingen av Alzheimers sykdom skal presenteres på en medisinsk konferanse i dag.

Det vil bli vist hvordan mikrobiomene – bakteriesamfunnet i tarmen – til pasienter med denne sykdommen kan skille seg massivt fra de uten lidelsen.

En annen studie fant at gnagere gitt fekal transplantasjon direkte fra Alzheimers pasienter presterte dårligere på hukommelsestester.

En tredje studie fant at hjernestamceller behandlet med blod fra pasienter med tilstanden var dårligere i stand til å vokse nye nerveceller.

Teoretisk sett påvirker pasientenes tarmbakterier nivået av betennelse i kroppen, som deretter påvirker hjernen gjennom blodtilførselen.

Betennelse anses som en nøkkelfaktor i utviklingen av Alzheimers.

Sykdommen er den vanligste formen for demens,og en av de viktigste dødsårsakene i Storbritannia.

Veldedige organisasjoner anslår at rundt 900 000 mennesker i Storbritannia og 5 millioner i USA lever med lidelsen, og dette tallet øker hvert år jo lenger vi lever.

Alzheimers antas å være forårsaket av enDannelse av plakk i hjernen, som til slutt fører til død av hjerneceller.

Det finnes foreløpig ingen kur, men det finnes allerede medisiner som hjelper til med å lindre symptomene ved å hjelpe nerveceller med å kommunisere.

Det er håp om at behandlinger kan utvikles som retter seg mot tarmen, som deretter kan forbedre tilstanden i hjernen.

Dr. Edina Silajdžić, en nevroforsker fra King's College London som var involvert i å analysere prøver fra Alzheimers pasienter, sa: "De fleste er overrasket over at tarmbakteriene deres kan ha en innvirkning på hjernens helse.

"Men bevisene øker – og vi bygger en forståelse av hvordan dette oppstår.

"Tarmbakteriene våre kan påvirke nivået av betennelse i kroppene våre, og vi vet at betennelse er en viktig bidragsyter til Alzheimers."

Hun sto bak Kings forskning, som sammenlignet mikrobiomene til 68 personer med Alzheimers og et tilsvarende antall personer uten Alzheimers.

Blod- og avføringsprøver ble tatt fra alle deltakerne og analysert i et biologisk laboratorium i Italia.

Disse testene viste at personer med Alzheimers hadde et distinkt mikrobiom samt flere inflammatoriske markører.

Oppfølgingsforsøk på behandling av hjernestamceller med blod fra personer med Alzheimers.

Disse ble funnet å være mindre i stand til å dyrke nye nerveceller enn kontroller behandlet med blod fra personer uten sykdommen.

Dr. Silajdžić sa: "Dette får oss til å tro at betennelse relatert til tarmbakterier kan påvirke hjernen gjennom blodet."

Teamets studie vil bli presentert i dag på Alzheimers Research UK 2022-konferansen i Brighton.

En annen forskningsartikkel som avslørte, så på effekten av Alzheimers mikrobiom på rotter.

Avføringsprøver ble tatt fra personer med og uten Alzheimers og transplantert inn i gnageres tarm.

Professor Yvonne Nolan, en nevroforsker også fra King's, som analyserte resultatene sa at det var viktige forskjeller i hvordan rotter presterte på minnetester avhengig av prøven de mottok.

"Vi fant at rotter med tarmbakterier fra personer med Alzheimers presterte dårligere på hukommelsestester," sa hun.

De vokste heller ikke så mange nye nerveceller i områder av hjernen assosiert med hukommelse og hadde høyere nivåer av betennelse.

Hun la til at dette funnet tyder på at Alzheimers kan være forårsaket, i det minste delvis, av abnormiteter i mage-tarmkanalen.

Tidligere studier har vist at tarmbakterier kan være involvert i en rekke hjernefunksjoner, fra appetittkontroll til psykiske lidelser som depresjon og angst.

Professor Nolan sa at, i motsetning til hjernen, kan tarmen representere en alternativ og enklere del av kroppen å målrette mot potensielle Alzheimers behandlinger.

"Selv om det for øyeblikket viser seg vanskelig å direkte målrette Alzheimers prosesser i hjernen, kan tarmen representere et alternativt mål som kan være lettere å påvirke med medisiner eller kostholdsendringer," sa hun.

Ingen av forskningsseriene ble fagfellevurdert før konferansen.

Som svar på de nye studiene, har Alzheimers Research UK Research Director Dr. Susan Kohlhaas at de gir et godt grunnlag for videre arbeid med forholdet mellom tarmbakterier og Alzheimers.

"Sammendraget av disse resultatene viser forskjeller i sammensetningen av tarmbakterier mellom personer med og uten demens og antyder at mikrobiomet kan drive endringer assosiert med Alzheimers sykdom," sa hun.

"Fremtidig forskning må bygge på disse funnene slik at vi kan forstå hvordan tarmhelsen passer inn i det bredere bildet av genetiske faktorer og livsstilsfaktorer som påvirker en persons risiko for demens."

Hun la til at i mellomtiden bør folk aktivt prøve å holde hjernen sunn når de blir eldre for å redusere risikoen for å utvikle Alzheimers.

"Gjeldende bevis tyder på at vi bør holde oss i form, spise et balansert kosthold, opprettholde en sunn vekt, ikke røyke, bare drikke innenfor anbefalte grenser og holde blodtrykket og kolesterolet under kontroll," sa hun.