BMI under kritikk: Nye standarder for en sunn vekt!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Artikkelen undersøker kritikken av kroppsmasseindeksen (BMI) og alternative metoder for å vurdere overvekt samt deres helserelevans.

Der Artikel beleuchtet die Kritik am Body-Mass-Index (BMI) und alternative Methoden zur Beurteilung von Übergewicht sowie deren gesundheitliche Relevanz.
Artikkelen undersøker kritikken av kroppsmasseindeksen (BMI) og alternative metoder for å vurdere overvekt samt deres helserelevans.

BMI under kritikk: Nye standarder for en sunn vekt!

Kroppsmasseindeks (BMI) har spilt en sentral rolle i vurderingen av vekt og helsetilstander i nesten to århundrer. Imidlertid er det for tiden økende bekymring for gyldigheten, noe som vekker en bred diskusjon om alternative metoder for å vurdere kroppssammensetning.

Problemet med BMI er at den kun ser på kroppsvekt i forhold til høyde, uten å skille mellom muskel- og fettvev. Derfor kan spesielt muskuløse personer, som idrettsutøvere, klassifiseres som overvektige, selv om de har en sunn kroppsfettprosent. Dette fremhever begrensningene til BMI og behovet for å utvikle nye målemetoder.

Forskjeller i kroppstype og etniske grupper

Et annet aspekt som bør tas i betraktning når man diskuterer BMI er de ulike kroppsstrukturene til ulike etniske grupper. En studie fra Singapore har vist at forholdet mellom kroppsfettprosent og BMI kan variere blant personer med ulik bakgrunn. For eksempel vil vestlige, kinesere og malaysiske mennesker ha forskjellige BMI-verdier med samme kroppsfett, noe som understreker behovet for å stille spørsmål ved hvite vestlige referanseverdier.

I tillegg til BMI-analyse har andre metoder som midje-hofte-ratio (WHR) og fettmasseindeks (FMI) kommet i fokus. Forskning publisert i JAMA Network Open fant at midje-til-hofte-forhold har en sterkere assosiasjon med dødelighet enn BMI. Dette tilsier at helsestrategier bør ta større hensyn til denne verdien.

Mens BMI fortsetter å tjene som en enkel og allment akseptert indeks, tar eksperter til orde for en mer differensiert tilnærming. Geraldine de Heer fra Klinikk for intensivmedisin ved Universitetssykehuset Hamburg-Eppendorf argumenterer for at BMI kan tjene som en innledende veiledning, men riktig tolkning krever dypere kunnskap om den enkeltes kroppssammensetning.

Den økende frekvensen av fedme i Tyskland - som ifølge Federal Statistical Office rammet rundt halvparten av alle voksne i 2019 - gjør debatten om mer presise målemetoder spesielt aktuell. Det er viktig å fremme en bredere bevissthet om kosthold og trening for å etablere en sunnere livsstil på lang sikt.

En grunnleggende del av denne utdanningen er å informere pasienter om deres helsetilstand. Mange lærer at de er overvektige først etter flere år, noe som er alarmerende fordi overvekt er forbundet med en rekke sykdommer som hjerte- og karsykdommer og visse typer kreft.

Oppsummert fortsetter BMI å ha en rolle som et enkelt vektmålingsmål, men må suppleres med mer sofistikerte metoder for å adressere de mange variablene for menneskers helse. Tilnærmingene som nå diskuteres kan gi et verdifullt grunnlag for fremtidig helseforskning og praksis. Mer bakgrunnsinformasjon om dette emnet er tilgjengelig les her.