Familiebedrifter slår alarm: Økende sosiale bidrag truer arbeidsplasser

Familiebedrifter slår alarm: Økende sosiale bidrag truer arbeidsplasser

Ting koker i hjertet av Tyskland: Økende sosiale bidrag skaper bekymring både blant bedriftsledere og ansatte. En ny æra med økonomiske utfordringer kan gryende, og tvinge selskaper til å revurdere sine strategier og potensielt nedbemanne. De alarmerende prognosene viser at trygdeavgiftene kan stige dramatisk innen 2035, og dette har fått mange til å reagere.

Rapporten i Frankfurter Allgemeine Zeitung avslører at trygdeavgiftene forventes å stige til over 42 prosent av bruttolønningene fra 2025. Bekymringen er at denne satsen til og med kan nå 44 prosent i årene som kommer. En kort studie fra IGES Institute, som er utført på oppdrag fra DAK-Gesundheit, advarer også om at bidragene i verste fall til og med kan være over 51 prosent innen 2035. Denne utviklingen går hånd i hånd med demografiske endringer og planlagte reformer.

Brennende brev til den føderale regjeringen

For å legge press på regjeringen henvendte «Familieentreprenørene», en lobbyorganisasjon av en rekke selskaper, seg til ledelsen av trafikklyskoalisjonen. I et brennende brev til de politiske tungvekterne Olaf Scholz, Robert Habeck og Christian Lindner uttrykker president Marie-Christine Ostermann det presserende behovet for et nødkonsept. Hun understreker at en tilbakeføring til et belastningsnivå på 40 prosent for ekstra lønnskostnader er påtrengende.

Brevet påpeker til og med at gjeldende belastningsgrense for bedrifter anses å være «vesentlig overskredet». Ostermann beskriver problemene bedriftene har på grunn av de økende kostnadene. Bare i 2022 betalte bedrifter over 620 milliarder euro i trygdeavgift. En økning i bidragssatsen med ett prosentpoeng vil ifølge beregningen øke utbetalingene med ytterligere 18 milliarder euro og øke den økonomiske byrden enormt.

Risiko for økonomien

Situasjonen er alvorlig. Ostermann advarer om at fortsatt økonomisk svakhet ikke bare setter pengene som trengs til sosiale prosjekter, klimabeskyttelsestiltak eller infrastrukturreparasjoner i fare, men også fremskynder Tysklands avindustrialisering. Det tyske økonomiske instituttet oppdaget dette i vår og snakker om alarmerende netto utstrømning i industrien. Netto utstrømmer på 94 milliarder euro ble registrert for 2023, en bekymringsfull trend som har fortsatt tidligere år med 100 milliarder i 2021 og 125 milliarder i 2022.

I tillegg til den økonomiske situasjonen er det også bekymring for mangel på fagarbeidere. Brannbrevet understreker at lyskryssregjeringen bare gjør situasjonen verre med økende lønnskostnader. Spesielt godt trente medarbeidere kan slutte, noe som ytterligere forsterker personalproblemene i mange bedrifter. Ostermann advarte om en nedadgående spiral: "De som blir her vil prøve å kompensere for deres krympende nettolønn gjennom ulovlig arbeid."

Konsekvensene er betydelige. En potensiell "økonomisk kollaps" av trygdesystemene er i ferd med å truende, noe som spesielt kan påvirke babyboomer-generasjonen når de går av med pensjon. Mangelen på fagarbeidere truer med å bli en alvorlig risiko for fremtiden til mellomstore bedrifter, hvorav mange allerede har skuffet regjeringen.

Et blikk på fremtiden

De pågående diskusjonene om å øke trygdeavgiftene tegner et bilde av bekymringsfull usikkerhet i tysk økonomi. Bedrifter er under et enormt press for å tilpasse seg et landskap i endring. Det gjenstår å se om regjeringen vil være i stand til å møte bedriftenes bekymringer og finne en løsning som sikrer både sosial samhørighet og økonomisk stabilitet. En nytenkning er mer enn nødvendig hvis Tyskland ønsker å opprettholde sin konkurranseevne i en global sammenheng og sikre fremtiden til den innenlandske økonomien.

I Tyskland er spørsmålet om trygdesystemer av betydelig betydning. Trygdesystemene - inkludert pensjon, helse, sykepleie og ulykkesforsikring - i Forbundsrepublikken er utformet på en slik måte at de beskytter befolkningen mot sosiale risikoer. Disse systemene ble primært finansiert gjennom bidrag fra arbeidstakere og arbeidsgivere. Den fortsatte økningen i trygdeavgiftene reiser imidlertid spørsmål om bærekraften til disse modellene, spesielt gitt de demografiske endringene som påvirker Tyskland.

Et sentralt problem er demografiske endringer: Tysklands befolkning eldes og antallet personer i arbeidsfør alder krymper. Ifølge prognoser fra Federal Statistical Office forventes det at andelen personer over 67 år kan øke til rundt 24 % innen 2035. Denne utviklingen fører til et større press på sosiale systemer ettersom færre sysselsatte betaler til pensjonsforsikring samtidig som antallet pensjonsmottakere øker. Det blir stadig mer utfordrende for bedrifter, spesielt mellomstore bedrifter, å tiltrekke seg og beholde unge og høyt kvalifiserte spesialister.

Konsekvenser for bedriftslandskapet

Bekymringene til familiebedriftseiere gjenspeiles også i større økonomiske indikatorer. I undersøkelsen til Institutt for SMB-forskning (IfM) oppga 52 % av de spurte bedriftene at de ville ha alvorlige spørsmål om deres eksistens de neste årene på grunn av økende trygdeavgifter. For å motvirke utfordringene har mange bedrifter allerede iverksatt tiltak som å gjennomgå kostnadsreduksjonsstrategier eller optimalisere arbeidsprosesser.

Den konkrete påvirkningen på bedriftslandskapet gjenspeiles også i investeringsbeslutninger. En studie fra ZEW – Leibniz Center for European Economic Research – viste at over 40 % av bedriftene i Tyskland har redusert sine investeringer på grunn av usikre forhold rundt trygdeavgift. Denne usikkerheten påvirker ikke bare nye prosjekter, men også eksisterende selskaper, som bestemmer seg for å investere mindre i innovasjoner eller personell av frykt for ytterligere byrder.

Endringer i bidragsstrukturer

Et mulig politisk svar på denne utviklingen kan være å reformere bidragssystemene. De siste årene har det vært flere diskusjoner rundt trygdeavgiftsstrukturen og fordelingen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Noen eksperter foreslår å innføre økt støtte til private pensjonsordninger som et supplement til lovfestet pensjon for å lette det økende presset på trygdekassene. Det finnes allerede ulike initiativer laget for å oppmuntre innbyggerne til å spare mer til pensjonisttilværelsen.

Det utredes også i hvilken grad et mer fleksibelt bidragsfastsettingssystem vil kunne bidra til å imøtekomme arbeidsgivere. Dette vil kunne gi viktige lettelser, spesielt for små og mellomstore bedrifter, for ikke bare å sikre eksisterende sysselsetting, men også for å skape nye arbeidsplasser.