Helsesystem på grensen: Hvem skal redde helsevesenet i Tyskland?
Prof. Dr. Thomas Kolb analyserer fremtiden for lovpålagt helseforsikring og foreslår reformer for å stabilisere helsesystemet.

Helsesystem på grensen: Hvem skal redde helsevesenet i Tyskland?
I en aktuell analyse av finansieringen av det tyske helsevesenet undersøker helseøkonom prof. Dr. Thomas Kolb utfordringene og nødvendige reformer av lovpålagt helseforsikring (GKV). Ifølge Kolb vil lovpålagte helseforsikringsutgifter for 2024 beløpe seg til rundt 327 milliarder euro, og en tredjedel av disse utgiftene går til døgnbehandling. En annen tredjedel går til polikliniske legetjenester og foreskrevne medisiner. Totale helseutgifter, inkludert privat helseforsikring (PKV) og personlige bidrag, er rundt 500 milliarder euro årlig, som tilsvarer 13 % av bruttonasjonalproduktet. Kolb diskuterte også behovet for å holde et øye med trygdeavgiftene for ikke å belaste fremtidige lønnskostnader.
Kolb anbefalte som en del av sin merknad blant annet å integrere privat helseforsikring i den lovpålagte helseforsikringen og å inkludere andre inntektstyper i ligningsgrunnlaget for helseforsikringsavgift. Det bør også vurderes en delvis endring av gratis medforsikring for familiemedlemmer. Et foreslått primærlegesystem vil kunne bidra til bedre pasientbehandling og mer åpenhet i systemet. Høyere egenbetalinger ble sett på som et middel til å skape åpenhet, men innføringen av pasientkvittering mislyktes på grunn av manglende interesse fra forsikredes side. Kolb var også kritisk til overdrevne byråkratiske dokumentasjonskrav.
Helsesystemets finansiering og utgifter
Finansieringsstrukturen til GKV viser at i 2022 gikk rundt 53 % av helseutgiftene til lovpålagt helseforsikring. Trygdeleverandørene dekket over to tredjedeler av utgiftene, mens private helseforsikringer kun utgjorde 7,7 %. GKV selv registrerte utgifter på nesten 289 milliarder euro i 2022, med de største tjenesteutgiftene innen sykehusbehandling (32,1 %), farmasøytisk forsyning (17,8 %) og poliklinisk medisinsk behandling (16,8 %). GKV finansieres av like bidrag fra forsikrede og arbeidsgivere, med en generell avgiftssats på 14,6 % av brutto arbeidsinntekt og et gjennomsnittlig tilleggsbidrag på 1,7 % i 2024.
I tillegg har det vært et føderalt tilskudd til lovpålagt helseforsikring siden 2004, som ble satt til 14,5 milliarder euro per år i 2017. Ytterligere betalinger for GKV-tjenester utgjør 10 % av kostnadene, alt fra minimum 5 euro til maksimalt 10 euro per tjeneste. I 2022 var 276 000 forsikrede fritatt for tilleggsutbetalinger, inkludert 4,38 millioner kronisk syke. Mens privat helseforsikring (PKV) er basert på individuelle risikofaktorer, øker premiene med alderen, uavhengig av inntektsnivå. Politiske kontroverser rundt GKV og PKV dreier seg først og fremst om subjektive rettferdighetsunderskudd, mens forslag om innbyggerforsikring for å bøte på disse urettferdighetene diskuteres.