Lærere i Niedersachsen: Vold i skolen driver profesjonell undertrykkelse

Lærere i Niedersachsen: Vold i skolen driver profesjonell undertrykkelse

De nåværende utfordringene i tyske skoler blir stadig mer presserende, spesielt når det gjelder sikkerheten til lærere. Filologforeningen i Niedersachsen gjennomførte en undersøkelse blant 950 lærere, som viste alarmerende resultater angående erfaringer med vold i videregående skoler og ungdomsskoler. Disse omstendighetene kaster et kritisk lys over skolemiljøet og de beskyttelsestiltak som mangler for lærere.

Undersøkelsen, som fant sted i juni og juli 2024, fant at nesten 70 prosent av de spurte lærerne hadde opplevd verbal vold. I tillegg rapporterer én av fem lærere om fysisk vold, mens 60 prosent har opplevd digitale angrepsmetoder. Disse sjokkerende statistikkene viser at det er et betydelig problem med skolevold som ikke kan ignoreres.

Virkningen på lærerne

Spesielt bekymringsfullt er lærernes psykiske helse. I følge undersøkelsen sier 86 prosent av de spurte at voldshendelser har sterk til veldig sterk innvirkning på deres psykiske velvære. Faktum er at 71 prosent føler seg ubeskyttet i arbeidsmiljøet og 87 prosent mener at Kulturdepartementet ikke reagerer tilstrekkelig på voldssituasjoner. Dette tallet er et tegn på følelsen av hjelpeløshet som mange lærere føler.

Uttalelsene fra Christoph Rabbow, formann i Niedersachsen Filology Association, illustrerer problemets eksplosive natur. Rabbow understreker at lærernes bekymringer ikke i tilstrekkelig grad ivaretas i dagens vedtakssystemer. Mens elevene er beskyttet i dekretene, nektes lærere denne beskyttelsen mot vold og angrep. Dette er ikke bare en farlig unnlatelse, men kan også få alvorlige konsekvenser for læreryrkets attraktivitet.

En oppfordring til handling

Undersøkelsen viser at en tredjedel av de spurte lærerne sa at de ikke ville velge yrket igjen. Det økende antallet voldsforbrytelser og den tilhørende følelsen av usikkerhet tyder på at grunnleggende endringer er nødvendige. Filologforeningen etterlyser derfor et helhetlig konsept som omfatter ikke bare studenter, men også lærere som beskyttelsestreng.

Det faktum at rundt 2700 voldsforbrytelser ble anmeldt til Niedersachsen delstatskriminalpoliti i fjor, inkludert nesten 150 lærere som ofre, viser at det er på tide å ta alvorlige skritt mot et tryggere skolemiljø. Rabbow etterlyser klare regler for å definere konsekvensene av voldshandlinger i skolen og dermed etablere en effektiv strategi mot vold i utdanningsinstitusjoner.

De pågående problemene, som de som er tydelige ved IGS Stöcken, hvor politiet må tilkalles igjen og igjen, illustrerer det presserende behovet for endring. Det er ikke bare lærernes ansvar å skape et trygt læringsmiljø, men også politikernes ansvar å iverksette tydelige tiltak og forbud mot voldshandlinger.

Til syvende og sist er det opp til skolepolitikken å gi lærerne tilbake en følelse av trygghet. Å bli lærer er ikke bare et profesjonelt valg, men en jobb som krever tillit og beskyttelse. Unnlatelse av å iverksette nødvendige grep kan på sikt føre til at færre er villige til å gå inn i yrket eller til og med forbli i bransjen. <%span%>Denne utviklingen bør overvåkes raskt for å sikre en trygg arbeidsplass for lærere.%span%>

Bakgrunnsinformasjon om vold i skolen

Vold i skolen er et sammensatt problem som rammer ikke bare lærere, men også elever og hele skolemiljøet. Økningen i voldshandlinger kan ofte settes inn i en bredere sosial kontekst. Studier viser at sosiale faktorer som familieforhold, sosial ulempe og manglende integreringsmuligheter kan være avgjørende for viljen til å bruke vold. Det føderale departementet for utdanning og forskning har publisert en rekke studier som undersøker disse sammenhengene og viser at en strukturert og forebyggende tilnærming er nødvendig for å forbedre situasjonen i skolen (se BMBF ).

I tillegg spiller digitalisering en stadig viktigere rolle. Utbredelsen av smarttelefoner og sosiale medier kan føre til både økt mobbing og fysiske krangel. Ifølge en studie fra den tyske barne- og ungdomsstiftelsen har antallet studenter som blir trakassert på nett økt kraftig de siste årene. Barn og unge i risikogrupper er spesielt berørt av disse fenomenene.

Statistikk over vold ved skoler i Tyskland

Problemet med vold i skolen er alarmerende, som dagens statistikk viser. En undersøkelse fra det tyske lærerforbundet viste at over 6000 voldshendelser mot lærere ble registrert på landsbasis i 2022. En annen undersøkelse blant lærere i Nordrhein-Westfalen bekreftet at 80 prosent av de spurte allerede hadde vært vitne til verbal aggresjon, og 30 prosent hadde til og med vært vitne til fysisk vold. Disse tallene illustrerer alvoret i situasjonen.

I tillegg melder politiets kriminalitetsstatistikk om 15 prosent økning i meldinger om skolevold sammenlignet med året før. Selv om mange av disse hendelsene ikke diskuteres offentlig, er det viktig å erkjenne problemets dimensjoner. Det er nødvendig å iverksette forebyggende tiltak og implementere hensiktsmessige konfliktløsningsprogrammer på skoler som involverer ikke bare elever, men også lærere.

Sammenligning med internasjonale situasjoner

I internasjonal sammenligning er det land som har lignende problemer med vold i skolen, men bruker ulike strategier for å bekjempe den. I USA, for eksempel, har spørsmålet om skolevold blitt stadig mer alvorlig etter tragiske hendelser som skoleskyting. Skolepsykologiprogrammer, antimobbetiltak og økt involvering av sosialarbeidere i skolen er en levende realitet der.

I motsetning til dette har Tyskland en annen tilnærming, som delvis er avhengig av nye konsepter for voldsforebygging og konfliktløsning. Land som Finland har derimot lagt særlig vekt på lærerutdanning, etablert tett samarbeid mellom lærere og sosialarbeidere og fremmet studentsentrert læring. Dette har vist seg å være mer effektivt for å bekjempe vold.

Det er avgjørende at land lærer av hverandre og tilpasser effektive tiltak for å sikre skolesikkerhet og beskytte både elever og lærere.