Psykisk helse og sosiale medier: muligheter og risikoer i fokus

Psykisk helse og sosiale medier: muligheter og risikoer i fokus

Det blir mer og mer vanlig å finne folk på sosiale medier som snakker om psykiske lidelser og prøver å forklare dem. Spesielt plattformer som Instagram og TikTok tilbyr en rekke innhold om disse emnene. Det er viktig å vurdere både de positive sidene og risikoene ved denne informasjonen.

Fremveksten av psykologisk innhold på sosiale medier

Tilstedeværelsen av psykologer og psykologisk orienterte lekfolk på sosiale medier har økt betydelig de siste årene. Ifølge mediepsykolog Joachim Schmidt deles denne informasjonen ofte ukritisk, noe som fører til at diagnoser som ADHD eller depresjon gis til personer som kanskje ikke lider av det. "Dette er et stort tema," sier Schmidt, som påpeker farene ved selvdiagnose, som i mange tilfeller kan være unøyaktig eller til og med farlig.

Positive effekter av opplysning

Til tross for risikoen, er det også en positiv side. Psykolog Angelina Hahn understreker at offentlig diskusjon om psykisk helse kan bidra til å øke bevisstheten. Spesielt de yngre generasjonene ser ut til å være mer åpne for temaet: «Det er viktig at flere snakker om psykiske lidelser, spesielt i et miljø som før var tabu,» forklarer Hahn. Dette kan gjøre det lettere for de berørte å søke hjelp.

Innsikt i kompleksiteten av psykiske lidelser

Mangfoldet av psykiske lidelser, fra angstlidelser til stemningslidelser, er også tydelig på sosiale medier. I følge det tyske foreningen for psykiatri og psykoterapi rammes rundt 25 % av voksne i Tyskland av en psykisk lidelse hvert år. Imidlertid er det bare rundt 18,9 % av de berørte som søker profesjonell hjelp. Dette kan tyde på at mange mennesker ikke anerkjenner alvorlighetsgraden av sykdommen eller frykter å bli stigmatisert.

Farene ved selvdiagnose

Fagforeningen for tyske psykologer advarer om at selvdiagnoser fra sosiale medier ofte ikke samsvarer med individuelle behov. Foreningens president, Thordis Bethlehem, understreker at mennesker i krisesituasjoner har vanskeligheter med å gjenkjenne egne styrker og ressurser. Fokus på underskudd kan gjøre deg mer utsatt for falske diagnoser og generelle råd som ikke er tilpasset din situasjon.

En invitasjon til kritisk refleksjon

Den enorme mengden informasjon om psykisk helse på sosiale medier krever kritisk analyse. Brukere bør bevisst spørre seg selv hvilke kilder de konsulterer og hvor anerkjente de er. Dette kan være utfordrende, spesielt i en tid da formidlingen av informasjon ofte er raskere enn verifiseringen. Målet er likevel klart: Gjennom utdanning og diskusjon bør veien åpnes slik at berørte mennesker kan finne den hjelpen de trenger.