Sudan: Koleraofre stiger midt i krig og hungersnød

Sudan: Koleraofre stiger midt i krig og hungersnød

I Sudan, hvor en ødeleggende borgerkrig har pågått i over 18 måneder, kjemper folk ikke bare mot den daglige trusselen om konflikt, men også den økende risikoen for sykdom. Minst 22 mennesker har dødd av kolera de siste ukene og mer enn 350 smittede tilfeller er rapportert, rapporterer helsedepartementet. Situasjonen anses som alvorlig, spesielt siden Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer om økt smitterisiko.

Den kolera-lignende sykdommen, som kan forårsake alvorlig dehydrering og raskt bli dødelig, overføres først og fremst gjennom inntak av forurenset vann eller mat. I et land som allerede risikerer hungersnød, er spredningen av denne svært smittsomme sykdommen spesielt bekymringsfull. WHO har registrert totalt 78 koleradødsfall og 2400 bekreftede tilfeller i Sudan fra januar til juli 2023. Disse tallene illustrerer den dramatiske helsesituasjonen i landet.

Helsekrise i borgerkrigssonen

Den pågående konflikten mellom den paramilitære RSF-militsen og de regulære væpnede styrkene har ikke bare krevd tusenvis av liv, men har også alvorlig påvirket landets helseinfrastruktur. For hver uke som går av borgerkrigen, blir medisinsk behandling verre og mange sykehus er ikke lenger i stand til å gi den hjelpen som trengs. Det gjør at mange er avhengige av egne muligheter når de er syke, noe som kan være livstruende i en slik krisesituasjon.

Kolera-pandemien kan bli mer utbredt i løpet av de kommende ukene hvis det ikke iverksettes omfattende inneslutningstiltak. Sanitærforholdene i mange regioner i Sudan er dårlige og tilgangen til rent vann er sterkt begrenset. Farene ved kolera er forstørret i et så ustabilt miljø. Et felles team fra WHO og andre helseorganisasjoner prøver å forbedre situasjonen, men tilgangen til de som trenger det er ofte hemmet av kamp og uro.

En av de største utfordringene er å raskt identifisere de berørte og sikre effektiv behandling. For å begrense smittepotensialet, er utdanning og tilgang til rent vann ytterst presserende. Akkurat nå er mennesker i mange regioner i Sudan på randen av en humanitær katastrofe, og kolera er bare en av de fleste truslene de må håndtere på daglig basis.

Kampen mot kolera og det globale samfunnets ansvar

Det internasjonale samfunnet har i økende grad fokusert på den pågående krisen i Sudan. Likevel er det bekymringer rundt ressursfordelingen og evnen til internasjonale hjelpearbeidere til å jobbe på bakken. Syklusen av vold, humanitær nødsituasjon og sykdom skaper en ekstremt bekymringsfull situasjon. WHO og andre organisasjoner ber om at medisinsk hjelp skal gis raskt og at hygieniske forhold forbedres.

Gitt de nåværende kolerautbruddene, er behovet for å finne en koordinert global respons for å støtte folket i Sudan klart. Å gjenopprette grunnleggende medisinsk infrastruktur og tilgang til trygt vann er avgjørende for å minimere risikoen for ytterligere smittsomme sykdommer.

Tiltak som er tatt så langt er ikke nok til å avverge den forestående elendigheten, og samarbeid mellom internasjonale organisasjoner, lokale myndigheter og humanitære initiativ er avgjørende for å bekjempe farene ved kolera og andre sykdommer. I et land som er fast i borgerkrig, må verdenssamfunnet ta hastetiltak for å hjelpe Sudans befolkning.

Den nåværende humanitære krisen i Sudan skyldes ikke bare borgerkrigen mellom RSF-militsene og de sudanesiske væpnede styrkene, men har også dypere politiske og økonomiske røtter. Etter president Omar al-Bashirs fall i april 2019, var landet i en komplisert overgangsprosess. Denne prosessen har blitt ytterligere komplisert av politisk uro, økonomisk ustabilitet og COVID-19-pandemien. Et betydelig problem er den pågående inflasjonen, som har steget til over 300 %, noe som påvirker befolkningens kjøpekraft betydelig og øker de grunnleggende levekostnadene.

Sivilsamfunnets strukturer har også blitt svekket, noe som har ført til manglende tillit til myndighetene og dens evne til å møte innbyggernes behov. Disse faktorene har økt risikoen for vold og uro og lettet spredningen av sykdommer som kolera, da tilgangen til rent vann og sanitæranlegg er sterkt begrenset. FN og ulike frivillige organisasjoner har tilbudt systematisk støtte, men sikkerhetssituasjonen og tilgangen til berørte områder byr på store utfordringer.

Aktuelle data og statistikk om spredning av kolera

Koleraepidemien som for tiden raser i Sudan er alarmerende. I følge rapporter fra Verdens helseorganisasjon var det en økning i koleratilfeller fra januar til juli 2023 i de åtte berørte statene i landet. Totalt ble det rapportert over 2400 koleratilfeller, noe som representerer en betydelig økning sammenlignet med tidligere år. Som følge av krisesituasjonen er mange mennesker tvunget til å leve under overfylte og uhygieniske levekår, som fremmer spredning av smittsomme sykdommer. Disse negative omstendighetene forverrer den humanitære krisen ytterligere og øker risikoen for hungersnød, ettersom bønder i konfliktområder ofte mister avlingene eller blir tvunget til å forlate åkrene sine.

Tilgjengelige helsetjenester i Sudan

Helseinfrastrukturen i Sudan har lidd mye, spesielt siden starten av borgerkrigen. Mange klinikker er stengt eller bare delvis funksjonelle. Tilgjengeligheten av medisiner og medisinsk utstyr er sterkt begrenset og mange fagfolk har flyktet eller gitt opp arbeid. De få som fortsatt er på stedet er under et enormt press og jobber ofte under utrygge forhold. Corona har også ført til at viktige vaksinasjonsprogrammer for sykdommer som kolera har stoppet opp, noe som kompliserer situasjonen ytterligere.

Internasjonale organisasjoner som FN og hjelpeorganisasjoner prøver å gi nødhjelp, men maktvakuumet og usikkerheten gjør den logistiske gjennomføringen av hjelpearbeidet vanskelig. Derfor er støtte og mobilisering av det internasjonale samfunnet avgjørende for å møte de humanitære behovene til det sudanesiske folket.

Det er nødvendig å utvikle en sammenhengende, overordnet tilnærming for både å imøtekomme umiddelbare humanitære behov og fremme landets bærekraftige utvikling for å minimere virkningen av slike fatale kriser i fremtiden.