Trist jubileum: Hvordan Germanwings-krasjen ristet tilliten vår

24. mars 2015 styrtet Germanwings Flight 9525 i de franske Alpene med 150 personer om bord. Andrepiloten Andreas Lubitz styrte flyet med vilje inn i fjellmassivet, noe som resulterte i en tragisk ulykke der 149 mennesker omkom. Lubitz, som var alene i cockpiten de siste ti minuttene av flyturen, skal ha lidd av mistenkt psykotisk depresjon. Ifølge rapportene hadde han funnet ut om ulike selvmordsmetoder på Internett og opplevd depressive episoder under pilotutdanningen allerede i 2008, noe som førte til at han midlertidig måtte avbryte opplæringen.

Lubitz-familien presenterte en rapport i 2017 som siterte teknisk feil som årsak til krasjet. Likevel avsluttet statsadvokatembetet i Düsseldorf etterforskningen i 2017 uten å finne noe stygt spill. Også statsadvokaten i Marseille kom til samme konklusjon i 2022. I ukene før krasjet led Lubitz av vrangforestillinger og tok psykofarmaka og sovemedisiner, men sendte ikke inn sykemeldinger til Germanwings eller vurderte en henvisning til en psykiatrisk dagklinikk. Hans dagbokoppføringer, som ble funnet under et leilighetssøk, dokumenterer hans psykiske problemer, inkludert ubalanse, søvnproblemer og depresjon. I disse oppføringene sa han at han ikke lenger så noen utvei og ba om hjelp mot sine "onde tanker".

Endringer i flysikkerhet

Etter ulykken ble kontrollen over den psykiske helsen til piloter økt; Tilfeldig testing ble introdusert og fem spesialiserte flymedisinske sentre ble opprettet i Tyskland som utfører omfattende psykologiske undersøkelser for potensielle piloter. I tillegg introduserte European Aviation Safety Agency (EASA) en «Mental Health Assessment», som består av flere spørreskjemaer. Eksperter understreker at piloter lider av psykiske lidelser i samme grad som den generelle befolkningen, og Antiskid peer-programmet ble introdusert for å hjelpe berørte piloter med å få behandling og komme tilbake til jobb. Mellom 2016 og sommeren 2022 ble 145 personer behandlet gjennom Antiskid-programmet, med en suksessrate på 75 %.

De følelsesmessige konsekvensene av krasjet er alvorlige: ofrenes pårørende anla søksmål mot Federal Aviation Authority, og saksbehandlingstidene hos myndigheten har siden økt, noe som øker pilotenes frykt for å snakke åpent om problemene sine. Selv om passasjerer kan komme på flyet med en god følelse, kan 100 % sikkerhet ikke garanteres, som faz.net og [merkur.de].