Huller i overvåkingen gjør at europeiske barn risikerer akutt slapp myelitt

Huller i overvåkingen gjør at europeiske barn risikerer akutt slapp myelitt

En ny europeisk studie viser at akutt slapp myelitt, en polio-lignende sykdom som rammer unormale barn, glir gjennom sprekkene i nasjonal overvåking, i likhet med virusutbrudd i tilfelle lidelser.

I en studie nylig publisert i tidsskriftetEuroovervåkingEt stort team av forskere fra forskjellige institusjoner over hele Europa undersøkte forekomst, årsaker og nasjonale overvåkingsstrategier for akutt slapp myelitt (AFM) i europeiske land fra 2016 til 2023.

bakgrunn

AFM har vanligvis en plutselig innsettende svakhet i lemmer, men kan også påvirke evnen til å svelge, snakke eller bevege øynene, noe som gjør det vanskelig for berørte barn å utføre dagligdagse gjøremål.

Se for deg at barnet ditt plutselig mister evnen til å bevege armer eller ben. Denne skremmende virkeligheten er kjennetegnet ved akutt slapp myelitt (AFM), en sjelden, men alvorlig nevrologisk tilstand som først og fremst rammer ryggmargen hos barn under 10 år. Symptomene etterligner polio, selv om det er forårsaket av andre virus. jeg

De siste årene har topper i AFM-tilfeller falt sammen med utbrudd av enterovirus D68 (EV-D68), noe som vekker bekymring for en mulig sammenheng. Til tross for risikoen for lammelser og langvarig funksjonshemming, er AFM mye praktisert i Europa. Bedre overvåking er nødvendig for å forstå virkningen og forbedre beredskapen. De eksakte triggerne, naturhistorien og mekanismene til AFM er fortsatt under etterforskning. Ytterligere forskning er påtrengende for å nøyaktig bestemme den sanne forekomsten av AFM, klargjøre dens virale triggere og utvikle effektive overvåkingssystemer som kan støtte rettidig diagnose, behandling og utbruddsrespons.

Om studiet

En hovedundersøkelse ble distribuert til medlemmer av European Non-Polio Enterovirus Network (ENPEN), som inkluderer klinikere og laboratorieeksperter fra 28 land. Disse ekspertene ble bedt om å beskrive hvordan AFM ble overvåket i deres land mellom 2016 og 2023. Undersøkelsen inkluderte spørsmål om overvåkingsstrategier, endringer siden 2016-saken, institusjoner som er ansvarlige for virologisk testing, og årlige saksnummer, inkludert tilfelletall bekreftet som EV-D68.

Deltakerne ble også bedt om å identifisere om dataene var hentet nasjonalt eller regionalt. Selv om undersøkelsen ikke ba om direkte tall for akutt slapp lammelse (AFP), et syndrom som involverer plutselig lemsvakhet, har noen land frivillig rapportert disse tallene. Informasjon om typen virologisk testing ble ikke samlet inn systematisk, men ble av og til delt av respondentene.

Svar ble mottatt fra 22 institusjoner i 16 land og 18 institusjoner var i stand til å gi AFM-saksdata. Antall tilfeller, inkludert de med bekreftet EV-D68-infeksjon, ble samlet for hvert år fra 2016 til 2023. Målet var å vurdere forekomstmønstre og identifisere hull i overvåkingssystemer over hele Europa, samt å undersøke det tidsmessige forholdet mellom EV-D68-sirkulasjon og AFM-topper.

Studieresultater

Differensiering av AFM fra andre nevrologiske sykdommer som transversell myelitt og Guillain-Barré syndrom krever ofte MR-avbildning og testing av cerebrospinalvæsken for tegn på betennelse.

Undersøkelsen fant 130 bekreftede tilfeller av AFM i 15 europeiske land mellom 2016 og 2023. De fleste tilfeller, 91 eller 70 % totalt, ble gruppert i 2016, 2018 og 2022, som var kjent for å ha økt EV-D68-sirkulasjonen. Blant de 130 totale tilfellene ble 48 (37 %) bekreftet som EV-D68 positive.

Bare Norge opprettholdt et strukturert overvåkingssystem spesielt dedikert til AFM. I motsetning til dette drev åtte land (Østerrike, Belgia, Polen, Spania, Italia, Norge, Sveits og Torkiye) fortsatt eldre AFP-overvåkingsprogrammer som opprinnelig ble opprettet for å spore poliomyelitt. Disse systemene fokuserer imidlertid først og fremst på å ekskludere poliovirus og inkluderte vanligvis ikke oppfølgingsundersøkelser for årsaker som EV-D68. I Norge er det rutinemessig tatt inn luftveisprøver fra AFP-tilfeller siden 2014, noe som muliggjør mer presis virusidentifikasjon.

Totalt sett har overvåkingstilnærminger vært inkonsekvente. I 12 av de 16 landene ble testing for mistenkt AFM utført lokalt, mens fire land stolte på nasjonale henvisningssentre. Noen deltakere baserte sine svar på personlig erfaring eller regionale data i stedet for nasjonale registre, noe som begrenser påliteligheten ytterligere.

Data fra fire land, nemlig Spania, Polen, Norge og Sveits, inkluderte også AFP-tellinger på totalt 751 saker. Disse tallene korrelerte imidlertid ikke alltid med rapporterte AFM-tall, noe som tyder på at AFP-overvåking alene ikke er tilstrekkelig til å spore AFM nøyaktig. Dette kan reflektere at de fleste AFP-tilfeller skyldes andre tilstander som Guillain-Barré syndrom eller på grunn av mulig underdiagnostisering eller feilklassifisering av AFM, spesielt i fravær av rutinemessig viral testing.

De tre toppårene for AFM-tilfeller (2016, 2018 og 2022) samsvarte med globale mønstre, spesielt i USA (USA), hvor Centers for Disease Control and Prevention (CDC) driver et dedikert AFM-overvåkingssystem. Konsistensen av europeiske og amerikanske topper støtter det tidsmessige forholdet mellom EV-D68 og AFM-stater. Mangelen på et lignende strukturert klinisk overvåkingssystem i det meste av Europa betyr imidlertid at mange tilfeller sannsynligvis vil forbli uoppdaget eller urapportert.

Det er fortsatt uklart om en økning i rapporterte AFM-tilfeller i perioder med høy EV-D68-sirkulasjon skyldes faktiske topper i forekomst eller økt klinisk bevissthet og rapportering.

Konklusjoner

Avslutningsvis fremhever denne studien betydelige hull i sporingen av AFM over hele Europa. Bare Norge har implementert et nasjonalt overvåkingssystem fokusert på denne invalidiserende nevrologiske sykdommen. Funnet om at 70 % av de rapporterte tilfellene skjedde under kjente EV-D68-utbruddsår, forsterker en tidsmessig sammenheng mellom virus- og sykdomstopper. Imidlertid er inkonsekvent datainnsamling og mangel på rutinetesting sannsynligvis høyere. For å forbedre deteksjon og beredskap utvikles et europeisk AFM-lager. Dette delte nettverket har som mål å standardisere rapportering, øke bevisstheten og til slutt redusere byrden av denne sjeldne, men potensielt ødeleggende sykdommen hos barn.

Kilder: