Nye data viser at Covid-19 forårsaker en økning i nye diabetestilfeller

Nye data viser at Covid-19 forårsaker en økning i nye diabetestilfeller

Ny forskning finner at personer infisert med Covid-19 i California har en vedvarende, høyere risiko for diabetes selv måneder etter bedring, noe som understreker det presserende behovet for målrettede helsestrategier i sårbare befolkninger.

*Viktig merknad: MedrxivPubliser foreløpige vitenskapelige rapporter som ikke er fagfellevurdert og derfor ikke anses som avgjørende, veileder klinisk praksis/helserelatert atferd eller behandles som etablert informasjon.

En nylig publisert studie om studienMedrxivPreprint* Server rapporterte at koronavirussykdom 2019 (CoVID-19) øker frekvensen av diabetes mellitus (DM). De fleste tilfeller av Covid-19 over hele verden har vært ikke-dødelige, selv om mange har involvert symptomatisk sykdom, sykehusinnleggelse og betydelig komorbiditet.

De langsiktige effektene av Covid-19 er lite kjent. Long Covid refererer til en rekke sykdommer og symptomer som varer i over tre måneder etter akutt Covid-19. Studier tyder på en økning i forekomsten av kroniske sykdommer etter Covid-19, inkludert nevrologiske og kardiovaskulære sykdommer og DM.

Bevisgrunnlaget for økt DM-forekomst etter Covid-19 har imidlertid andre begrensninger. Det vil si, til tross for de høye forekomstene av DM og Covid-19 i USA, er minoriteter, spesielt ikke-spanske svarte og latinamerikanske befolkninger, underrepresentert i mange studier, noe som begrenser generaliserbarheten. I tillegg var noen studier ikke designet for å utelukke og oppdage eksisterende DM eller forvirringsdiagnoser eller medisiner som kan øke blodsukkeret.

Om studiet

I denne studien undersøkte forskere i California, USA i hvilken grad den første COVID-19-diagnosen øker risikoen for DM. En viktig styrke ved denne forskningen er den store, rasemessige og etnisk mangfoldige befolkningen, som tar for seg en betydelig begrensning i tidligere studier. Først identifiserte de individer som var kontinuerlig fengslet i 31 California-stater mellom januar 2019 og februar 2020 (pre-pandemisk periode) og ble fengslet i minst én dag under Covid-19-pandemien (begynner i mars 2020).

Personer med tidligere DM, historie med forvirrende medisiner/diagnose, uten kroppsmasseindeks og blodsukkermålinger før pandemien, og de uten Covid-19 og DM-tester under pandemien ble ekskludert. Det primære utfallet var tid til DM, og eksponeringen var alvorlig akutt respiratorisk syndrom coronavirus 2 (SARS-CoV-2) infeksjon. Alle deltakerne bidro med en ikke-observasjonsperiode.

Personer med en positiv CoVID-19-test før DM-diagnose begynte eksponeringsperioden på dag 31 etter datoen for positiv prøvetaking. Sensurhendelser inkluderte død, løslatelse fra fengsel, en positiv Covid-19-test, medisinering/diagnoseforvirring og avslutning av observasjon (1. mars 2023). COX proporsjonale faremodeller vurderte forholdet mellom Covid-19 og hendelses-DM, og justerte for kjønn, alder, etnisitet, kliniske grunnlinjeegenskaper og bruksmønstre for helsesystemet.

Sensitivitetsanalyser ble utført for å vurdere robustheten til estimater ved å endre definisjonen av eksponeringsperioden til 0, 61 og 91 dager etter testing av SARS-CoV-2 positiv. Ytterligere analyser ble utført for å bestemme om variasjoner i DM-diagnostisk intensitet etter en positiv CoVID-19-test ville forklare virkningen av SARS-COV-2 på DM-forekomsten.

Resultater

Figuren viser den forutsagte kumulative faren for hendelse av diabetes mellitus over tid (linjer) og de tilknyttede 95 % bootstrap-konfidensintervallene (skyggelagte områder) for disse spådommene under to scenarier: a) ingen i studiekohorten ble infisert med Covid-19 (stiplet linje, blå skyggelagt region); B) Alle i studiekohorten var infisert med Covid-19 (heltrukken linje, rødt skravert område).

Totalt ble 29 470 personer inkludert i analysene. Av disse testet 58,3 % positivt for SARS-COV-2 før de ble diagnostisert med DM eller sensur. Disse forsøkspersonene bidro til over 15,8 millioner dager og 8,9 millioner dager før eksponering og eksponeringsperioder der 690 og 429 individer ble diagnostisert med DM. Dette tilsvarte grove DM-rater på 17,6 og 15,9 per 1000 årsverk i henholdsvis Covid-19 og uinfiserte populasjoner.

Covid-19-befolkningen var eldre og hadde lavere testfrekvens enn befolkningen generelt. CoVID-19 var assosiert med en betydelig økt forekomst av DM med en risikorate på 1,17. Covid-19 økte den kumulative risikoen for DM ved ett års og to års oppfølgingsperioder.

Spesifikt spådde studien at hvis hele kohorten hadde blitt infisert med Covid-19, var den 2-årige kumulative risikoen for en ny diabetesdiagnose 3,2 % sammenlignet med 2,7 % hvis ingen hadde blitt smittet. Endring av eksponeringsperiodedefinisjonen til 61 eller 91 dager etter en positiv test ga konsistente funn.

Mens størrelsen og retningen for null-dagers definisjon var like, var sammenhengen ikke lenger signifikant. I tillegg endret de rå DM-ratene med COVID-19 fortsatt mer enn 17 per 1000 årsverk. Videre, forvirrende på grunn av variasjoner i DM-diagnostisk intensitet etter Covid-199 innebar at effekten ville bli halvert, med en estimert justert HRR mellom 1,08 og 1,10.

Konklusjoner

Oppsummert tyder resultatene på at den første Covid-19-infeksjonen er assosiert med en økt forekomst av eksisterende diabetes mellitus. Denne økningen i DM på grunn av Covid-19 varer i flere måneder, selv etter at de tre månedene etter akutt infeksjon er ekskludert.

Disse resultatene har spesifikke implikasjoner for helsepolitikken og reiser spørsmål for fremtidig forskning. Forfatterne foreslår at kliniske systemer som betjener fengslede populasjoner bør være klar over imiterende DM-risikotaking og understreke viktigheten av å knytte enkeltpersoner til helseforsikring og tilgjengelig helsehjelp ved løslatelse. Det er avgjørende å avgjøre om SARS-CoV-2-varianter har lignende effekter på DM-forekomst og om tidligere infeksjoner og vaksinasjoner kan endre den økte DM-forekomsten.

Forfatterne fremhever også viktige begrensninger knyttet til studiemiljøet. Det er ikke lett å generalisere resultater fra en fengslet befolkning til den ikke-fengslede befolkningen fordi fengslede individer har unike stressfaktorer, ulike ernæringsstandarder og høyere forekomst av for tidlig aldring.

Videre har virkningen av pandemien vært mer alvorlig i fengsler, med infeksjons- og dødelighetsrater 3 til 5 ganger høyere enn i samfunnet generelt. Disse faktorene kan indikere at effekten av Covid-19 på diabetesrisiko kan variere i andre populasjoner.

*Viktig merknad: MedrxivPubliser foreløpige vitenskapelige rapporter som ikke er fagfellevurdert og derfor ikke anses som avgjørende, veileder klinisk praksis/helserelatert atferd eller behandles som etablert informasjon.

Kilder: