Finasteride (hårvekst) (monografi)

Finasteride (hårvekst) (monografi)

introduksjon

Bruker for Finasteride (hårvekst)

Androgenetisk alopecia

Finasteride brukes oralt for å stimulere gjenvekst av hår hos menn med mild til moderat androgenetisk alopecia (mannlig alopecia, arvelig alopecia, mannlig skallethet). Androgenetisk alopecia hos menn manifesteres først og fremst ved skallethet i toppunktet (vertex) i hodebunnen. I kliniske studier har oral finasteridbehandling vist seg å være effektiv for å fremme hårvekst hos unge og middelaldrende menn (18-41 år) med mild til moderat androgenetisk alopecia og hårtap i toppunktet av hodebunnen og/eller fremre middelalder. hodebunnsområdet; Effektene av finasterid på bitemporal resesjon er ikke fastslått. Forbedring i både objektive (tall i hodehår) og subjektive (individuell selvevaluering av utseende) mål for hårvekst ble vist så tidlig som tre måneder etter oppstart av oral finasteridbehandling, og objektiv forbedring nådde sitt maksimum i løpet av de to første årene av behandlingen. Fortsettelse eller vedlikehold av hårvekst (basert på antall hodehår) utover to års behandling har ikke blitt vist; I kliniske studier med oppfølgingsperioder på opptil 5 år ble det imidlertid påvist en nedgang i den videre progresjonen av hårtap. Nåværende bevis tyder på at oral finasteridbehandling må fortsettes for å opprettholde initial gjenvekst og påfølgende bremse av hårtap. Imidlertid bør fordelene med stoffet revurderes regelmessig. Hvis det ikke er noen bedring i løpet av det første året av finasteridbehandling, er det usannsynlig at ytterligere behandling med stoffet vil gi fordel. Seponering av legemidlet resulterer i reversering av klinisk nytte innen ett år.

Bevis på den kliniske fordelen med finasterid er først og fremst basert på resultatene fra tre randomiserte, placebokontrollerte kliniske studier hos menn med mild til moderat androgenetisk alopecia. To av studiene ble utført på menn med hovedsakelig toppunkthårtap, og den tredje studien inkluderte menn med hårtap foran i midten av hodebunnen, med eller uten hårtap på toppunktet. I disse studiene ble effektiviteten av finasteridterapi vurdert objektivt ved antall hår (f.eks. antall hår i en sirkel på 1-tommers diameter) og subjektivt ved vurdering av kosmetiske fordeler av etterforskere og behandlede forsøkspersoner. Alle forsøkspersoner i disse kliniske studiene (både aktive og placebogruppene) ble instruert om å bruke en spesifikk medisinert tjærebasert sjampo (Neutrogena T/Gel Shampoo) for å forhindre seboreisk dermatitt, som potensielt kan påvirke vurderingen av hårvekst. De to studiene med menn med hovedsakelig parietalt hårtap var 1-års kontrollerte studier med 1-års kontrollerte forlengelsesperioder. For noen menn ble rettssakene forlenget med ytterligere tre år. Som et resultat fortsatte noen menn som fikk finasterid i det første året av studien å få stoffet i totalt opptil fem år, mens andre ble byttet til placebo i det andre året og deretter byttet tilbake til finasterid i tre år. 5. Av mennene som fikk placebo det første året av studien og deltok i forlengelsesstudiene, fortsatte noen å få placebo og noen ble byttet til finasterid under forlengelsesstudiene. Studien som involverte pasienter med mildt til moderat hårtap i fremre midthode var en ettårig kontrollert studie.

I studiene av menn med parietalt hårtap, ble gjenvekst av hår (indikert med en økning i antall hår) med finasteridbehandling påvist etter 6 måneder og 1 år og ble opprettholdt i totalt opptil 2 år med fortsatt finasteridbehandling, mens gjenvekst hos menn (indikert ved en økning i hårtall) fortsatte å utvikle seg hos pasienter som fikk placebo Ha. Menn som fikk finasterid i opptil 5 år opplevde maksimal forbedring i antall hår de første 2 årene; Disse mennene opplevde en gradvis nedgang i antall hår etter det andre året, selv om hårtallet forble over baseline i opptil 5 år med finasteridbehandling. Menn som fikk placebo i opptil 5 år opplevde en raskere nedgang i hårtall enn de som fikk finasterid. Etter ett år opplevde 14 % av mennene som ble behandlet med finasterid hårtap (definert som enhver nedgang i antall hår fra baseline), sammenlignet med 58 % av mennene som fikk placebo. Hos menn behandlet i opptil to år opplevde 17 % av de som fikk finasterid hårtap, sammenlignet med 72 % av de som fikk placebo. Etter 5 år opplevde 35 % av de som fikk finasterid hårtap, sammenlignet med alle som fikk placebo. Hos menn som fikk finasterid det første året og ble byttet til placebo i det andre året, ble det observert en reversering i økningen i antall hår på slutten av det andre året; De som byttet tilbake til finasterid i år 3–5 opplevde en økning i antall hår over baseline i år 3, og i år 3–5 forble hårtall over baseline. Menn som byttet fra placebo det første året til finasterid i det andre året opplevde en reduksjon i antall hår under placebobehandling, etterfulgt av en økning i antall hår over baseline etter ett års behandling med finasterid; Med fortsatt finasteridbehandling i det tredje til femte året av studien var det en gradvis nedgang i antall hår.

Individers subjektive oppfatning av hårvekst, hårtap og utseende ble samlet ved hvert klinikkbesøk ved hjelp av et selvutfylt spørreskjema. Evaluering av disse selvevalueringene avslørte en økning i mengden hår, en reduksjon og nedgang i hårtap, og en forbedring i utseende hos menn behandlet med finasterid. I henhold til individuell egenvurdering ble generell bedring observert så tidlig som 3 måneder etter oppstart av finasteridbehandling og varte i opptil 5 år.

Forskernes vurdering av klinisk effektivitet var basert på en 7-punkts skala som vurderte økningen eller reduksjonen i hodehår ved hvert klinikkbesøk. Etter ett år fant forskerne at hårveksten økte hos 65 % av mennene som ble behandlet med finasterid sammenlignet med 37 % av mennene som fikk placebo, mens det etter to år oppstod økt hårvekst hos henholdsvis 80 og 47 % av mennene som fikk finasterid og placebo. Etter fem år fant forskerne at hårveksten økte hos 77 % av mennene som fikk finasterid, sammenlignet med 15 % av mennene som fikk placebo. Den økte hårveksten bemerket av forskerne skjedde så tidlig som 3 måneder etter oppstart av finasteridbehandling. Basert på en blind gjennomgang av standardiserte hodefotografier, fant et uavhengig panel at økt hårvekst forekom hos 48 og 66 % av mennene som ble behandlet med oral finasterid i henholdsvis 1 og 2 år, sammenlignet med 7 og 7 % av mennene som fikk placebo i de samme periodene. Panelet fant også at etter 5 år opplevde 48 ​​og 6% av mennene som fikk henholdsvis finasterid og placebo en økning i hårvekst; 42 eller 19 % hadde ikke opplevd noen endring; og henholdsvis 10 og 75 % hadde opplevd hårtap.

I den årelange studien av pasienter med mildt til moderat hårtap i den fremre midthoderegionen, økte også hårtallet og var assosiert med pasientvurdert forbedring i utseende.

I studiene av forsøkspersoner med overveiende skallethet, viste selvevalueringer av finasteridterapi generelt forbedring i hårvekst hos alle rasegrupper (dvs. hvite, asiater, svarte og latinamerikanere); Svarte menn rapporterte misnøye med hårvekst ved fremre hårlinje og toppunkt, men var fornøyd med den generelle behandlingen.

Mens de fleste menn med krone skallethet viste en viss respons på finasterid i kliniske studier, opplevde 17 % av mennene som ble behandlet med stoffet i opptil to år behandlingssvikt. Finasteride ser ikke ut til å ha noen effekt på hår utenfor hodebunnen.

Finasteride er ikke effektivt for behandling av hårtap hos postmenopausale kvinner med androgenetisk alopeci og er ikke indisert for bruk hos kvinner. I en ettårig studie av postmenopausale kvinner med androgenetisk alopeci, var det ingen forbedring i antall hår, vurderinger av fordeler av etterforskere eller behandlede personer, eller vurderinger basert på standardiserte hodebilder hos kvinner som fikk finasterid sammenlignet med kvinner som fikk placebo.

I kliniske studier av menn med parietalt hårtap, var det signifikant større sannsynlighet for at personer som fikk oral finasteridbehandling rapporterte problemer med seksuell interesse, ereksjon og seksuell persepsjon ved slutten av ett år enn de som fikk placebo; Det ble imidlertid ikke rapportert noen signifikant forskjell mellom finasterid og placebo i generell tilfredshet med sexlivet. Brystforstørrelse og ømhet i brystene ble rapportert under kliniske studier hos menn som fikk finasterid 5 mg daglig for benign prostatahyperplasi (BPH) og under overvåking etter markedsføring hos menn som fikk finasterid 1 mg daglig for androgenetisk alopeci. Brystreoplasi er rapportert i kliniske studier over en periode på 4 til 7 år hos menn som får finasterid 5 mg daglig og under overvåking etter markedsføring hos menn som får finasterid 1 mg daglig. Hvorvidt det er en årsakssammenheng mellom langvarig bruk av finasterid og brystneoplasi hos menn er ikke fastslått. Menn som får medisinen bør instrueres om å rapportere eventuelle brystforandringer (f.eks. klumper, smerte, utflod fra brystvorten) til legen.

Hos menn i alderen 18-41 år som fikk stoffet i en dose på 1 mg daglig for androgenetisk alopeci, var oral finasteridbehandling assosiert med små reduksjoner (fra 0,7 til 0,5 ng/ml) i serumprostataspesifikt antigen (PSA) hos eldre menn som fikk stoffet i en dose på ca. Slike reduksjoner bør vurderes ved tolkning av PSA-verdier i serum hos menn som får finasterid. Enhver bekreftet økning i serum-PSA-konsentrasjon under finasteridbehandling bør vurderes nøye.

5α-reduktasehemmere kan øke risikoen for å utvikle høygradig prostatakreft. I to placebokontrollerte studier som evaluerte finasterid (5 mg daglig i 7 år) eller dutasterid (0,5 mg daglig i 4 år) for forebygging av prostatakreft hos menn på minst 50 år, var 5α-reduktasehemmerbehandling assosiert med en generell reduksjon i forekomsten av prostatakreft, lavere grad av svulster, noe som tyder på en reduksjon i svulster (6); Imidlertid var forekomsten av høygradige svulster (Gleason-score 8-10) økt hos menn som fikk finasterid eller dutasterid. Finasteride er ikke godkjent av U.S. Food and Drug Administration (FDA) for å forhindre prostatakreft.

Finasteride er kontraindisert hos kvinner som er eller kan være gravide. Fordi finasterid hemmer omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron, kan stoffet forårsake abnormiteter i de ytre kjønnsorganene til et mannlig foster hvis en gravid kvinne får stoffet, og kvinnelige pasienter bør informeres om den potensielle faren for fosteret. I tillegg bør gravide kvinner ikke håndtere knuste eller ødelagte finasteridtabletter på grunn av muligheten for absorpsjon og resulterende fare for det mannlige fosteret.

For bruk i behandling av benign prostatahyperplasi, se Finasteride 92:08.

Dosering og administrering av finasterid (hårvekst).

Administrasjon

Finasteride administreres oralt; Legemidlet kan administreres uavhengig av måltider.

dosering

Finasteride anbefales kun til menn. Produsenten sier at stoffet ikke er egnet for bruk hos kvinner eller barn.

Pasienter bør instrueres om å lese pasientinformasjonen gitt av produsenten før behandlingen med finasterid starter og hver gang resepten fornyes.

For behandling av androgenetisk alopeci hos menn er den vanlige dosen av finasterid 1 mg én gang daglig. Vanligvis er daglig administrering av legemidlet i 3 måneder eller lenger nødvendig før nytte observeres. For å opprettholde fordelen anbefales fortsatt bruk og bør revurderes med jevne mellomrom; Reversering av klinisk nytte skjer innen ett år etter seponering av finasterid.

Eliminasjonshastigheten av finasterid avtar litt etter hvert som pasienten blir eldre, og varierer fra ca. 5-6 timer hos menn i alderen 18-60 år til 8 timer hos menn over 70 år. Produsenten uttaler at disse resultatene ikke er klinisk signifikante og at det ikke er berettiget å redusere dosen av finasterid hos geriatriske individer.

Dosering ved nedsatt nyre- og leverfunksjon

Finasteridområdet under plasmakonsentrasjon-tid-kurven (AUC), maksimal plasmakonsentrasjon, eliminasjonshalveringstid og proteinbindingsverdier hos pasienter med kronisk nyresvikt (kreatininclearance: 9-55 ml/minutt) var lik de hos friske individer, og produsenten anbefaler ikke dosejustering for finasterid hos pasienter med nyresvikt.

Fordi finasterid i stor grad metaboliseres i leveren, primært via cytokrom P-450 (CYP) isoenzym 3A4, og effekten av nedsatt leverfunksjon på farmakokinetikken til finasterid ikke er fastslått, bør legemidlet brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt leverfunksjon.

Beskrivelse

Finasteride er en syntetisk 4-azasteroidforbindelse. Legemidlet er en spesifikk, konkurrerende hemmer av steroid type II 5α-reduktase, et intracellulært enzym som finnes i høye konsentrasjoner i lever, hud og prostata. Omdannelsen av testosteron til den aktive metabolitten 5α-dihydrotestosteron (DHT) avhenger av tilstedeværelsen av dette enzymet.

Hos mennesker og visse dyr eksisterer 5α-reduktase i form av to forskjellige isoenzymer, type I og type II. Type I 5α-reduktase finnes primært i hudens talg- og svettekjertler, inkludert hodebunnen, follikulære og epidermale keratinocytter, og dermale papillaceller, så vel som i leveren; Dette isoenzymet er ansvarlig for omtrent en tredjedel av sirkulerende DHT. Type II isoenzymet finnes hovedsakelig i prostata, sædblærer, epididymis og lever og kan påvises i den indre rotskjeden til hårsekkene og epidermale keratinocytter; Dette isoenzymet er ansvarlig for to tredjedeler av sirkulerende DHT. Selv om testosteron er det viktigste sirkulerende androgenet, forbedrer konvertering til DHT androgene effekter i androgenfølsomt målvev som hud og hodebunn.

Hos menn med androgenetisk hårtap resulterer økte nivåer av DHT og 5α-reduktase i miniatyriserte hårsekker og en forkortet hårvekstsyklus; Disse endringene forekommer ikke i den hårete hodebunnen hos menn med androgenetisk hårtap og hos pasienter uten alopecia. Bevis for at testosteron (og DHT) og steroid 5α-reduktase kan være involvert i androgenetisk hårtap kommer fra kliniske observasjoner hos menn med medfødt 5α-reduktasemangel og hos hypogonadale menn. Androgenetisk hårtap er ikke observert hos disse mennene, og hårtap hos hypogonadale menn kan induseres ved administrering av testosteron. Hos menn med medfødt 5α-reduktasemangel (pseudohermafroditisme) er genet for type II 5α-reduktaseaktivitet defekt, mens genet for type I isoenzymaktivitet er upåvirket. Disse dataene tyder på at selv om type II-isoenzymet ikke er like rikelig i den menneskelige hodebunnen som type I-isoenzymet, er type II-isoenzymet involvert i utviklingen av androgenetisk alopecia.

Den nøyaktige virkningsmekanismen til finasterid hos pasienter med androgenetisk alopecia er ikke fullt ut forstått, da rollen til 5α-reduktase og DHT i mannlig hårtap ikke er fullt ut forstått. In vitro bindingsstudier indikerer at finasterid hemmer type II 5α-reduktase ved å binde seg tett til enzymet og er 100 ganger mer selektivt for dette isoenzymet enn for type I isoenzymet. Inhibering av 5α-reduktase av finasterid er ledsaget av en reduksjon av finasterid til dihydrofinasterid og adduktdannelse med nikotinamid adenindinukleotidfosfat (NADP+). Dette enzymkomplekset har en langsom omsetningshastighet i kroppen (halveringstid på ca. 30 dager for type II-isoenzymkomplekset og 14 dager for type I-komplekset). Selv om in vitro-studier tyder på at finasterid først og fremst virker gjennom type II 5α-reduktase, mistenker noen leger at kronisk behandling med finasterid også kan ha en viss effekt på type I isoenzymet.

Inhibering av type II 5α-reduktase av finasterid blokkerer den perifere omdannelsen av testosteron til DHT, noe som resulterer i betydelige reduksjoner i serum- og vevs-DHT-konsentrasjoner. Hos menn med androgenetisk alopecia reduserer høydose oralt finasterid (5 mg) DHT-konsentrasjoner i hodebunnen til nivåer av hårete hodebunner, reduserer serum-DHT, øker gjenveksten av hår og reduserer hårtap. Finasteride kan påvirke hårveksten i hodebunnen ved å redusere lokal og systemisk DHT fordi hodebunnen er svært vaskularisert. Det relative bidraget av reduksjoner i serum- og hodebunnskonsentrasjoner til den observerte økningen i hodehår er ikke klarlagt.

Finasteride har ingen affinitet for androgenreseptoren og har ingen androgene, antiandrogene, østrogene, antiøstrogene eller progestineffekter.

Forberedelser

Hjelpestoffer i kommersielle legemiddelpreparater kan ha klinisk signifikante effekter hos enkelte individer; Detaljer finner du på de respektive produktmerkingene.

For informasjon om mangel på ett eller flere av disse stoffene, besøk ASHP Drug Shortages Resource Center.

Finasteride

AHFS DI Essentials™. © Copyright 2024, utvalgte endringer 14. desember 2011. American Society of Health-System Pharmacists, Inc., 4500 East-West Highway, Suite 900, Bethesda, Maryland 20814.

Last inn siden på nytt med inkluderte referanser