Høyt kolesterol

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Høyt kolesterol

oversikt

Kolesterol er et voksaktig stoff som finnes i blodet ditt. Kroppen din trenger kolesterol for å bygge sunne celler, men høye kolesterolnivåer kan øke risikoen for hjertesykdom.

Når kolesterolnivået er høyt, kan det dannes fettavleiringer i blodårene dine. Til slutt vokser disse plakkene og gjør det vanskelig for nok blod å strømme gjennom arteriene dine. Noen ganger kan disse avleiringene plutselig bryte opp og danne en blodpropp, og forårsake hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Høyt kolesterol kan være arvelig, men er ofte et resultat av usunne livsstilsvalg, noe som gjør det mulig å forebygge og behandle. Et sunt kosthold, regelmessig mosjon og noen ganger medisiner kan bidra til å redusere høyt kolesterol.

Symptomer

Høyt kolesterol har ingen symptomer. En blodprøve er den eneste måten å avgjøre om du har det.

Når skal man gå til legen?

I følge National Heart, Lung, and Blood Institute (NHLBI), bør en persons første kolesterolscreening gjøres mellom 9 og 11 år og deretter gjentas hvert femte år.

NHLBI anbefaler at kolesterolscreeninger utføres hvert til annet år for menn i alderen 45 til 65 og kvinner i alderen 55 til 65. Personer over 65 bør få kolesteroltester årlig.

Hvis testresultatene ikke er innenfor de ønskede områdene, kan legen anbefale hyppigere målinger. Legen din kan også foreslå hyppigere testing hvis du har en familiehistorie med høyt kolesterol, hjertesykdom eller andre risikofaktorer som diabetes eller høyt blodtrykk.

Årsaker

Kolesterol transporteres gjennom blodet ditt, bundet til proteiner. Denne kombinasjonen av proteiner og kolesterol kalles lipoprotein. Det finnes ulike typer kolesterol avhengig av hva lipoproteinet bærer. De er:

  • Lipoprotein niedriger Dichte (LDL). LDL, das „schlechte“ Cholesterin, transportiert Cholesterinpartikel durch Ihren Körper. LDL-Cholesterin baut sich in den Wänden Ihrer Arterien auf und macht sie hart und eng.
  • Lipoprotein hoher Dichte (HDL). HDL, das „gute“ Cholesterin, nimmt überschüssiges Cholesterin auf und bringt es zurück zu Ihrer Leber.

En lipidprofil måler vanligvis også triglyserider, en type fett i blodet. Høye triglyseridnivåer kan også øke risikoen for hjertesykdom.

Faktorer du kan kontrollere - som inaktivitet, fedme og et usunt kosthold - bidrar til skadelige kolesterol- og triglyseridnivåer. Faktorer utenfor din kontroll kan også spille en rolle. For eksempel kan den genetiske sammensetningen din gjøre det vanskelig for kroppen din å fjerne LDL-kolesterol fra blodet ditt eller bryte det ned i leveren.

Medisinske tilstander som kan forårsake usunne kolesterolnivåer inkluderer:

  • Chronisches Nierenleiden
  • Diabetes
  • HIV/Aids
  • Hypothyreose
  • Lupus

Kolesterolnivået kan også forverres av noen typer medisiner du kan ta for andre helseproblemer, for eksempel:

  • Akne
  • Krebs
  • Hoher Blutdruck
  • HIV/Aids
  • Unregelmäßige Herzrhythmen
  • Organtransplantation

Risikofaktorer

Faktorer som kan øke risikoen for usunne kolesterolnivåer inkluderer:

  • Schlechte Ernährung. Der Verzehr von zu viel gesättigten Fettsäuren oder Transfetten kann zu ungesunden Cholesterinwerten führen. Gesättigte Fette sind in fetten Fleischstücken und Vollmilchprodukten enthalten. Transfette sind oft in verpackten Snacks oder Desserts enthalten.
  • Fettleibigkeit. Mit einem Body-Mass-Index (BMI) von 30 oder mehr besteht das Risiko eines hohen Cholesterinspiegels.
  • Bewegungsmangel. Übung hilft, das HDL Ihres Körpers, das „gute“ Cholesterin, zu steigern.
  • Rauchen. Das Rauchen von Zigaretten kann Ihren HDL-Spiegel, das „gute“ Cholesterin, senken.
  • Alkohol. Zu viel Alkohol kann den Gesamtcholesterinspiegel erhöhen.
  • Das Alter. Sogar kleine Kinder können ungesundes Cholesterin haben, aber es ist viel häufiger bei Menschen über 40. Mit zunehmendem Alter wird Ihre Leber weniger in der Lage, LDL-Cholesterin zu entfernen.

Komplikasjoner

Utvikling av aterosklerose

Entwicklung von Atherosklerose

Når det er for mange kolesterolpartikler i blodet, kan kolesterol bygge seg opp på arterieveggene. Til slutt kan det dannes avleiringer kalt plakk. Avleiringene kan begrense – eller blokkere – arteriene. Hvis plakkene sprekker, kan det dannes en blodpropp.

Høye kolesterolnivåer kan føre til en farlig opphopning av kolesterol og annen plakk på veggene i arteriene dine (aterosklerose). Disse avleiringene (plakkene) kan redusere blodstrømmen gjennom arteriene dine, noe som kan føre til komplikasjoner som:

  • Brustschmerzen. Wenn die Arterien, die Ihr Herz mit Blut versorgen (Koronararterien), betroffen sind, können Brustschmerzen (Angina pectoris) und andere Symptome einer koronaren Herzkrankheit auftreten.
  • Herzinfarkt. Wenn Plaques reißen oder platzen, kann sich an der Plaque-Bruchstelle ein Blutgerinnsel bilden, das den Blutfluss blockiert oder sich löst und eine stromabwärts gelegene Arterie verstopft. Wenn der Blutfluss zu einem Teil Ihres Herzens aufhört, erleiden Sie einen Herzinfarkt.
  • Streicheln. Ähnlich wie bei einem Herzinfarkt tritt ein Schlaganfall auf, wenn ein Blutgerinnsel den Blutfluss zu einem Teil Ihres Gehirns blockiert.

forebygging

De samme hjertesunne livsstilsendringene som kan senke kolesterolet ditt kan bidra til å forhindre at du har høyt kolesterol i utgangspunktet. For å forhindre høyt kolesterol kan du:

  • Essen Sie eine salzarme Ernährung, die Obst, Gemüse und Vollkornprodukte betont
  • Begrenzen Sie die Menge an tierischen Fetten und verwenden Sie gute Fette in Maßen
  • Verlieren Sie zusätzliche Pfunde und halten Sie ein gesundes Gewicht
  • Hör auf zu rauchen
  • Trainieren Sie an den meisten Tagen der Woche mindestens 30 Minuten lang
  • Trinken Sie Alkohol in Maßen, wenn überhaupt
  • Stress bewältigen

Kilder:

  1. Blutcholesterin. Nationales Institut für Herz, Lunge und Blut. https://www.nhlbi.nih.gov/health-topics/blood-cholesterol. Abgerufen am 10. März 2021.
  2. Lipid-Panel. Labortests online. Amerikanische Vereinigung für klinische Chemie. https://labtestsonline.org/tests/lipid-panel. Abgerufen am 10. März 2021.
  3. Goldman L. et al., Hrsg. Störungen des Fettstoffwechsels. In: Goldman-Cecil Medicine. 26. Aufl. Elsevier; 2020. https://www.clinicalkey.com. Abgerufen am 10. März 2021.
  4. Mein Cholesterin-Ratgeber. American Heart Association. https://www.heart.org/en/health-topics/cholesterol/cholesterol-tools-and-resources. Abgerufen am 10. März 2021.
  5. Bonow RO, et al., Hrsg. Lipoproteinstörungen und Herz-Kreislauf-Erkrankungen. In: Herzkrankheit Braunwald: Ein Lehrbuch der Herz-Kreislauf-Medizin. 11. Aufl. Elsevier; 2019. https://www.clinicalkey.com. Abgerufen am 10. März 2021.
  6. Ferri FF. Hypercholesterinämie. In: Ferri’s Clinical Advisor 2021. Elsevier; 2021. https://www.clinicalkey.com. Abgerufen am 10. März 2021.
  7. Rosenson RS, et al. Management von Low-Density-Lipoprotein-Cholesterin (LDL-C) in der Sekundärprävention von Herz-Kreislauf-Erkrankungen. https://www.uptodate.com/contents/search. Abgerufen am 10. März 2021.
  8. Rosenson RS. Low Density Lipoprotein-Cholesterinsenkung mit anderen Medikamenten als Statinen und PCSK9-Inhibitoren. https://www.uptodate.com/contents/search. Abgerufen am 10. März 2021.
  9. Tibuakuu M. et al. Bempedoinsäure zur LDL-C-Senkung: Was wissen wir? Amerikanisches College für Kardiologie. https://www.acc.org/latest-in-cardiology/articles/2020/08/10/08/21/bempedoic-acid-for-ldl-c-lowering. Abgerufen am 10. März 2021.
  10. De Ferranti SD, et al. Dyslipidämie bei Kindern: Management. https://www.uptodate.com/contents/search. Abgerufen am 10. März 2021.
  11. Cholesterinmanagement auf einen Blick. Nationales Zentrum für komplementäre und integrative Gesundheit. https://www.nccih.nih.gov/health/cholesterol-management-at-a-glance. Abgerufen am 1. April 2021.