Trening etter cellegift er nøkkelen til å overleve tykktarmskreft, viser studien

Trening etter cellegift er nøkkelen til å overleve tykktarmskreft, viser studien

En internasjonal studie viser at kreftoverlevere som trener etter cellegift kan øke sjansene deres for å slå tykktarmskreft, noe som gjør det til en game changer for langsiktig overlevelse.

Studere:Strukturert trening etter adjuvant kjemoterapi for tykktarmskreft. Bildekreditt: SimplyLove/Shutterstock.com

En nåværende New England Journal of Medicine Studien gjennomførte en randomisert fase 3 studie for å vurdere hvordan strukturerte treningsprogrammer etter adjuvant kjemoterapi påvirker lengre sykdomsfri overlevelse hos kolorektal kreftpasienter.

Tykktarmskreft: konvensjonell behandling og tilbakefall

Kolorektal kreft, også kjent som tykktarmskreft, er den tredje vanligste krefttypen på verdensbasis og har høy dødelighet. Vanligvis anbefales pasienter med stadium III eller høyrisiko stadium II tykktarmskreft kirurgi og adjuvant kjemoterapi.

Kort tid etter operasjonen behandles disse pasientene med kapecitabin og oksaliplatin (Capox), 5-fluorouracil og oksaliplatin (FOLFOX), eller monoterapi fluoropyrimidin i tre til seks måneder. I tillegg til bivirkninger har denne behandlingsstrategien høy tilbakefallsrate. Derfor er det påtrengende behov for nye intervensjoner for å forbedre livskvaliteten og overlevelsesraten til disse pasientene.

Prekliniske studier har vist de gunstige effektene av trening for å redusere kreftvekst. Observasjonsstudier har også vist at kolorektal kreftpasienter som deltar i rekreasjons fysisk aktivitet etter behandling har lavere risiko for tilbakefall av kreft og død.

Tidligere bevis fra observasjonsstudier har imidlertid ikke klart å bevise en definitiv årsakssammenheng på grunn av begrensninger i studiedesign. Ytterligere forskning er viktig for å forstå hvordan trening forbedrer utfallene for tykktarmskreft etter operasjon og adjuvant kjemoterapi.

Om studiet

Canadian Cancer Trials Group (CCTG) har lansert Co.21 Colon Health and Lifelong Training Change (Challenge) studien for å sammenligne effekten av helsedriftsmateriell (helseundervisning) eller disse materialene i kombinasjon med et strukturert treningsprogram (trening) over tre år hos pasienter med tykktarmskreft som har fullført adjuvant kjemoterapi.

Alle deltakerne fullførte reseksjon av stadium III eller høyrisiko stadium II adenokarsinom i tykktarmen, etterfulgt av adjuvant kjemoterapi. Disse pasientene trente mindre enn 150 minutter per uke med moderat til mild intensitetstrening ved baseline.

Eastern Cooperative Oncology Group (ECOG) brukte en 5-punkts tilnærming for å vurdere nivået av funksjonshemming. Høyere tall på denne skalaen indikerte større funksjonshemming. Alle kvalifiserte pasienter kunne gjennomføre minst 6-minutters gangtester eller to nivåer av submaksimal tredemølletesting.

Pasientene ble tilfeldig fordelt på helseutdannings- og treningsgrupper i forholdet 1:1. Pasienter tilknyttet helseutdanningsgruppen mottok materiell knyttet til fysisk aktivitet og sunt kosthold. Derimot mottok de i treningsgruppen det samme materialet og en treningsveiledning for overlevende kolorektal kreft. Deltakerne i treningsgruppen fikk også tre års veiledning fra en sertifisert fysisk aktivitetsrådgiver.

Støtteprogrammet ble delt inn i tre faser basert på tidslinjen og definert støtte. I løpet av de første seks månedene av programmet (fase 1) deltok deltakerne i treningsgruppene i 12 obligatoriske personlig atferdsstøtteøkter planlagt annenhver uke, 12 obligatoriske veilede treningsøkter og ytterligere 12 veilede treningsøkter i løpet av de alternative ukene.

I løpet av de andre seks månedene av programmet (fase 2) deltok pasienter personlig eller eksternt annenhver uke, samt én overvåket treningsøkt når de ble besøkt personlig.

I løpet av de siste to årene av studien (fase 3) ble pasienter pålagt å delta på 24 obligatoriske månedlige personlig eller ekstern atferdsstøtteøkter, kombinert med en overvåket treningsøkt hvis pasienten ble besøkt personlig.

Treningsprogrammet hadde som mål å øke aerob trening gjennom minst ti metabolske ekvivalente oppgaver (MET) i de to første kvartalene. Målet var da å opprettholde eller ytterligere øke dette over de resterende 2,5 årene.

Studieresultater

Mellom 2009 og 2024 ble 889 pasienter rekruttert fra 55 steder i Canada og Australia. I denne studien ble 445 pasienter tilfeldig tildelt treningsgruppen og 444 ble tildelt helseutdanningsgruppen. Gjennomsnittsalderen på pasientene var 61 år; 90 % av kohorten hadde stadium III sykdom og 61 % hadde mottatt FOLFOX-behandling.

I løpet av fase 1 ble overholdelse av intervensjonen og endringer i overholdelse av fysisk aktivitet estimert til 83 % for de 12 obligatoriske adferdsstøtteøktene, 79 % for de 12 obligatoriske overvåket treningsøktene og 20 % for de 12 anbefalte overvåket treningsøktene.

I løpet av fase 2 falt overholdelse til 68 % for de 12 obligatoriske adferdsstøtteøktene og 54 % for de 12 anbefalte veilede treningsøktene. Fase 3-overholdelsesraten var 63 % for de 24 obligatoriske adferdsstøtteøktene og 44 % for de 24 anbefalte veilede treningsøktene.

En regresjonsmodell viste at pasientene i treningsgruppen opprettholdt større forbedringer enn de i helseutdanningsgruppen gjennom den treårige intervensjonen. Disse forbedringene stemte overens med moderat til kraftig fysisk aktivitet, maksimalt oksygenforbruk og 6 minutters gangavstand.

Forskjellen i fritid og større til større rekreasjonsaktivitet mellom grupper varierte fra 5,2 til 7,4 MET-timer per uke. Anslått maksimalt oksygenforbruk ble forbedret fra 1,3 til 2.

7 ml/kg/min og forskjellen mellom gruppene i 6 minutters gangavstand mellom 13 og 30 meter. Minimale forskjeller mellom gruppene ble observert for kroppsvekt eller midjeomkrets.

Ved en median oppfølging på 7,9 år opplevde 93 og 131 pasienter i treningsgruppen og helseutdanningsgruppen tilbakevendende sykdom, en ny primær kreftsykdom eller død. Dette tilsvarte et hazard ratio for tilbakefall av sykdom, ny primær kreft eller død på 0,72, og favoriserte treningsgruppen.

Spesielt var fem års sykdomsfri overlevelse signifikant lengre i treningsgruppen (80,3 %) sammenlignet med helseutdanningsgruppen (73,9 %). Treningsgruppen forbedret også den totale overlevelsen, med et fareforhold for død på 0,63. 8-års overlevelse var 90,3 % i treningsgruppen og 83,2 % i helseutdanningsgruppen.

I tillegg viste pasienter i treningsgruppen mer forbedring på underskalaen fysisk funksjon enn de i helseutdanningsgruppen. Etter seks måneder var forbedring i SF-36-subskalaen for fysisk funksjon 7,1 poeng for treningsgruppen og 1,3 poeng for helseutdanningsgruppen. Disse forbedringene fortsatte i tre år.

Sikkerhetsanalysen viste at 82,0 % av pasientene i treningsgruppen og 76,4 % i helseutdanningsgruppen opplevde minst én uønsket hendelse uansett klasse.

Muskel- og skjelettbivirkninger forekom hos 18,5 % av pasientene i treningsgruppen og 11,5 % i helseutdanningsgruppen. Kun 10 % av muskel- og skjeletthendelsene i treningsgruppen var relatert til treningsintervensjonen. Tre eller flere bivirkninger forekom i 15,4 % av treningsgruppen og 9,1 % av helseutdanningsgruppen.

Studiebegrensninger inkluderer langsom rekruttering, seleksjonsskjevhet mot høyere fungerende pasienter og en lavere hendelsesrate enn forventet. Treningsgruppen fikk også mer sosial kontakt gjennom atferdsstøtte, som kan ha hatt en viss innflytelse.

Videre er selvrapportert fysisk aktivitet gjenstand for tilbakekallingsskjevhet. Studien evaluerte ikke om trening før eller under kjemoterapi ville gi lignende eller større fordeler. Treningsprogrammet startet kort tid etter adjuvant kjemoterapi resulterte i betydelig lengre sykdomsfri overlevelse hos tykktarmskreftpasienter.

Resultatene støtter også forbedret total overlevelse og fysisk funksjon, med økte muskel- og skjelettbivirkninger.

Diplom

Strukturerte treningsprogrammer startet like etter kjemoterapi betydelig forbedret sykdomsfri og total overlevelse hos kolorektal kreftpasienter sammenlignet med pasienter som mottok standard helseopplæring alene.

Dette gir en kraftig, evidensbasert strategi for overlevelse av kolorektal kreft og fremhever behovet for å investere i strukturerte adferdsstøtteprogrammer for å forstå de fulle fordelene.

Last ned PDF-eksemplaret ditt nå!

Kilder: