Offentlig tillit til vitenskap er stabil over hele verden

Offentlig tillit til vitenskap er stabil over hele verden

Studien viser høy tillit til forskere, men legger til hull i åpenhet og prioriteringer.

Fremkomsten av moderne vitenskap brakte dyptgripende endringer i menneskets liv og tanke, og erstattet ofte tradisjonell tro med evidensbasert praksis. Men bekymringer har dukket opp de siste årene, noe som tyder på at tilliten til vitenskapen kan svekkes.

En studie publisert iNaturens menneskelige oppførselUndersøkte nylig offentlige meninger i 68 land for å undersøke omfanget av denne opplevde nedgangen og årsakene bak den.

Hvorfor det er offentlig tillit til vitenskapelige spørsmål

Tillit til vitenskap er viktig for å fremme offentlig engasjement med evidensbasert politikk på kritiske områder som helse, klimaendringer og sykdomshåndtering. Når tilliten er høy, forbedres etterlevelsen og samarbeidet med retningslinjer basert på vitenskapelig forskning betydelig.

Tidligere studier viste at tillit til vitenskap var utbredt, men nyere mediefortellinger har utfordret dette perspektivet. For å bedre forstå situasjonen, analyserte studien globale innstillinger for å adressere potensielle skjevheter og kulturelle forskjeller.

Studieoversikt

Studien undersøkte 71 922 deltakere over hele landene. Gjennomført mellom november 2022 og august 2023, vurderte den offentlig tillit til forskere ved å bruke en 12-punkts skala som målte kompetanse, velvilje, integritet og åpenhet. Disse beregningene ble kombinert til en sammensatt indeks for å fange opp generelle tillitsnivåer.

Faktorer som påvirker tillit

Forskerne undersøkte hvordan demografiske, politiske og kulturelle faktorer påvirket tilliten til forskere. De vurderte også virkningen av uetisk forskningspraksis, mangel på reproduserbarhet, feilinformasjon og konspirasjonsteorier, som alle kan undergrave offentlig tillit til vitenskapen.

Et unikt aspekt ved studien var fokus på sosial dominansorientering (SDO) og vitenskapelig populisme. Folk høyt i SDO ser ofte på vitenskap i form av sosiale hierarkier, noe som kan føre til skepsis, spesielt når forskningsinstitusjoner blir sett på som elitære.

På samme måte reflekterer vitenskapelig populisme troen på at vitenskapen er partisk og feiljustert med samfunnsinteresser. Begge holdningene var assosiert med lavere tillit til forskere. Oppfatningen av et gap mellom publikums forventninger og forskningsprioriteringer bidro ytterligere til mistillit.

Politisk polarisering spilte også en rolle. Konservative og høyreorienterte individer viste generelt lavere grad av tillit til forskere, selv om omfanget varierte på tvers av regioner.

Nøkkelfunn: Tillitsnivåer og oppfatninger

Til tross for noen forskjeller mellom land, fant studien at tilliten til forskere forblir moderat høy over hele verden, med en gjennomsnittlig poengsum på 3,62 på en 5-punkts skala. Opplevd kompetanse var spesielt sterk, med 78 % av respondentene vurderte den høyt.

Integritet og velvilje ble moderat vurdert, i gjennomsnitt henholdsvis 3,58 og 3,55 poeng. Åpenhet ble vurdert lavere, og bare 42 % av de spurte mente at forskere er åpne for andre.

Et flertall av respondentene (75 %) var enige i at vitenskapelig forskning er den beste måten å bekrefte sannheten på. Denne troen var moderat korrelert med høyere tillit til forskere.

Demografisk innsikt

Tilliten til forskere var betydelig høyere blant kvinner, eldre mennesker, urbane innbyggere, høylønnede, liberale og personer med høyere utdanning. Interessant nok hadde leseferdighetsrater og offentlige utgifter til utdanning liten innvirkning på tillitsnivåene.

Religiøs hengivenhet påvirket tilliten på mange måter. I mange land med muslimsk majoritet var religiøs tro positivt assosiert med tillit til vitenskap, mens det motsatte ble observert i USA.

Politiske tilbøyeligheter påvirket også tilliten. I USA uttrykte liberale høyere tillit til forskere sammenlignet med konservative. Men i Øst-Europa, Sørøst-Asia og Afrika er det mer sannsynlig at høyrelente individer stoler på forskere.

I de fleste land korrelerte ikke politisk orientering – enten det er venstre eller høyre – sterkt med tillit, noe som tyder på at lederskaps holdninger til vitenskap kan ha større innflytelse enn individuelle politiske overbevisninger.

Offentlige forventninger og forskningsprioriteringer

Studien avdekket et betydelig gap mellom forskningstemaer som prioriterer offentlige verdier og de som oppfatter dem. Folkehelse, energiproduksjon og fattigdomsbekjempelse var blant toppprioriteringene for mange respondenter.

Omvendt var militær- og forsvarsteknologi blant de minst foretrukne temaene i europeiske og latinamerikanske land, selv om de ble prioritert av respondenter i flere afrikanske og asiatiske nasjoner.

Konklusjon og implikasjoner

Studien forsterker at offentlig tillit til forskere fortsatt er moderat høy, og utfordrer fortellingen om utbredt mistillit. Resultatene fremhever imidlertid også forbedringsområder, spesielt når det gjelder å adressere den opplevde mangelen på åpenhet mellom forskere og samkjøre forskningsprioriteringer med publikums forventninger.

Forfatterne understreker viktigheten av klar og effektiv vitenskapskommunikasjon for å adressere "åpenhetsunderskuddet" og bygge sterkere offentlige forbindelser. Selv liten mistillit, spesielt når den forsterkes av innflytelsesrike offentlige personer eller media, kan forstyrre innføringen av evidensbasert politikk. Å ta opp spørsmål som orientering om sosial dominans og bedre åpenhet om forskningsprioriteringer kan styrke tilliten til vitenskapen ytterligere.

Ytterligere forskning er nødvendig for å utdype vår forståelse av denne dynamikken. I mellomtiden må forskere og beslutningstakere engasjere seg meningsfullt med publikum for å fremme gjensidig forståelse og tillit.

Kilder: