Global oppvarming nærmer seg terskelen på 1,5°C, og utgjør helserisiko over hele verden

Global oppvarming nærmer seg terskelen på 1,5°C, og utgjør helserisiko over hele verden

Med temperaturer som når rekordhøye i 2023, øker klimafokuserte helsekriser, setter liv i fare og legger et enormt press på globale helsesystemer.

Paris-avtalen fra 2015 hadde som mål å beskytte verden mot de alvorlige helsemessige og økonomiske konsekvensene av rask global oppvarming ved å begrense temperaturstigningen til 1,5 °C over førindustrielt nivå. I 2023 nådde imidlertid jordas overflatetemperatur 1,45 °C over denne grunnlinjen. En nylig artikkel i Lancet gjennomgikk kostnadene ved denne oppvarmingen.

Forfatterne, en del av Lancet Countdown – et samarbeidsinitiativ som sporer klima- og helsetrender rundt om i verden – gir en årlig analyse av disse virkningene fra globalt til nasjonalt nivå.

Menneskelige kostnader ved klimaendringer

I det siste året med data viste 10 av 15 klimarelaterte helseindikatorer rekordendringer. For eksempel økte varmerelaterte dødsfall blant de over 65 med 167 % sammenlignet med 1990-tallet – betydelig høyere enn den forventede økningen på 65 % i fravær av global oppvarming.

Varmeeksponering, risikoen for varmestress, økte med 27,7 % sammenlignet med 1990-tallet og søvntap på grunn av varme økte med 6 % sammenlignet med 1986 til 2005.

Ekstreme værhendelser hadde omfattende konsekvenser, med rekordstor nedbør, flom, epidemier og vannforurensning som påvirket 61 % av jordens landareal, mens tørke påvirket 48 % i en eller flere måneder. Matusikkerhet påvirket av tørke og hetebølger påvirket 150 millioner flere mennesker i 2022 enn tidligere år.

I tillegg ble 31 % flere mennesker utsatt for farlig luftkvalitet på grunn av økte støvstormer. Økende temperaturer og skiftende nedbørsmønstre akselererte også spredningen av sykdommer som dengue, malaria, West Nile-virus og kolera til nye regioner.

Økonomisk tap på grunn av klimaendringer

Klimarelaterte økonomiske tap økte med 23 % fra 2013 til 2023. I rikere land ble om lag 61 % av disse tapene dekket av forsikring, mens i land med lavere inntekt var de fleste tap uforsikret, noe som rammet lokalsamfunnene hardest.

Arbeidstimer tapt på grunn av klimapåvirkning nådde rekordhøye 512 milliarder i 2023, verdt rundt 835 milliarder dollar. Dette tapet representerer 7,6 % og 4,4 % av BNP i middels og lavt utviklingsland, og belaster allerede sårbare samfunn ytterligere. Hver brøkdel av en grad i global oppvarming kombinerer disse effektene med sammenhengende og gjennomgripende helseeffekter.

Imidlertid hadde bare 68 % av landene fullt ut implementert kriseansvar, og bare 11 % av disse var høyinntektsnasjoner. Systemer for tidlig varsling for varmerelaterte sykdommer var tilgjengelige i 35 % av landene, men bare 10 % hadde lignende psykiske helseeffekter, med henvisning til mangel på finansiering som en primær barriere.

Verdensmål for å nå Paris-målene

Til tross for målene satt av Paris-avtalen, nådde utslippene av karbondioksid (CO₂) fra fossilt brensel rekordhøye i 2023 i stedet for å gå ned. Utslippene forventes å overgå målene med 189 % innen 2040, og overgå den anslåtte økningen på 173 % i 2023.

Når det gjelder fremtiden til fossilt brensel, ble 11,8 millioner mennesker understreket i 2022, og kullkraftverk ble utplassert med 164,5 milliarder dollar, mens industrien fortsatt vokser. Utslippene fra helsevesenet har også økt med 36 % siden 2016.

Produksjonen av fornybar energi er fortsatt utilstrekkelig, med bare 2,3 % i de fattigste landene som dekker energibehovet, sammenlignet med 11,6 % i rikere nasjoner. I lavinntektsregioner gir biomassebrenning 92 % av energibehovet. Kombinert med fossilt brenselforbruk, som sto for 67 % av klimagassutslippene i 2022, bidro dette til 3,33 millioner dødsfall fra utendørs finpartikkelluftforurensning i 2021 og 2,3 millioner dødsfall fra innendørs forurensning på grunn av forurenset brensel. En nedgang i kullforbruket i rikere land reduserte dødsfall av denne årsaken med 7 %.

Avskogingen fortsetter raskt, med 182 millioner hektar tapt fra 2016 til 2022, noe som krymper en av verdens viktigste karbonvasker. Velstående land som Russland, USA og Canada sto for 64 millioner hektar av dette tapet, mens utviklingsland bidro med 42 millioner hektar.

Landbrukets klimagassutslipp økte med 2,9 %, knyttet til økende forbruk av rødt kjøtt og meieriprodukter, og bidro til 11,2 millioner diettrelaterte dødsfall i 2021. Halvparten av de globale CO₂-utslippene kommer fra bare to land, Kina og USA.

Klimatilpasning og avbøtende innsats forblir underfinansiert mens profittdrevne fossile brenselselskaper fortsetter å utvide produksjonen. Denne veksten absorberer betydelige ressurser, inkludert rekordhøye 1,4 billioner dollar i globale subsidier for fossilt brensel for å stabilisere drivstoffprisene under energikrisen.

Positive trender

Ren energiinvestering steg 10 % i 2023 og 73 % høyere enn 10 %. Fossilt brenselinvesteringer, men hovedsakelig (82,6%) i Kina og utviklede land.

Innen 2023 hadde 50 land vurdert helse- og klimasårbarheter og 43 hadde en nasjonal helsetilpasningsplan. Klima- og helseundervisning har blitt gitt i 70 % av offentlige helseinstitusjoner over hele verden. Elektrisitet bidro med rekordhøye 10,5 % av ren fornybar energi, og sysselsettingen i fornybar energi økte med 35,6 % fra 2016-2022.

Nåværende muligheter for klimaendringer

"Landene som har bidratt minst til stigende temperaturer. «»

Den siste rapporten beskriver syv handlingsrettede alternativer basert på 11 helsefokuserte anbefalinger fra 2023-funnene. Den oppfordrer innstendig til at alle internasjonale avtaler knyttet til Paris-avtalen integrerer helse i klimadata, inkludert anerkjennelse av helseeffektene og kostnadene ved klimaendringer og helsefordelene ved tilpasning og avbøtende tiltak.

Politikk som gradvis flytter økonomier bort fra avhengighet av fossilt brensel, som for eksempel B. Subsidier distraherer, er avgjørende. Omdirigerte utgifter kan støtte klimatilpasning og -demping gjennom investeringer i ren energi, risikostyring og målrettede subsidier eller overføringer for å støtte de mest sårbare landene og samfunnene.

De kommende Nationally Determined Contributions (NDCs) i 2025, samt Financial Loss and Damage Fund og det nye kollektive kvantifiserte målet for klimafinansiering identifisert på COP29, bør prioritere helseeffekter. I tillegg må verdsettelsesberegningene for betingede tap og gevinster være helsefokusert.

Fremfor fortsatt investeringer i fossilt brensel som til slutt må fases ut, må overgangen til fornybar energi med fokus på helseresultater akselerere, slik det nåværende overgangsarbeidsprogrammet fremhever.

Folkehelsetiltak som reduserer klimagassutslipp, begrenser forurensning og fremmer sunt kosthold bør integreres i klimapolitikken. Å inkludere tradisjonell urfolksvisdom er også viktig, da det ofte gir verdifull innsikt i bærekraftig helse- og miljøpraksis.

For at disse strategiene skal være effektive, må internasjonale helseledere omfavne integreringen av helse i klimahandlingsrammer.

Diplom

Gitt den lavseriøse hensikten om å forhindre de katastrofale konsekvensene av klimaendringer på menneskers helse og overlevelse, må helsepersonell på alle nivåer aktivt engasjere seg med beslutningstakere for å flytte politikk bort fra farlige aktiviteter mot de som støtter helse og motstandskraft.

Kilder: