En studie viser at tidlig hud-mot-hud-kontakt mellom mødre og premature babyer har mange fordeler

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Babyer som er født to til tre måneder for tidlig, skilles vanligvis fra moren de første timene etter fødselen. Viktigheten av hud-mot-hud-kontakt mellom den nyfødte og mor er ikke noe nytt. Og ny forskning viser at tidlig hud-til-hud-kontakt har mange psykologiske og fysiske fordeler." Anne Marit Føreland, barnesykepleier og førsteamanuensis, Institutt for helse- og omsorgsvitenskap, Universitetet i Agder Verdens helseorganisasjon har gitt retningslinjer for å fremme tidlig hud-mot-hud-kontakt mellom mor og barn. Likevel er organisasjonen nølende med å anbefale dette for babyer som blir født veldig tidlig, for det første fordi...

Babys, die zwei bis drei Monate zu früh auf die Welt kommen, werden in der Regel in den ersten Stunden nach der Geburt von ihrer Mutter getrennt. Dass der Hautkontakt zwischen dem Neugeborenen und der Mutter wichtig ist, ist nichts Neues. Und neue Forschungsergebnisse zeigen, dass früher Haut-zu-Haut-Kontakt viele psychologische und physische Vorteile hat.“ Anne Marit Føreland, Kinderkrankenschwester und außerordentliche Professorin, Abteilung für Gesundheits- und Pflegewissenschaften, Universität Agder Die Weltgesundheitsorganisation hat Leitlinien zur Förderung eines frühen Haut-zu-Haut-Kontakts zwischen Mutter und Kind herausgegeben. Dennoch zögert die Organisation, dies für Babys zu empfehlen, die sehr früh zur Welt kommen, zum einen, weil …
Babyer som er født to til tre måneder for tidlig, skilles vanligvis fra moren de første timene etter fødselen. Viktigheten av hud-mot-hud-kontakt mellom den nyfødte og mor er ikke noe nytt. Og ny forskning viser at tidlig hud-til-hud-kontakt har mange psykologiske og fysiske fordeler." Anne Marit Føreland, barnesykepleier og førsteamanuensis, Institutt for helse- og omsorgsvitenskap, Universitetet i Agder Verdens helseorganisasjon har gitt retningslinjer for å fremme tidlig hud-mot-hud-kontakt mellom mor og barn. Likevel er organisasjonen nølende med å anbefale dette for babyer som blir født veldig tidlig, for det første fordi...

En studie viser at tidlig hud-mot-hud-kontakt mellom mødre og premature babyer har mange fordeler

Babyer som er født to til tre måneder for tidlig, skilles vanligvis fra moren de første timene etter fødselen.

Viktigheten av hud-mot-hud-kontakt mellom den nyfødte og mor er ikke noe nytt. Og ny forskning viser at tidlig hud-til-hud-kontakt har mange psykologiske og fysiske fordeler."

Anne Marit Føreland, barnesykepleier og førsteamanuensis, Institutt for helse- og omsorgsvitenskap, Universitetet i Agder

Verdens helseorganisasjon har gitt retningslinjer for å fremme tidlig hud-mot-hud-kontakt mellom mor og barn. Likevel er organisasjonen nølende med å anbefale dette til babyer som er født svært for tidlig, både fordi det er usikkerhet om babyenes tilstand er stabil nok og fordi det krever mye utstyr.

Erfaringer fra mødre

Føreland og hennes kolleger er involvert i et stort forskningsprosjekt koordinert av St. Olavs Hospital, som har som mål å studere effekten av tidlig hud-mot-hud-kontakt mellom mor og premature barn rett etter fødsel. Babyenes oksygenmetning, kroppstemperatur og lignende ble målt. De forsto imidlertid at ikke alle svar kunne hentes fra de kvantitative dataene.

"Vi ønsket også å gjennomføre en kvalitativ studie av mødrenes erfaringer med hud-mot-hud-kontakt i en slik situasjon. Her er det tross alt to parter involvert, og den store studien ble beriket av at mødrene også ble belyst." opplevelser, sier Føreland.

De undersøkte fødsler i 28. til 32. svangerskapsuke, to til tre måneder tidligere. En slik fødsel er en stor belastning og svært belastende for mor og barn.

Mange av disse fødslene skjer ved keisersnitt, og det er vanlig praksis å legge barnet i kuvøse etter stabilisering. Det kan ta lang tid før mor og barn blir gjenforent, da tidlig fødsel ofte skyldes sykdom hos mor.

Deres kvalitative studie inkluderte ti fødsler der den ene gruppen fikk tradisjonell omsorg og den andre ble tilbudt hud-mot-hud-kontakt med babyen innen en time etter fødselen.

I kontrollgruppen studert av Føreland og hennes kolleger tok det 2 til 30 timer før mor og baby ble gjenforent.

Hudkontakt er best

Etter fødslene ble mødrene spurt om sine erfaringer. Disse intervjuene danner grunnlaget for den kvalitative studien.

- Begge mødregruppene hadde et dypt behov for å vite at babyen deres hadde det bra. Det var også tydelig at det å kunne bære barnet hud-mot-hud var den beste bekreftelsen på at babyen hadde det bra. Alle sansene utgjør en stor forskjell. Mødrene følte at tidlig hud-til-hud-kontakt fremmet binding og velvære, sier Føreland.

Det er flere praktiske barrierer for hud-mot-hud-kontakt mellom mødre og premature barn. Separasjonen som i dag praktiseres ved norske sykehus er av praktiske årsaker, og det er her Føreland håper forskningen hennes kan føre til endring.

Bilder og informasjon hjelper

"Alle mødrene som ble separert fra babyene sine hadde det vanskelig. Det hjalp å se bilder av NICU og få informasjon, men det beste var å kunne holde barnet tidlig. Farens nærvær sammen med moren og den nyfødte var viktig, både for de som fikk være sammen og for de som måtte skilles," sier Føreland.

Tidlig hud-mot-hud-kontakt er et viktig forskningsområde internasjonalt, og Føreland og hennes kolleger vil presentere funnene sine på en konferanse i Spania i november.

I tillegg til å endre sykehuspraksis, kan forskningen også påvirke hvordan sykehus bygges i fremtiden.

"I dag er det på mange sykehus lang avstand mellom fødeavdelingen og nyfødtintensiven. Dette gjør endringene vi studerer vanskeligere å gjennomføre. De må være praktiske. Vi håper vår forskning kan bidra til dette." andre, sier Føreland.

Kilde:

Universitetet i Agder

Referanse:

Foreland, AM, et al. (2022) Postpartum-erfaringer med tidlig hud-til-hud-kontakt og den tradisjonelle separasjonstilnærmingen etter en svært prematur fødsel: En kvalitativ studie hos mødre. Global kvalitativ sykepleieforskning. doi.org/10.1177/23333936221097116.

.