Den stille faren: fettlever – den utbredte sykdommen i det nye året
Lær hvordan dårlig kosthold og mangel på mosjon truer leverhelsen. Tips for forebygging og behandling.

Den stille faren: fettlever – den utbredte sykdommen i det nye året
Mange bestemmer seg for å starte det nye året sunnere og mer aktiv. Leverhelsen blir ofte neglisjert. Michael P. Mann, administrerende direktør i German Liver Foundation, påpekte at leveren er et sentralt metabolsk organ i kroppen. Folk lider i økende grad av den såkalte «velstandssykdommen», fettleversykdom, som først og fremst er forårsaket av dårlig ernæring, metabolske forstyrrelser og fedme.
De viktigste risikogruppene er alkoholavhengige og sterkt overvektige voksne, men også barn og unge rammes i økende grad. En fettlever oppstår når mer enn 50 % av levercellene er fete eller fettinnholdet i leveren er mer enn 10 % av den totale vekten. I Tyskland lider allerede en tredjedel av voksne av fettleversykdom, og trenden er økende. Denne sykdommen øker risikoen for leverbetennelse, leverkreft og diabetes type 2 og er også assosiert med høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer, som f.eks. Eksplosiv rapportert.
Fettleversykdom – et økende problem
En studie fra German Society for Digestive and Metabolic Diseases (DGVS) viser at én av tre voksne i Europa og USA kan bli rammet av alkoholfri fettleversykdom. Fettleversykdom gir økte fettavleiringer i levercellene (hepatocytter), noe som fører til forstørrelse og funksjonssvikt i leveren. Alvorlighetsgraden vurderes ut fra fettlagring eller andel lagret fett av leverens totale vekt.
Den vanligste årsaken til fettleversykdom er overdreven alkoholforbruk, men det er også mange risikofaktorer: usunt kosthold, fedme, mangel på trening, diabetes type 2, metabolsk syndrom samt visse medisiner og genetisk disposisjon. Et ekstremt kaloririkt kosthold fører til fettlagring i leveren. Symptomene er ofte uspesifikke og kan omfatte oppblåsthet, kvalme, gulsott og ømhet i leverområdet. Mulige konsekvenser av en fettlever inkluderer levercirrhose og akutt leversvikt. Diagnose stilles gjennom midjeomkrets, blodprøver og bildeprøver, mens det i alvorlige tilfeller kan være nødvendig med leverbiopsi, som f.eks. Helsespesialistportal skriver.