Tidlig diagnose av demens: ny test kan endre liv

Tidlig diagnose av demens: ny test kan endre liv

Alzheimers sykdom er et tema som bekymrer mange mennesker, spesielt med økende forståelse av dens nevrodegenerative natur. De siste årene har Alzheimer Research Initiative (AIF) tatt på seg oppgaven med å avlive vanlige myter om denne komplekse sykdommen. Denne utdanningen er avgjørende da misforståelser ofte kan føre til forvirring og feilaktige antakelser.

En av de vanligste misoppfatningene er at Alzheimers og demens er det samme. Det er viktig å forstå at demens er en paraplybetegnelse for en rekke symptomer assosiert med mental tilbakegang, med Alzheimers som den vanligste formen. Faktisk skyldes rundt 60 prosent av demenstilfellene Alzheimers. Alzheimers sykdom manifesteres ikke bare ved hukommelsestap, men også ved vansker med romlig forståelse og orientering, noe som skiller den fra andre typer demens som vaskulær demens eller Lewy body-demens.

Misforståelsene om Alzheimers

En annen vanlig myte er ideen om at Alzheimers bare er en bivirkning av alderdom. Dette er misvisende. Selv om aldersrelatert glemsel er normalt, er Alzheimers en alvorlig sykdom. Forskning viser at hos Alzheimers pasienter angriper spesifikke proteiner som amyloid-beta og tau hjernen og danner avleiringer som svekker funksjonaliteten. Slike avleiringer kan påvises ved hjelp av avbildningsteknikker som magnetisk resonansavbildning, som er viktig i diagnosen.

Videre tror mange at det kun er eldre mennesker som får Alzheimers. Selv om alder er den største risikofaktoren, er ikke alle de som rammes seniorer. Tidlig demens er en realitet som rammer personer under 65 år. I visse tilfeller kan denne formen for Alzheimer forekomme hos opptil 100 av 100 000 personer mellom 45 og 65 år. Tallene skal sammenlignes med den eldre aldersgruppen, der rundt 5000 mennesker lider av Alzheimers.

En annen myte er at barn av Alzheimerpasienter også vil få sykdommen. Realiteten er imidlertid annerledes: de fleste Alzheimers tilfeller er ikke genetiske. Selv om visse genetiske faktorer kan øke risikoen, garanterer ikke dette at avkom også vil bli påvirket. Statistikk viser at alder fortsetter å være den viktigste risikofaktoren.

I tillegg antas det ofte at Alzheimers er uhelbredelig og derfor er det ingen behandlingsmuligheter. Selv om det foreløpig ikke finnes noen kur, finnes det ulike terapier som kan bremse utviklingen av sykdommen. Medisinering, hukommelsestrening og fysisk aktivitet har vist seg å være effektive for å hjelpe pasienter med å opprettholde sin uavhengighet.

Utdype forståelsen av sykdommen

En spesielt sensitiv myte er troen på at Alzheimer-pasienter dør av respirasjonssvikt. Mange tror at glemsomhet når du puster er dødelig. Sannheten er at i de avanserte stadiene av sykdommen har pasienter alvorlig fysisk forverring og krever intensivbehandling. I denne fasen er de spesielt utsatt for infeksjon, som ofte viser seg å være dødsårsaken. Ifølge AIF dør mange av de berørte av luftveissykdommer, som fremmes av generell fysisk forverring.

Selv om Alzheimers oppfattes som en uunngåelig skjebne, har forskere identifisert måter å redusere risikoen for sykdommen. En sunn livsstil kan hjelpe, blant annet ved å senke LDL-kolesterolnivået, fremme utdanning, redusere fedme og håndtere stress. Disse forebyggende tiltakene kan bidra betydelig til å redusere risikoen og unngå tidlige sykdommer.

Forskere anbefaler også å unngå sosial isolasjon og føre en aktiv livsstil for å bevare kognitive evner så lenge som mulig. Disse tiltakene kan ikke bare øke personlig velvære, men også redusere risikoen for å utvikle Alzheimers.