Endring av personlighet: Fem symptomer på frontotemporal demens

Endring av personlighet: Fem symptomer på frontotemporal demens

Frontotemporal demens (FTD) er en av de sjeldnere formene for demens og har fått mer oppmerksomhet de siste årene, spesielt med høyprofilerte tilfeller som den amerikanske skuespilleren Bruce Willis. Denne spesielle typen demens er ikke preget av hukommelsestap som den mer kjente Alzheimers demens. I stedet blir det synlig gjennom alvorlige endringer i personlighet og atferd til den som rammes, noe som gjør forståelse og støtte spesielt utfordrende for pårørende.

Frontotemporal demens skyldes død av nerveceller i frontale og temporale områder av hjernen, som først og fremst påvirker de emosjonelle og mellommenneskelige ferdighetene til de berørte. Årsaken til celledød er fortsatt stort sett uutforsket. I noen tilfeller kan en genetisk faktor spille en rolle, med endringer i genomet som fører til økt risiko. Sykdommen rammer menn og kvinner i omtrent samme grad og kan oppstå i svært ung alder, noen ganger til og med under 30 år.

Typiske symptomer på frontotemporal demens

Tidlige symptomer som ofte vekker oppmerksomhet inkluderer tap av empati og en merkbar tilstand av apati. Sosial isolasjon kan bli resultatet, da de som er rammet ofte trekker seg tilbake fra venner og familie. I tillegg er impulsiv og upassende oppførsel kombinert med aggresjon ikke uvanlig. Disse atferdsendringene er spesielt bekymringsfulle og kan gjøre det ekstremt vanskelig å leve med den berørte personen.

• Empathieverlust
• Apathie und Gleichgültigkeit
• Enthemmung, auch in sexueller Hinsicht
• Aggressives, gereiztes und unangemessenes Verhalten
• Taktlosigkeit

Disse symptomene kan være svært plagsomme for familiemedlemmer. De opplever en smertefull forvandling av personen de en gang kjente. Pårørende blir ofte konfrontert med en følelse av hjelpeløshet fordi emosjonalitet og kontakt med sine nærmeste er sterkt begrenset.

Diagnostisering av frontotemporal demens er alt annet enn enkelt. Symptomer tolkes ofte feil som uttrykk for andre psykiske lidelser som mani eller schizofreni. Det er avgjørende at leger fører en grundig sykehistorie, inkludert observasjoner og rapporter fra pårørende. Dette bidrar til å trekke de riktige konklusjonene og unngå feildiagnostisering. Diagnostiske prosedyrer inkluderer enkle tester som Mini-Mental Status Test eller spesifikke inventartester som fokuserer på atferd.

Utfordringen med en slik diagnose er betydelig, da endringer i atferd og personlighet ofte ikke umiddelbart er forbundet med erklæring av en form for demens. Dette kan være frustrerende for den medisinske profesjonen så vel som for de berørte og deres familier.

Til tross for de betydelige utfordringene som følger med en demensdiagnose, er det viktig for de berørte å ha personlige mål og gjennomføre sine endelige ønsker. Pårørende kan spille en viktig rolle ved å gi støtte og veiledning. Det er tilrådelig å avgjøre økonomiske saker tidlig og ha en åpen dialog for å lette overgangen til denne vanskeligere fasen av livet.

Totalt sett viser frontotemporal demens dessverre hvor dyptgående en sykdom kan påvirke hele livet til en person og deres pårørende. Det er vesentlig at samfunnet utvikler forståelse for utfordringene knyttet til denne og andre former for demens. Kunnskap om symptomene og deres effekter er første skritt for å møte behovet for hjelp og tilby både de berørte og deres familiemedlemmer nødvendig støtte.