Tidlig introduksjon av allergen reduserer risikoen for matallergi i barndommen

Tidlig introduksjon av allergen reduserer risikoen for matallergi i barndommen

Fra peanøtteksperimenter til genredigering, ny forskning forklarer hvordan leger en dag kan være i stand til å forhindre allergier før symptomene begynner.

Studere:Nye tilnærminger for å forebygge eller kurere allergiske sykdommer.Fotokreditt: New Africa/Shutterstock.com

En oversiktsartikkel publisert i tidsskriftetGjeldende meningi immunologiGir en omfattende oversikt over primære, sekundære og tertiære tilnærminger for å forebygge kroniske allergiske sykdommer.

bakgrunn

Allergiske sykdommer, inkludert astma, atopisk dermatitt, allergisk rhinitt og matallergi, er kroniske helsetilstander over hele verden som er assosiert med betydelig sykelighet og dødelighet. Den globale forekomsten av astma og atopisk dermatitt hos barn har økt betydelig de siste tre tiårene. Ifølge Verdens helseorganisasjon forårsaket astma 455 000 dødsfall på verdensbasis bare i 2019.

Eksterne faktorer som utløser utbruddet av allergiske sykdommer inkluderer forurensning, visse medisiner og endringer i tarmmikrobiota. Gjennomgangen beskriver også hvordan miljøallergener trigger epitelceller til å frigjøre alarminer som tymisk stromal lymfopoietin (TSLP), IL-33 og IL-25, som fremmer type 2-betennelse og produksjon av allergenspesifikk IGE. Eksponering av menneskelige celler for miljømessige allergener utløser produksjon av anti-inflammatoriske mediatorer og stimulering av immunceller, noe som resulterer i produksjon av allergenspesifikk immunoglobulin E (IGE).

Tverrbindingen av allergener med IgE på overflaten av immunceller frigjør histamin og leukotrien, som fremmer den allergiske responsen gjennom arterioldilatasjon, vaskulær permeabilitet, pruritus og allergisk betennelse.

Den nåværende gjennomgangen fremhever viktige primære, sekundære og tertiære tilnærminger for å forebygge allergiske sykdommer. Primær forebygging refererer til å unngå allergensensibilisering. Sekundær forebygging refererer til å forebygge eller redusere symptomer hos personer som allerede er sensibiliserte. Tertiær forebygging har som mål å forhindre sykdomsforverring og opprettholde symptomeliminering etter seponering av behandlingen.

Primær forebygging

Matallergi

Å introdusere allergifremkallende mat tidlig regnes som den mest effektive strategien for å forebygge allergireaksjoner senere i livet. Eksisterende bevis tyder sterkt på at forekomsten av matallergier (mot peanøtter, kumelk, sesam, torsk, egg eller hvete) kan reduseres betydelig ved å introdusere komplementære matvarer etter ca. 6 måneder og allergifremkallende matvarer før 11 måneder. Bevis fra Early Learning About Peanut Ability (LEAP) viser en 86 % reduksjon i peanøttallergi hos høyrisikobarn (de med eggallergi og/eller alvorlig eksem) som ble introdusert for peanøtter tidlig.

Andre forebyggende metoder for å redusere risikoen for matallergi inkluderer å unngå matallergener, vitamintilskudd, fiskeolje, probiotika, prebiotika, synbiotika og bruk av kremer. Gjennomgangen bemerker imidlertid at nåværende bevis fra systematiske oversikter for disse mødre- og nyfødtintervensjonene er svært usikkert, og deres forebyggende effektivitet er stort sett ikke bevist.

I tillegg kan midlertidig tilskudd med kumelkserstatning i løpet av den første leveuken øke risikoen for kumelksallergi.

Allergisk astma

Allergiske astmaforebyggende tilnærminger fokuserer hovedsakelig på forebygging av IgE-sensibilisering og de IgE-medierte effektene av luftveisvirusinfeksjoner. Primær forebygging ved bruk av allergen immunterapi har blitt brukt trygt hos barn. Imidlertid har denne behandlingen ingen allergenspesifikke effekter på nye sensibiliseringer.

Det anti-IGE monoklonale antistoffet omalizumab har vist lovende resultater for å redusere progresjonen av allergiske sykdommer. Omalizumab blir for tiden studert hos små barn i alderen 2 til 3 år med høy risiko (definert som de med tilbakevendende hvesing og IGE-sensibilisering.

Atopisk dermatitt

Allergeneksponering, minimering av hudbetennelse og styrking av hudens epitelbarriere er de mest brukte metodene for å forhindre atopisk dermatitt. Påføring av mykgjørende midler på huden har også vært mye brukt for atopisk dermatitt.

Imidlertid tyder de fleste eksisterende bevis på at mykgjøringsmidler ikke er til fordel for eksemforebygging i høyrisikopopulasjoner. Store studier som Barrier Elevation for Eczema Prevention (BEEP) og Stop-AD har ikke vist noen signifikant reduksjon i forekomsten av eksem og har funnet høyere hudfrekvenser i de mykgjørende gruppene. Gjennomgangen bemerker videre at mykgjørende bruk kan øke risikoen for matallergi, sannsynligvis på grunn av transkutan overføring av allergener.

Derimot har lårmidler vist seg å øke risikoen for hudinfeksjoner og matallergier, sannsynligvis på grunn av transkutan overføring av allergener.

Gjeldende strategier for å forhindre atopisk dermatitt inkluderer å spise et sunt kosthold under svangerskapet for å forbedre tarmmikrobiotafunksjonaliteten og redusere betennelse, forsiktig bruk av antibiotika tidlig i livet for å opprettholde tarmmikrobiota, eksklusiv amming til 4 til 6 måneders alder, og nøye vurdering av merking da det øker hudallergirisikoen i hudens historie kan øke.

En annen lovende tilnærming som undersøkes er bruken av genredigeringsteknologi, spesielt CRISPR, for å modifisere allergigener som CYP11A1, som blir undersøkt for sin potensielle rolle i peanøttallergi.

Sekundær forebygging

Matallergi

Tidlig oral immunterapi har vist lovende resultater i å forbedre toleransen for kumelkprotein og peanøtter hos sensibiliserte barn uten å forårsake alvorlige bivirkninger.

I en studie ble 98 % av spedbarn med kumelksallergi tolerante etter flere måneder med oral immunterapi, uten at det ble rapportert om alvorlige bivirkninger. I tillegg er FDA-godkjent oral immunterapi (AR101/Palforzia) for peanøttallergi nå tilgjengelig hos svært allergiske barn i alderen 4 til 17 år, og andre former som epikutan og sublingual immunterapi blir undersøkt.

Allergisk astma

Allergenimmunterapi er den mest effektive metoden for sekundær forebygging av allergisk astma. Eksisterende bevis tyder på at subkutan og sublingual immunterapi effektivt reduserer utviklingen av astma hos pasienter med allergisk rhinocerositis.

En European Academy of Allergy and Clinical Immunology (EAACI) metaanalyse og påfølgende studier viste en kortsiktig risikoreduksjon i astmautvikling etter fullført allergenimmunterapi.

Atopisk dermatitt

Sekundære forebyggende tilnærminger for atopisk dermatitt fokuserer først og fremst på å beskytte hudbarrieren. Å eliminere hudirriterende stoffer som såper, vaskemidler, kosmetikk og parfymer kan bidra til å beskytte hudbarrieren og redusere svette, kløe og stressreaksjoner.

Noen mindre studier tyder på en delvis fordel for hanene hos spedbarn med høy risiko, selv om de generelle funnene forblir inkonsekvente.

Tertiær forebygging

Matallergi

Tertiær forebyggende tilnærminger tar sikte på å redusere risikoen for alvorlige, livstruende allergiske reaksjoner (anafylaksi) hos pasienter med matallergi. Standardstrategien er livslang unngåelse av allergen ledsaget av bruk av en adrenalin autoinjektor, som kan være vanskelig å implementere riktig og vedlikeholde.

Allergenimmunterapi, inkludert oral og sublingual immunterapi, har vist lovende resultater i økende toleransenivåer. Imidlertid er disse terapiene assosiert med en økt risiko for systemiske bivirkninger, som beseirer målet om å forhindre tertiær matallergi.

Behandling med omalizumab viste lovende resultater i å øke terskelen for anafylaktiske reaksjoner. I en fase 3-studie fra 2024 var 67 % av barna som fikk omalizumab i stand til å tolerere 600 mg peanøttprotein, sammenlignet med bare 7 % i placebogruppen.

En annen strategi, kjent som "matstigen", er å introdusere bakte og stadig mindre bearbeidede former for allergener som melk eller egg. Denne tilnærmingen har vist lovende å bygge toleranse trygt hos barn med allergier.

Allergisk astma

Tertiær forebygging tar sikte på å forhindre astmaforverring og å gi vedvarende eliminering av symptomer etter seponering av behandlingen. Allergenimmunterapi med omalizumab, mepolizumab, benralizumab, reslizumab, dupilumab og tezepelumab har vist lovende resultater for å forhindre astmaforverring.

I virkelige studier som den virkelige effektiviteten av allergiimmunterapi og en tysk kohort på 40 000 pasienter, ble det bekreftet at allergenimmunterapi reduserer eksaserbasjoner betydelig. Disse terapiene har også vist seg å redusere sykehusinnleggelser og medisinbruk, som bekreftet av virkelige studier og store kohortstudier.

Atopisk dermatitt

Tertiær forebygging for atopisk dermatitt fokuserer på lokal og systemisk behandling for å forhindre oppblussing og sykdomsprogresjon. Aktuelle kortikosteroider, inkludert flutikason, forbedrer og opprettholder flere utfall av atopisk dermatitt.

Noen allergenimmunterapi og biologiske terapier har også vist lovende resultater for å redusere sykdommens alvorlighetsgrad, selv om langsiktig effektivitet og kostnadseffektivitet fortsatt studeres.

Biologiske behandlinger som dupilumab og omalizumab har vært effektive hos unge pasienter og forbedrer sykdommens alvorlighetsgrad betydelig.

Eksperimentelle terapier inkluderer Janus kinasehemmere (JAK), aktuelle probiotika og monoklonale antistoffer med forlenget halveringstid rettet mot IL-13, som for tiden er under klinisk undersøkelse. Immunterapi rettet mot husstøvmidd (HDM) har effekt ved moderat til alvorlig HDM-sensibilisert topisk dermatitt, med både subkutane og sublinguale tilnærminger som viser klinisk fordel.

Pågående pågående studier undersøker kombinasjoner som sublingual immunterapi med omalizumab og kinesisk urteterapi kombinert med oral multi-food immunterapi for å forbedre effektivitet og sikkerhet i allergibehandling.

Diplom

Resultatene av denne forskningen fremhever kompleksiteten til allergiske sykdommer og viktigheten av en primær, sekundær og tertiær lagdelt tilnærming som en forebyggingsstrategi.

Tidlig introduksjon av allergen, målrettet immunterapi og biologiske behandlinger som omalizumab viser løfte om å endre sykdomsprogresjon.

Noen ofte brukte metoder, som bløtgjøringsmidler for eksemforebygging, mangler imidlertid konsistente bevis og kan utgjøre en ugunstig risiko.

Fortsatt undersøkelse av alternative terapier som genredigering og kombinasjonsbehandlinger kan gi ny innsikt i forebygging og behandling av allergi, selv om disse forblir i de tidlige undersøkelsesstadiene.

Last ned PDF-eksemplaret ditt nå!

Kilder: