ADHD knyttet til høyere risiko for irritabel tarm-syndrom, viser global studie

ADHD knyttet til høyere risiko for irritabel tarm-syndrom, viser global studie

Ny forskning viser en klar sammenheng mellom ADHD og irritabel tarm-syndrom, noe som tyder på at tarmhelsen kan være en nøkkelfaktor for å forstå og behandle ADHD-symptomer.

Massivt deltakerspekter: Analysen kombinerte data fra 11 studier over 4 kontinenter, som dekker svimlende 3,8 millioner mennesker, tilsvarende befolkningen i Los Angeles, inkludert 176 000 med ADHD.

Artikkel publisert i en nylig artikkel i tidsskriftetVitenskapelige rapporterForskere har systematisk identifisert og analysert eksisterende forskning for å undersøke forholdet mellom oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) og ulike tarmlidelser.

I tillegg til at personer med ADHD har en lett (men ikke signifikant) økt risiko for tarmlidelser, fant de også bevis på en signifikant sammenheng mellom ADHD og irritabel tarmsyndrom (IBS). Spesielt ble den generelle forskjellen mellom ADHD og tarmlidelser statistisk signifikant (eller 1,47).

Global byrde av ADHD

ADHD er en vanlig nevroutviklingsforstyrrelse preget av uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet som vanligvis begynner i barndommen og ofte fortsetter i voksen alder. Det påvirker opptil 14 % av barn og nesten 7 % av voksne over hele verden og påfører betydelige sosiale og økonomiske byrder.

Bortsett fra dets velkjente psykiatriske komorbiditeter som depresjon, angst, autismespekterforstyrrelser og læringsforstyrrelser, har ADHD også vært knyttet til medisinske problemer som fedme, astma og søvnforstyrrelser.

ADHD og tarmsykdommer

Nylig har det vært økende interesse for å forstå hvordan ADHD kan være knyttet til gastrointestinale (GI) lidelser, spesielt gjennom tarm-hjerne-aksen, et komplekst kommunikasjonsnettverk mellom tarmmikrobiotaen og hjernen.

En velkjent GI-lidelse er IBS, en multifaktoriell sykdom som ofte involverer ubalanser i tarmmikrobiom, matfølsomhet eller betennelse, som også kan være aktuelt ved ADHD. Selv om den eksakte årsaken til IBS ikke er fastslått, kan den utløses av stress, visse matvarer og hormonelle endringer, noe som resulterer i oppblåsthet, magesmerter, forstoppelse, gass og diaré.

Mulig rolle mikrobiomet

Undersøkte ulike tarmtilstander: Utover IBS, evaluerte studien sammenhengen mellom ADHD og 8 andre tilstander, fra cøliaki til shigellose og fekal kontinens.

Et ubalansert tarmmikrobiom (dysbiose) har vært involvert i nevropsykiatriske og GI-lidelser. Barn med ADHD rapporterer ofte flere GI-symptomer, som forstoppelse og oppblåsthet, enn de uten ADHD, noe som ytterligere støtter denne sammenhengen.

Til tross for individuelle studier som antyder en mulig sammenheng mellom ADHD og tarmtilstander, forblir omfattende forståelse begrenset.

Denne metaanalysen hadde som mål å syntetisere globale data og vurdere om individer med ADHD har høyere risiko for å utvikle ulike tarmlidelser som IBS, inflammatorisk tarmsykdom og cøliaki, samtidig som den tar hensyn til regionale forskjeller i disse assosiasjonene.

Nøkkelfunn

Metaanalysen inkluderte 11 studier (10 ansett som god kvalitet) som undersøkte sammenhengen mellom ADHD og ulike tarmlidelser. Generelt var ADHD ikke signifikant assosiert med alle typer tarmlidelser, som har vært assosiert med høy variasjon på tvers av studier.

Imidlertid ble det funnet en signifikant positiv sammenheng spesifikt mellom ADHD og IBS, noe som tyder på at personer med ADHD er mer sannsynlig å ha IBS. Det er ikke funnet noen klare assosiasjoner mellom ADHD og andre gastrointestinale lidelser som Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, cøliaki eller forstoppelse.

Undergruppeanalyse antydet regionale forskjeller. Studier fra den østlige Middelhavsregionen viste høyere odds enn de fra Europa eller Amerika, selv om denne forskjellen var sjenert for statistisk signifikans.

Konklusjoner og ubesvarte spørsmål

Denne studien er den første som tilbyr et globalt samlet estimat av assosiasjonen mellom ADHD og tarmsykdommer. Mens tidligere forskning har gitt blandede resultater, styrker denne analysen argumentet for en spesifikk sammenheng mellom ADHD og IBS.

Det er økende bevis på at tarmmikrobiomet spiller en sentral rolle i både ADHD og IBS. Spesifikke bakterielle endringer (f.eks. høyereDialister/MegamonassenkeAnaerotaenia/Gracilibacter) har vært knyttet til ADHD-symptomer, og mikrobiota-målrettede behandlinger (f.eks. probiotika) kan bidra til å redusere betennelse og forbedre symptomene. Disse resultatene tyder på at mikrobiombaserte terapier må undersøkes videre i ADHD-behandling.

Lignende mikrobielle ubalanser finnes i andre tarmsykdommer som inflammatorisk tarmsykdom og cøliaki. Selv om denne studien ikke fant sterke sammenhenger mellom ADHD og disse tilstandene, er de vanlige underliggende mekanismene som involverer tarmbetennelse og mikrobielle endringer fortsatt av interesse for fremtidig forskning.

Studien fremhever den mulige rollen til tarm-hjerne-aksen, en kommunikasjonsvei som kobler tarmmikrober til hjernen, for å forklare dette forholdet. Forskning viser at personer med ADHD ofte har endrede tarmmikrobiomer, som kan påvirke hjernens funksjon og atferd gjennom immun-, metabolske eller nevrale veier.

Klinikere bør være klar over at ADHD-pasienter kan ha gastrointestinale symptomer, spesielt IBS. Riktig screening kan forbedre diagnosen, behandlingen og den generelle livskvaliteten til disse personene. Interessant nok kan noen ADHD-behandlinger som metylfenidat forårsake ubehag i magen og komplisere omsorg.

Begrensningene i denne studien inkluderer geografiske ubalanser da nesten halvparten av studiene er fra Asia, noe som begrenser generaliserbarheten til resultatene. Studier varierte også i design, diagnostiske kriterier, metoder og alder på populasjonene som ble studert. Små undergruppeprøver gjorde undergruppeanalyser vanskelige å utføre. Studier var også hovedsakelig retrospektive, noe som kan ha introdusert tilbakekallingsskjevhet og ufullstendige data. Publikasjonsbias ble vurdert og funnet ikke signifikant.

Mens ADHD ikke var sterkt assosiert med alle tarmsykdommer, var det signifikant assosiert med en høyere risiko for IBS. Endringer kan påvirke denne forbindelsen i tarmmikrobiomet. Fremtidig forskning bør undersøke tarm-hjerne-forbindelsen mer detaljert og undersøke hvordan dysbiose påvirker utviklingen og oppførselen av hjernefliser ved ADHD.

Store, godt utformede studier, spesielt fokusert på tarmmikrobielle terapier, kan gi ny innsikt i å forbedre resultatene for ADHD-pasienter med gastrointestinale symptomer.

Kilder: