Ti år med data bekrefter at trening er et kraftig verktøy mot depresjon

Ti år med data bekrefter at trening er et kraftig verktøy mot depresjon

En nyPLOS enStudien gir en oppdatert gjennomgang av hvordan trening påvirker depresjon hos ellers friske voksne.

Hvordan forbedrer fysisk aktivitet mental helse?

Verdens helseorganisasjon (WHO) anser fysisk inaktivitet som den fjerde viktigste risikofaktoren som påvirker dødeligheten, i tillegg til dens rolle i å øke forekomsten av mange ikke-smittsomme sykdommer. Regelmessig fysisk aktivitet er sterkt assosiert med positive helseresultater, inkludert forbedret mental helse ved å redusere risikoen for angst og kognitiv svikt.

Psykiske sykdommer som depresjon kan ha betydelig innvirkning på en persons livskvalitet. Selv om kognitiv atferdsterapi (CBT) og farmakologiske strategier ofte er foreskrevet for å behandle psykiske lidelser, har disse strategiene mange begrensninger. For eksempel kan farmakologisk behandling av depresjon resultere i legemiddelrelaterte bivirkninger som forstoppelse, hodepine, diaré, søvnløshet, kvalme og søvnighet, mens CBT er assosiert med moderat effektivitet.

Tidligere har forskere rapportert at over 50 % av individer med depresjon ikke reagerer på førstelinje-antidepressiva, hvorav omtrent 30 % ikke har noen bedring i symptomene sine med tilgjengelige behandlinger. Gitt den høyere globale forekomsten av depresjon og lav effektivitet av tilgjengelige behandlinger, er kostnadseffektiv behandling av depressive lidelser et presserende behov.

Om studiet

I 2014 forskerne til de yngstePLOS enStudien publiserte en metaanalyse som viste at trening hadde en moderat total effektstørrelse (ES) på depresjon. Her var den totale poengsummen for fysisk trening for depresjon 0,56, som er lik den for farmakologiske eller psykoterapeutiske behandlinger for depresjon.

Relevante studier publisert etter 2014 ble hentet fra databasene PubMed, CINAHL Complete, Psycinfo, PSYNDEX, SOCINDEX og SportDiscus for metaanalyse for å oppdatere deres tidligere analyse med nyere data.

Elleve studier oppfylte alle kvalifikasjonskriterier og ble inkludert i den endelige metaanalysen. Studien inkluderte 229 randomiserte kontrollerte studier (RCT), kontrollerte studier, cluster RCT og longitudinelle studier med 16 255 deltakere.

Depresjonsnivåer ble målt ved å bruke Hamilton Depression Scale (HAM-D), Beck Depression Inventory (BDI) og Hamilton Depression Rating Scale (HAM-D).

Fysisk aktivitet og trening som intervensjon for behandling av depresjon

I løpet av det siste tiåret har forskere kontinuerlig rapportert at både trening og fysisk aktivitet kan redusere depressive symptomer og forbedre livskvaliteten for personer med depresjon. Disse fordelene kan ikke tilskrives en enkelt, isolert mekanisme og skyldes sannsynligvis et samspill mellom flere psykologiske og nevrobiologiske mekanismer.

Selv om mange studier bruker fysisk aktivitet og trening om hverandre, er det viktig å merke seg at trening alltid er fysisk, men fysisk aktivitet regnes ikke nødvendigvis som trening. Dette er fordi trening er mer strukturert og planlagt, mens fysisk aktivitet inkluderer alt som forårsaker skjelettmuskelsammentrekning og resulterer i en betydelig økning i kaloriforbruk sammenlignet med energiforbruk.

Nyere studier har rapportert at effekten av fysisk aktivitet/trening på depressive symptomer varierer avhengig av type, intensitet og minimumsvarighet. Sammenlignet med ingen intervensjon, kan trening ha en moderat til stor innvirkning på å lindre depressive symptomer. Trening ser også ut til å være mer fordelaktig enn vanlig omsorg, for eksempel placebo-piller eller ventelistekontrollforhold.

Trening lindrer depressive symptomer for både menn og kvinner. Spesielt ble trening, psykososiale intervensjoner og avspenningsstrategier funnet å ha sammenlignbare effekter. Eksisterende studier understreker likevel at treneren påvirker pasientenes reaksjoner på behandlingen positivt.

Spesielt aerob trening som svømming, løping, jogging og turgåing hadde en sterkere antidepressiv effekt enn psykologiske behandlinger eller antidepressiva. Moderat intensitetsintervensjoner med kortere ukentlig varighet ga mer gunstig effekt enn høyintensitetsintervensjoner.

Nevrobiologiske forklaringer og fremtidsutsikter

Depressive lidelser oppstår på grunn av dysfunksjon av hypothalamus-hypofyse-binyreaksen (HPA), redusert respons på glukokortikoider, økt sekresjon av kortikotropinfrigjøring (CRH) og økt størrelse og aktivitet av hypofysen. Selv ti år etter deres opprinnelige metaanalyse, er de spesifikke nevrobiologiske endringene involvert i anti-presseffektene av trening og fysisk aktivitet fortsatt uklare.

Forskere har antydet at effekten av trening og fysisk aktivitet kan tilskrives fysiologiske endringer i funksjon av hypothalamus-hypofyse-binyreaksen, monoaminmetabolisme, nevrotrofiske faktorer og nevroinflammasjon. Disse hypotesene støttes av mange systemiske oversikter som på lignende måte har rapportert effekten av fysisk aktivitet på det serotonerge systemet og HPA-aksen.

For å optimalisere de antidepressive effektene av fysisk aktivitet, må biomarkører for depressive lidelser overvåkes regelmessig. Det optimale dose-respons-forholdet må også bestemmes for å gi klinikere klare retningslinjer for å foreskrive denne strategien for å behandle depresjonssymptomer.

Kilder: