Metylenblått produseres som et tilsetningsstoff i septisk sjokk

Metylenblått produseres som et tilsetningsstoff i septisk sjokk

Kan et gammelt medikament gi nytt håp for septisk sjokk? Oppdag hvordan metylenblått kan forandre kritikerne, men hvorfor leger fortsatt er forsiktige.

Metylenblått er en aromatisk forbindelse som brukes til å behandle methemoglobinemi, en sjelden blodsykdom som påvirker oksygenrørkapasiteten til røde blodlegemer. Den nitrogenoksidhemmende aktiviteten til metylenblått gjør det til en potensiell tilleggskandidat for behandling av septisk sjokk, spesielt i refraktære tilfeller. Publisert i en oversiktsartikkel publisert i tidsskriftetCUREUSForfatterne diskuterer de teoretiske mekanismene, farmakokinetikken, klinisk bevis og praktiske betraktninger for bruk av metylenblått ved septisk sjokk.

bakgrunn

Om septisk sjokk: Metylenblått behandler methemoglobinemi, en blodsykdom der hemoglobin ikke kan bære oksygen, ved å omdanne jern til funksjonelt jern i røde blodlegemer.

Septisk sjokk er en livstruende tilstand preget av dype sirkulasjons- og cellulære/metabolske abnormiteter som øker dødeligheten betydelig, med rater som nærmer seg 40–60 % i noen tilfeller. Sykdommen er preget av alvorlige sirkulasjons- og cellulære abnormiteter som resulterer i dyp utvidelse av blodkar (vasodilatasjon), reduksjon i blodtrykk og utilstrekkelig vevssuging.

Noradrenalin, en nevrotransmitter i katekolaminfamilien, er førstelinjemedikamentet som brukes til å behandle septisk sjokk, som øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene. Imidlertid er langvarig eller høydose katekolaminbehandling assosiert med flere uheldige helseutfall, og flytter interessen mot katekolaminpareringsstrategier.

Gjeldende retningslinjer anbefaler vasopressin som andre medisin ved septisk sjokk. Metylenblått har nylig vakt oppmerksomhet som en potensiell adjuvanskandidat for behandling av septisk sjokk på grunn av dets hemmende effekt på nitrogenoksidveien, som spiller en sentral rolle i patofysiologien til septisk vasodilatasjon.

Hvordan metylenblått fungerer

Medisinsk multitasker: Det brukes som et kirurgisk fargestoff for sporing av lymfeknuter, farging av beinsement under leddutskiftninger og for å oppdage lekkasjer i gastrointestinale operasjoner ved å gjøre urinen blå.

Metylenblått er en aromatisk forbindelse som brukes både som et kirurgisk fargestoff og et helbredende middel. Den er tilgjengelig som en 1 % (10 mg/ml) løsning for intravenøs administrering i kliniske omgivelser. Den har en halveringstid på omtrent fem timer hos friske individer, og konsentrasjonen i blodet topper seg innen 30 minutter etter intravenøs administrering.

Ved septisk sjokk oppregulerer proinflammatoriske cytokiner og endotoksiner det induserbare nitrogenoksidsyntase (INOS)-enzymet dypt, noe som resulterer i overdreven produksjon av nitrogenoksid. Den kraftige vasodilatatoriske effekten av nitrogenoksid er den viktigste mediatoren for avslapning og vasodilatasjon av vaskulære muskler observert ved septisk sjokk.

Metylenblått avbryter denne reaksjonskjeden gjennom to mekanismer: direkte hemming av INOS og påfølgende forebygging av nitrogenoksidproduksjon eller hemming av løselig guanylatcyklase, et enzym som aktiveres av nitrogenoksid og er ansvarlig for dets vasodilaterende effekter. Metylenblått kan også skjerme direkte for nitrogenoksid, og dets antioksidantegenskaper kan bidra til å forbedre effekten av septisk sjokk.

Metylenblått i septisk sjokk

Fish Pharmacy Staple: Aquarists bruker det til å bekjempe soppinfeksjoner i fisk og beskytte egg mot sopp, samtidig som de behandler nitrittforgiftning i vannmiljøer.

Den første pilotstudien av den terapeutiske effekten av metylenblått hos pasienter med septisk sjokk ble utført i 1995, som rapporterte en forbigående økning i blodtrykket med minimal effekt på hjerteytelsen.

Den første randomiserte kontrollerte pilotstudien ble utført i 2001, og rapporterte at metylenblått brukt som tilleggsterapi reduserte vasopressorterapi hos pasienter med septisk sjokk uten å påvirke oksygentilførselen eller andre blodparametre.

En studie utført i 2002 rapporterte at metylenblått økte blodtrykket, men hadde ingen signifikant effekt på cytokinnivåer eller dødelighet hos pasienter med septisk sjokk.

De siste årene har det vært fornyet interesse for metylenblått for behandling av septisk sjokk. En enkeltsenter, randomisert kontrollert studie utført i 2023 rapporterte at høydose metylenblått betydelig reduserte noradrenalin-basert behandling og forkortet intensivavdeling (ICU) og sykehusopphold. Imidlertid ble ingen effekter på dødelighet eller alvorlige bivirkninger observert i studien.

I tillegg til dens vasopressorbesparende effekt, antydet en studie fra 2025 med en 4 mg/kg bolusdose en potensiell dødelighetsfordel, selv om denne effekten var doseavhengig og ikke konsekvent observert i alle studiene. Foreløpige bevis fra en saksserie tyder på at metylenblått også kan ha antiinflammatoriske effekter hos pasienter med septisk sjokk behandlet med noradrenalin og vasopressin.

En studie fra 2025 som sammenlignet metylenblått og vasopressin som tilleggsmedisiner fant at vasopressin var mer effektivt enn metylenblått utover det innledende 6-timersvinduet for å redusere behovet for noradrenalin, forbedre laktatnivåene og forbedre organfunksjonen.

Store metaanalyser utført i 2024 rapporterte bevis med lav sikkerhet som tyder på at metylenblått kan redusere dødelighetsrisikoen, selv om en analyse inkluderte ikke-septiske populasjoner. Analysene viste også økt blodtrykk og systemisk vaskulær motstand, samt redusert intensivbehandling og liggetid på sykehus hos pasienter med septisk sjokk.

Når det gjelder den optimale dosen av metylenblått, tyder eksisterende bevis på at høyere bolusdoser av metylenblått (f.eks. 4 mg/kg) spesifikt kan gi en dødelighetsfordel hos pasienter med septisk sjokk, selv om både høye og lave doser reduserte vasopressorbehovet. Når det gjelder optimalt tidspunkt for administrering, tyder bevis på at metylenblått er mer egnet som et tredjelinjemiddel enn som en andrelinjeerstatning for vasopressin.

Sikkerhetsprofil

FORHOLDSREGLER FOR SOSIALE MEDIER: Nylige trender fremmer ikke-godkjente bruksområder som anti-aldring eller kognitiv forbedring, men eksperter advarer mot toksisitetsrisiko og medikamentinteraksjoner uten medisinsk tilsyn.

Metylenblått tolereres generelt godt når det gis i anbefalte doser, det vil si 1 til 4 milligram per kilo kroppsvekt. Kritiske sikkerhetshensyn inkluderer:

• Absolute Kontraindikationen bei Patienten mit G6PD -Mangel oder mit serotonergen Medikamenten
• Muss in 5% Dextrose (nicht normaler Kochsalzlösung) verdünnt werden, um Niederschläge zu vermeiden

Imidlertid kan det i noen tilfeller forårsake milde til moderate uheldige helseeffekter, inkludert blågrønn misfarging av urin, hud og slimhinner, hemolytisk anemi, serotonergt syndrom og hjerterytmer.

Fremtidige instruksjoner

Samlet sett tyder nåværende bevis på at metylenblått har ytterligere fordeler hos pasienter med septisk sjokk, inkludert redusert behov for vasopressorer som noradrenalin og kortere varighet av intensivbehandling og sykehusopphold. Imidlertid støttes det foreløpig ikke som erstatning for etablerte andrelinjemidler som vasopressin. Ytterligere studier er nødvendig for å etablere dens rolle i klinisk praksis, spesielt som en tredjeparts intervensjon.

Fremtidige studier bør fokusere på å bestemme optimale doseringsregimer, tidspunkt for administrering, infusjonshastigheter og behandlingsvarighet. Det er også viktig å identifisere spesifikke pasientpopulasjoner som vil ha mest nytte av denne intervensjonen ved å bruke prediktive biomarkører eller kliniske egenskaper.

Kilder: