Jodbefestning, som har økt i popularitet som et meierianlegg over hele

Jodbefestning, som har økt i popularitet som et meierianlegg over hele

Ettersom plantebasert melk blir en stift i britiske dietter, advarer eksperter om at forbrukere, spesielt unge kvinner, uten riktig jodtilskudd kan møte skjulte helserisikoer.

Studere:Plantebaserte melkealternativer: Kan de erstatte jodet i britisk kumelk?Fotokreditt: Garna Zarina/Shutterstock.com

Ettersom tradisjonelle matsystemer ofte inneholder dyrekvaliteter, erstattes spørsmål om deres ernæringsmessige verdi. Et nylig publisert verk iProceedings of Nutrition Societyundersøkte jodinnholdet i melkeerstatningsbasert jod sammenlignet med kumelk.

introduksjon

Kumelk er den største melken som konsumeres i Storbritannia, men forbruket har falt i løpet av de siste fire tiårene, sammenfallende med økt bruk av meieribasert melk som soya-, korn- eller nøttemelk. Disse beslutningene, ofte drevet av bekymringer om klimaendringer, bærekraft og menneskers helse, har ikke blitt tilstrekkelig vurdert for ernæringsmessig sammenlignbarhet.

Plantebaserte melkealternativer velges hovedsakelig av unge kvinner og kan enkelt erstattes med kumelk. Dette forbruksmønsteret vekker bekymring for offentlig mangel på jod og andre mikronæringsstoffer i denne befolkningen, og kan potensielt påvirke fremtidige generasjoner.

Betydningen av jod

Spormengder av jod er viktige for å syntetisere skjoldbruskkjertelhormonene tyroksin og trijodtyronin (henholdsvis T4 og T3). Disse hormonene er viktige metabolske regulatorer som kreves for utvikling og modning av sentralnervesystemet, muskel-, skjelett- og luftveiene.

Jodmangelforstyrrelser som hypotyreose, dødfødsel, redusert mental funksjon og medfødte anomalier er tilstede. I noen tilfeller kan overdreven jodtilskudd også føre til hypertyreose, selv om dette er mindre vanlig.

Jodmangel under graviditet er den viktigste årsaken til hjerneskade som kan forebygges. En medfødt jodmangelforstyrrelse forårsaker veksthemming og mental retardasjon, samt spontanaborter, dødfødsler og spedbarnsdødsfall. Selv subtil jodmangel i svangerskapet påvirker avkommets kognitive og akademiske prestasjoner og øker risikoen for nevropsykologiske problemer.

Jod anbefalinger

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler jodinntak på 90-120 μg jod per dag i opptil 12 år og 150 μg per dag deretter. Under graviditet og amming er anbefalt inntak 250 μg per dag.

Storbritannias anbefalinger anbefaler å opprettholde tilstrekkelig inntak gjennom hele reproduktive liv, forutsatt at kvinner dermed kan sikre tilstrekkelige jodlagre. I motsetning til hva Storbritannia ikke anbefaler å øke jodinntaket under graviditet, kan denne tilnærmingen ikke være tilstrekkelig hvis jodinntaket har vært lavt over lang tid. Dette gjelder kanskje ikke i Storbritannia og andre land der jodisert salt ikke er normen, og WHO anbefaler jodtilskudd for alle kvinner i reproduktiv alder på slike steder.

Jodstatus

Til tross for tilstrekkelig jod hos barn, faller melkeforbruket med alderen. I 2011 fant en undersøkelse i Storbritannia mild jodmangel hos jenter i alderen 14 til 15. Jenter i alderen 11 til 18 utgjorde 65 % av det anbefalte inntaket, noe som indikerer høy risiko for unormal nevroutvikling hos deres avkom.

Den siste rapporten fra National Diet and Nutrition Survey (NDNS) (2018/19) viser utilstrekkelig inntak blant voksne. Hos 10 % av alle individer og 12 % av kvinnene falt inntaket under det som kreves for å forhindre struma.

NDNS-punktprøvesamlingen i år 9-11 viste også utilstrekkelig jodinntak med jodmangel hos 21 % av kvinner i reproduktiv alder. Dette passer med definisjonen på befolkningsnivå av jodmangel i denne gruppen. Årsakene kan inkludere deres preferanse for plantebaserte dietter eller utelukkelse av sjømat og meieriprodukter, selv om nesten 80 % av folk som bruker meierialternativer også bruker kumelk. Derfor avhenger risikoen for mangel av om melkebasert melk brukes i tillegg til eller som en total erstatning for kumelk og det totale jodinnholdet i kosten. Veganere som ikke supplerer med jod eller tang er en annen høyrisikogruppe.

Jodkilder

Salt iodisering er ikke lovpålagt i Storbritannia og iodisert salt er vanskelig å få tak i. Kilder til jod er hovedsakelig sjømat, egg og meieriprodukter. Tilstrekkelig inntak vil bety å konsumere én porsjon hver av hvit fisk og fet fisk eller sjømat per uke, med tre porsjoner per dag som meieriprodukter. Med unntak av meieriprodukter i kosten, er dette en høy risikofaktor for jodmangel i Storbritannia.

Forsterket storfefôr og jodofor under melking øker det naturlig lave jodinnholdet i kumelk til 427 μg/L eller 85 μg per 200 ml glass melk. Dette er 34 % av anbefalt inntak for gravide og 57 % for voksne. Omvendt bruker en tredjedel av britiske voksne, hovedsakelig unge voksne, omtrent 45 % av personer i alderen 16 til 34 og personer med barn under 18, plantebasert melk. Disse gir kun ca 2 % av jodet i kumelk dersom de ikke tas med i betraktningen.

Mens jodisert melkealternativer har økt til 20 % innen 2020, forblir de fleste uoppdaget. Når plantebaserte melkealternativer forsterkes, varierer jodinnholdet typisk mellom 43 % og 150 % av kumelk, med de fleste rundt 50 % av jodinnholdet i kumelk. Noen berikede produkter tilsvarer nesten kumelk, men dette er uvanlig. Bruk av kun plantebasert melk i Storbritannia kan forårsake jodmangel. Befolkningsrisikoen varierer imidlertid avhengig av tilstedeværelsen av andre jodrike matvarer eller beriket melk og livsfase.

Mange kostholdsretningslinjer, som British Dietetic Association (BDA) One Blue Dot Policy og UK Eatwell Guide, ignorerer denne risikoen og behandler meieribasert melk som utskiftbar med meieriprodukter. Disse anbefalingene fremmer ofte forsterkning av kalsium, men anbefaler ikke spesifikt forsterkning av jod, noe som får forbrukere til å tro at disse produktene med kumelk er i tråd med ernæringsmessige poeng. Selv Eat Lancet Commissions referansediett inkluderer jod som et essensielt mikronæringsstoff. Derfor varierer jodinnholdet mellom 6 % og 196 % av det anbefalte vokseninntaket, avhengig av maten valgt i hver kategori.

Problemet og veien videre

Modellering viser at å erstatte meieriprodukter med plantebasert melkeforbruk er assosiert med økt risiko for jodmangel hos barn og kvinner i reproduktiv alder med mindre det er fastsatt til 27,4 mcg/100 g. Basert på dagens forbrukeratferd forventes jodinntaket å gå ned med 18-44 %.

Å konsumere kun berikede plantemelkalternativer på de høyeste nivåene kan føre til overdreven jodinntak for små barn, selv om konsekvensene foreløpig er dårlig forstått.

Når plantebasert melk behandles som ekvivalent med kumelk, kreves det en godt utformet standardisert forsterkningsprotokoll for å effektivt øke jodinntaket. Jod biotilgjengelighet og riktig blanding med løsningen krever ytterligere studier. Forbrukere må være utdannet til å akseptere forsterkede produkter.

For å unngå overdose kan plantemelkforbrukere velge beriket melk, passende mengder andre jodrike matvarer eller jodtilskudd med kaliumsalter (150 mcg/d eller mindre) enn tare.

Konklusjoner

Bærekraft alene kan ikke definere optimal ernæring. "Kremningen av plantebasert melk som"Alternativer"Meierimelken er basert på tiltenkt bruk uten å ta hensyn til mikronæringsstoffer, biotilgjengelighet eller helseeffekter av å erstatte kumelk med plantebaserte melkealternativer. ""Dette kan føre til jodmangel i nåværende og fremtidige generasjoner.

Folkehelseeksperter bør veilede forbrukere til å bruke beriket mat eller kosttilskudd. Det er også viktig å erkjenne at effekten av å erstatte kumelk med plantebaserte alternativer avhenger av om erstatningen er total eller delvis, jodinnholdet i andre matvarer i kostholdet og livsstadiet til forbrukeren. Plantebaserte melkestudier er nødvendige for å vurdere biotilgjengeligheten av supplerende jod og for å forstå forbrukernes oppfatninger og tilknytningsnivåer på populasjonsnivå.

Last ned PDF-eksemplaret ditt nå!

Kilder: