Forskere viser hvordan næring og genetikk fungerer sammen for å forme suksess

Forskere viser hvordan næring og genetikk fungerer sammen for å forme suksess

Hvor mye bestemmer dine gener og oppvekst suksessen din? En landemerke norsk studie skisserer det komplekse samspillet mellom genetikk, familie og sosialpolitikk for å forme hvem som trives.

I en nylig artikkel publisert i JournalNaturkommunikasjonForskere undersøkte de miljømessige og genetiske bidragene til fire nøkkelindikatorer for sosioøkonomisk status (SES) i Norge, nemlig rikdom, inntekt, yrkesprestisje og utdanningsnivå. Resultatene deres tyder på at genetisk variasjon konsekvent forklarte flere av forskjellene i utdanningsnivå og yrkesprestisje, med utdanning som generelt viser den høyeste genetiske påvirkningen.

Miljøfaktorer Familieinvolverte miljøfaktorer bidro derimot mer til avvik i utdanningsnivå og formue. Studien bemerker at på grunn av utvalgets egenskaper kan estimatene være anvendelige for en øvre middelklasse i den norske befolkningen. Forfatterne bemerker også at resultatene deres kanskje ikke kan generaliseres til mer sosioøkonomisk mangfoldige eller ikke-europeiske populasjoner.

bakgrunn

SES er nært forbundet med viktige livsutfall, inkludert subjektivt velvære, dødelighet og helse. Derfor er forståelsen av det genetiske og økologiske grunnlaget for SES et stort forskningsfokus. Imidlertid er SES en bred og inkonsekvent målt konstruksjon, med en gjennomgang som identifiserer 149 unike indikatorer.

Forskere fokuserer vanligvis på en felles kjerne av fire viktige SES-indikatorer: rikdom, inntekt, yrkesmessig prestisje og utdanningsnivå. Til tross for deres utbredte bruk, er systematiske sammenligninger av deres genetiske og miljømessige grunnlag fortsatt begrenset. Arvbarhet, definert som prosentandelen av egenskapsvariasjon på grunn av genetiske faktorer, kan estimeres ved hjelp av familie- eller genotypebaserte metoder.

Imidlertid produserer disse metodene ofte forskjellige estimater, med familiebaserte studier som generelt viser høyere arvbarhet. Variasjon på tvers av populasjoner, aldersgrupper og målemetoder kompliserer disse forskjellene ytterligere. Mange studier er også avhengige av selvrapporterte SES-data, som kan introdusere betydelig skjevhet. Det er også et bemerkelsesverdig gap i studier som fokuserer på rikdom, til tross for dens sentralitet og ulik fordeling, selv i egalitære samfunn.

Om studiet

Denne studien brukte registreringsbaserte, objektive data fra et homogent norsk utvalg. Den brukte flere arvelighetsmetoder innenfor en enkelt populasjon for å sikre konsistens og redusere feil, og for å sammenligne og kontrastere rollen til miljømessige og genetiske faktorer i SES-indikatorer.

Data om over 170 000 norske voksne mellom 35 og 45 ble hentet fra nasjonale folkeregistre. Forskerne valgte denne aldersgruppen for å fange opp stabil SES-informasjon samtidig som de sikret konsistens på tvers av indikatorer.

Studien minimerte målefeil og skjevheter knyttet til selvrapporterte data ved å bruke administrative poster for formue, yrkesprestisje, inntekt og utdanningsnivå. For inntekt, formue og profesjonell prestisje ble indikatorene gjennomsnittlig over en periode på 11 år (fra 35 til 45 år), mens utdanningsnivået var det høyeste registrert i denne perioden, noe som tillot pålitelige og objektive estimater.

For å undersøke de økologiske og genetiske komponentene til SES, brukte studien fire metoder for arvelighetsvurdering: to familiebaserte og to genotypebaserte metoder. For å sikre sammenlignbarhet ble disse metodene brukt på delprøver hentet fra den samme underliggende populasjonen. Forskerne utførte også multivariate analyser for å vurdere graden av overlappende miljømessige og genetiske påvirkninger på tvers av de fire SES-indikatorene ved bruk av strukturell ligningsmodellering og dimensjonsreduksjonsteknikker.

Norge ble valgt for sine omfattende velferdssystemer, som reduserer miljøvariasjoner og forbedrer den relative påvirkningen av genetiske forskjeller. Landets universelle utdanning og tilgang til helsetjenester, sterk sosial beskyttelse og høy generasjonsmobilitet skaper en kontekst der SES-forskjeller er mindre påvirket av økonomiske barrierer.

Sentrale forskningsspørsmål fokuserte på å estimere de relative bidragene til genetiske, ikke-forfedres og delte miljøfaktorer, variansen mellom metodene og overlappingen av påvirkninger blant de fire SES-indikatorene.

Resultater

Denne studien brukte fire metoder for arvelighetsberegning for å vurdere bidragene fra miljø og genetikk til utdanning, yrke, rikdom og inntekt. Forskerne fant statistisk signifikante arvelighetsestimater på tvers av alle metoder og indikatorer, med utdanning som viser den høyeste genetiske påvirkningen.

Formuesarvbarhet var lik familiebaserte estimater (25 % vs. 30 %), men høyere enn inntekt for genotypebaserte estimater (12 % vs. 6,5 %). Estimater varierte med antagelser om delte miljøkorrelasjoner, spesielt blant søskenbarn.

Delte miljøeffekter var betydelige for utdanning og rikdom, men følsomme for modellbeslutninger. Genetiske korrelasjoner mellom de fire indikatorene varierte fra moderat til høy (0,35–0,96), noe som tyder på både vanlige og distinkte genetiske påvirkninger.

Hovedkomponentanalyser avslørte en endimensjonal struktur for genetiske og delte miljøkomponenter, men et mer komplekst mønster for ikke-forfedres miljøer. Særlig har enkeltmiljøer knyttet lengre utdanning til lavere inntekt.

Resultatene indikerer store familiebidrag til SES, men fremhever også påvirkningen av individuelle miljøfaktorer med varierende grad av overlapping på tvers av de fire sosioøkonomiske indikatorene. Forfatterne bemerker også at genotypebaserte arvelighetsestimater kan blåses opp av populasjonsstratifisering og indirekte genetiske effekter, som er spesielt relevante ved tolkning av resultater på populasjonsnivå.

Konklusjoner

Denne studien gir omfattende arvelighetsestimater for sentrale SES-indikatorer i Norge ved bruk av robuste registreringsdata og ulike metoder. Utdanning viste de høyeste bidragene fra genetikk, i samsvar med resultater fra Storbritannia.

Delte miljøer påvirket utdanning og rikdom betydelig, spesielt når søskenbarnkorrelasjoner ble modellert realistisk.

Styrkene ved studien inkluderer store utvalgsstørrelser, strenge sammenligninger mellom metoder og nye formuesestimater. Begrensninger inkluderer imidlertid avhengighet av estimater på befolkningsnivå, som kan blåses opp av indirekte genetiske effekter og antagelser om delte miljøer. Videre foreslår forfatterne at den vanlige tilnærmingen med å bruke en enkelt sammensatt SES-indeks kanskje ikke fanger opp en betydelig andel av individuelle miljøeffekter, og at en slik indeks bør brukes med informert omtanke.

Forskere la vekt på etiske hensyn ved å tolke resultatene deres, nemlig at genetisk påvirkning ikke innebærer determinisme; Sosioøkonomiske utfall er formet av sosiale kontekster og politikk. Arvelighet er ikke fast; Det er en befolkningsstatistikk som ikke kan brukes på individer og varierer på tvers av kontekster.

Samlet sett fremhever resultatene kompleksiteten i SES-utvikling, formet av genetikk, felles familiemiljøer og individuelle faktorer. Fremtidig forskning bør undersøke mer detaljerte indikatorer og forbedre metoder for modellering av miljøeffekter i utvidede familier.

Kilder: