Påvirkningen av Covid-19 strekker seg utover viruset, med økte dødsfall fra andre forhold

Påvirkningen av Covid-19 strekker seg utover viruset, med økte dødsfall fra andre forhold

Forstyrret omsorg under Covid-19-pandemien førte til kraftige økninger i andre ikke-hule årsaker til sykdom og død, spesielt psykiske lidelser, malaria hos små barn og hjerneslag og hjertesykdom hos eldre voksne, finner en studie publisert i dag av BMJ.

For eksempel økte nye tilfeller av depressive lidelser blant 5 til 14 år med 23 % og malariadødsfall økte med 14 % blant barn under fem år fra 2020 til 2021.

Forskerne sier at fremtidige reaksjoner på potensielle pandemier eller andre folkehelsekriser av internasjonal bekymring "må gå utover infeksjonskontroll for å vurdere de langsiktige implikasjonene for syndemisk helse."

De fleste helsetjenester har blitt hardt rammet under pandemien, noe som hindrer innsatsen for å forebygge og kontrollere mange sykdommer. Det er imidlertid fortsatt behov for en grundig analyse av virkningen av pandemien på andre årsaker til sykdom og død.

For å gjøre rede for dette brukte forskere i Kina data fra 2021 Global Burden of Disease Study for å simulere byrden av 174 helsetilstander i 2020 og 2021 på tvers av ulike regioner, aldersgrupper og kjønn.

Totalt 204 land og territorier ble inkludert i analysen. De viktigste målene for interesse var forekomst (antall nye tilfeller), prevalens (antall personer som lever med en sykdom), dødsfall og leveår (DALYS) – et kombinert mål på kvantitet og livskvalitet.

Depressive lidelser og angstlidelser sammen med malaria ble mest signifikant påvirket, med en betydelig økning i sykdomsbyrden sammenlignet med andre årsaker.

For eksempel økte den aldersrelaterte malariaforekomsten med 12 % (til 98 per 100 000). Dalyratene for depressive lidelser og angstlidelser økte også med henholdsvis 12 % (til 83 per 100 000) og 14 % (til 74 per 100 000), spesielt blant kvinner.

Den standardiserte forekomsten og prevalensraten for depressive lidelser økte med henholdsvis 14 % (til 618 per 100 000) og 10 % (til 414 per 100 000), mens angstlidelser økte med 15 % (til 102 og 628 per 100 000).

Forekomsten av hjertesykdom så også bemerkelsesverdige økninger, spesielt blant individer i alderen 70 år (169 per 100 000 for iskemisk hjertesykdom og 27 per 100 000 for hjerneslag).

Det var også en betydelig (12 %) økning i den standardiserte dødeligheten av malaria (12 %), spesielt blant barn under fem år i den afrikanske regionen.

Forskerne erkjenner at metodene deres kanskje ikke fullt ut fanger kompleksiteten og variasjonen til pandemiske lidelser, og faktorer som ujevn datakvalitet på tvers av regioner, mulig underrapportering og forsinkede diagnoser under pandemien kan ha påvirket nøyaktigheten av resultatene.

Men de sier at analysen deres er bredere enn tidligere studier og tilbyr handlingsrettede, policy-relevante anbefalinger for å forbedre helsevesenet.

Derfor konkluderer de: "Disse resultatene understreker det presserende behovet for å styrke helsesystemets motstandskraft, forbedre integrert overvåking og informere strategier for å støtte rettferdig beredskap for fremtidige folkehelsekriser."

Denne studien fremhever hvordan data kan veilede smartere utvinning for å sikre at fremtidige helsekriser forstyrrer liv mindre og påvirker befolkningen mer jevnt, sier forskere i en lenket lederartikkel.

Ved å integrere denne innsikten i post-pandemiske planer, kan land forbedre motstandskraften, skriver de. Spesifikke skritt inkluderer tildeling av budsjetter for viktige tjenester i nødssituasjoner, styrking av primærhelsetjenesten, utvidelse av sykdomsovervåkingsnettverk og prioritering av universell helsedekning med fokus på vanskeligstilte eller marginaliserte samfunn.

"Til syvende og sist vil gjenkjennelse og planlegging for den indirekte belastningen av pandemien redde liv og etterlate helsesystemene sterkere og mer rettferdige for fremtidige folkehelsekriser," konkluderer de.

Kilder: