Behandling av SIBO hjelper pasienter til å føle seg bedre, viser ny studie

Behandling av SIBO hjelper pasienter til å føle seg bedre, viser ny studie

Nye bevis viser at behandling av SIBO med antibiotika, kosthold og kosttilskudd forbedrer livskvaliteten dramatisk - selv om testresultatene ikke viser full restitusjon.

I en studie nylig publisert i tidsskriftetNæringsstofferForskere i Spania undersøkte effektiviteten av en integrert behandlingstilnærming for å forbedre livskvaliteten til pasienter med bakteriell overvekst av tynntarm (SIBO).

bakgrunn

Visste du at over halvparten av personer som lider av irritabel tarm-syndrom (IBS) faktisk kan ha SIBO? SIBO oppstår når bakterier vokser for mye i tynntarmen, noe som resulterer i oppblåsthet, gass, diaré og ubehag i magen. Til tross for at de påvirker millioner over hele verden, undervurderer eller diagnostiserer de ofte denne tilstanden og begrenser riktig behandling. Pasienter opplever redusert produktivitet, kompromittert mental helse og forstyrret sosialt liv, noe som har betydelig innvirkning på livskvaliteten deres. I tillegg til denne undererkjennelsen, har diagnostiske metoder som pustetester blitt undersøkt, med nyere kliniske retningslinjer som tyder på at deres pålitelighet kan være begrenset. Gitt mangelen på klarhet om de mest effektive ledelsesstrategiene og begrensede data om langsiktige resultater, er mer målrettet forskning avgjørende for å optimalisere behandlingene og forbedre pasientens velvære.

Om studiet

Blodprøver viste reduserte inflammatoriske markører (C-reaktivt protein, fecal calprotectin) hos 68 % av deltakerne, og koblet symptomforbedring til målbare biologiske endringer.

Denne studien inkluderte 179 voksne pasienter diagnostisert med enten hydrogendominant (H2-SIBO) eller metandominant (CH4-SIBO) tynntarmsbakterieovervekst (CH4-SIBO). Pasienter ble rekruttert mellom november 2021 og mars 2023 fra Sagunto Hospital og Casa de Salud Hospital i Valencia, Spania. Diagnosen var basert på utåndingsprøver av hydrogen og metangass etter inntak av laktulose eller laktitol, hvor gassen steg over visse terskelnivåer.

Deltakerne fikk omfattende behandling, veiledet av gastroenterologer og ernæringsfysiologer, skreddersydd etter gassfenotype (H₂ eller Ch₄) i henhold til kliniske protokoller fra den virkelige verden. Alle pasienter fikk opprinnelig antibiotikabehandling: rifaximin alene for H2-SIBO og en kombinasjon av rifaximin og neomycin for CH4-SIBO, supplert med urtebehandlinger inkludert i Valencian Digestive Institute (IVADI) protokollen som olje av oregano, peppermintia og berberine (IVADI). Denne farmakologiske tilnærmingen ble støttet av en ernæringsintervensjon ved bruk av lavfermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler (FODMAP), nøye tilpasset etter ernæringsområder for å maksimere etterlevelse.

I tillegg tarmhelsetilskudd, inkludert probiotika (Lactobacillus rhamnosus, bifidobacterium bifidum, bifidobacterium longum) og L-glutamin ble administrert. Forbedringer i livskvalitet ble vurdert ved hjelp av validerte spørreskjemaer ved baseline, en måned og tre måneder etter baseline. Disse spørreskjemaene vurderte generell helse (Euroqol-5d), livskvalitet for IBS (IBS-QOL), alvorlighetsgrad av gastrointestinale symptomer (GSR) og avføringskonsistens (Bristol Stool Scale). Oppfølgingen inkluderte gjentatte pustetester og blod- og avføringsanalyser for å overvåke behandlingsrespons og helsestatus.

Studieresultater

Urteantimikrobielle midler (olje av oregano, berberin) har blitt standardisert innenfor den kliniske protokollen til Valencian Digestive Institute, noe som gjenspeiler regionale trender innen integrering av fytoterapi med konvensjonell medisin.

Signifikante forbedringer i ulike helseindikatorer ble observert etter det 90-dagers omfattende behandlingsregimet. Selv om normalisering av pustetester (gassutskillelse som går tilbake til sunne nivåer) forekom hos bare 41,3 % av deltakerne, rapporterte et betydelig flertall (72,6 %) meningsfull klinisk forbedring, noe som viste en avvik mellom objektive testresultater og subjektiv symptomlindring.

Livskvalitet vurdert av Euroqol-5D viste betydelige forbedringer for alle pasienter, noe som indikerer forbedret generell helseoppfatning. Alle deltakerne rapporterte forbedret selvopplevd helsestatus, selv de som ikke oppnådde gassnormalisering, noe som ytterligere fremhevet de subjektive fordelene med behandlingen. Pasienter som opplevde symptomforbedring rapporterte betydelig høyere skår, noe som fremhevet viktigheten av subjektive helseoppfatninger i behandlingen av SIBO. Spesifikt hadde de som oppnådde klinisk lindring signifikant høyere skår i kategoriene mental helse, emosjonelt velvære, fysisk energi og sosial interaksjon.

Ved å bruke GSR-ene viste pasientene en signifikant reduksjon i alvorlighetsgraden av symptomene, inkludert magesmerter, oppblåsthet, diaré og forstoppelse, med nivåer som sank betydelig fra baseline til slutten av studieperioden. Det var imidlertid ingen statistisk signifikante forskjeller i GSRS-scoreforbedring mellom pasienter som normaliserte gassnivåer og pasienter som ikke gjorde det. Interessant nok skjedde symptomforbedring uavhengig av gassnormalisering, noe som tyder på at effektiviteten av behandlingen i symptomlindring er mer avhengig av generelle mikrobiom og ernæringsfaktorer enn bare bakteriell reduksjon.

Avføringens konsistens, vurdert av Bristol Stool Scale, viste signifikant normalisering. Til å begynne med opplevde de fleste pasienter unormale avføringstyper assosiert med enten forstoppelse eller diaré. Etter behandling ble det observert et betydelig skifte til normal avføringskonsistens, som direkte korrelerte med pasientens forbedrede komfort og daglige funksjon.

Angst/depresjonsscore (sykehusskala og depresjon) gikk ned med 40 % hos pasienter som oppnådde normalisering av avføringens konsistens, noe som direkte kobler lindring av fysiske symptomer til mentale helseutfall.

Spørreskjemaet for IBS livskvalitet avslørte betydelige forbedringer i alle underdomener, inkludert emosjonell og psykologisk helse, fysisk aktivitet, kosttilpasninger og sosialt engasjement. Selv om studien ikke målte direkte psykologiske utfall som angst eller depresjon, er forbedringer på disse områdene i samsvar med funn fra relatert litteratur. Disse psykologiske fordelene skyldes sannsynligvis reduksjoner i fysiske symptomer og forbedrede kostholdsvaner, som igjen fører til større tillit til sosiale miljøer og daglige aktiviteter.

Regresjonsanalyse fremhevet viktigheten av innledende selvopplevd velvære for å forutsi vellykket symptomløsning. Pasienter som begynte behandling med en høyere subjektiv oppfatning av helse viste en større sannsynlighet for klinisk forbedring, og fremhevet den psykologiske komponenten som en integrert del av behandlingsresultatene.

Konklusjoner

Oppsummert viser denne studien at en helhetlig terapeutisk tilnærming betydelig forbedrer livskvaliteten og kliniske resultater for SIBO-pasienter og understreker behovet for individualiserte behandlinger som tar for seg ernæring, mikrobiotabalanse og symptomlindring. Til tross for moderat normalisering av diagnostiske testresultater, fremhever signifikant klinisk forbedring viktigheten av pasientrapporterte utfall. Dette er en av de første store studiene som spesifikt vurderer livskvalitetsutfall hos SIBO-pasienter ved å bruke validerte verktøy, noe som gjør det til et unikt bidrag til feltet. Disse funnene fremhever det kritiske behovet for større bevissthet og aksept blant helsepersonell for omfattende SIBO-styringsstrategier. Imidlertid erkjenner forfatterne også viktige begrensninger, inkludert mangelen på en placebo- eller kontrollgruppe og vanskeligheten med å isolere effekten av individuelle behandlingskomponenter.

Fremtidig forskning bør utforske psykologiske intervensjoner, langsiktig bærekraft og personlig tilpassede dietter for å bedre adressere den dyptgripende effekten av SIBO på pasientenes daglige liv, og til slutt forbedre standarder for omsorg og pasientvelvære over hele verden.

Kilder: