Bare 13 % av franske voksne har optimal hjertehelse – her er hva som driver gapet

Bare 13 % av franske voksne har optimal hjertehelse – her er hva som driver gapet

Til tross for universell tilgang til helsetjenester, har de fleste franske voksne suboptimal hjertehelse - men ny forskning viser at selv beskjedne forbedringer i livsstil kan dramatisk begrense kardiovaskulær risiko.

Til tross for betydelige fremskritt innen medisin, er hjerte- og karsykdommer fortsatt en viktig årsak til dødelighet over hele verden. En nylig publisert studie iAmerican Journal of Prudemitive Cardiologyfant at bare 13 % av franske voksne i alderen 18 til 69 år i storbyområder har optimal kardiovaskulær helse. I denne forskningen ble kardiovaskulær helse vurdert ved hjelp av American Heart Associations oppdaterte Life's Essential 8 (LE8) (erstatter tidligere LS7), som viser at et betydelig flertall av den franske befolkningen ikke oppnår ideell kardiovaskulær velvære.

Vurdering av kardiovaskulær helse

Søvnkampene skiller seg ut over hele verden: Mens blodsukkernivået var stjernemerket, falt gjennomsnittlig søvnhelse i Frankrike (70/100) under våre data - en stille krise i en kultur kjent for sin livsglede.

Kardiovaskulære sykdommer (CVDs) er fortsatt et stort globalt helseproblem til tross for fremskritt innen forebygging og folkehelseinitiativer som røykeforbud. I 2019 utgjorde hjerte-kar-sykdommer en tredjedel av alle dødsfall på verdensbasis og fortsetter å være en ledende årsak til funksjonshemming. I EU nådde den økonomiske byrden med å håndtere hjerte- og karsykdommer (CVDs) € 282 milliarder i 2021, med bare en liten del av disse utgiftene tildelt primær forebygging.

Denne situasjonen fremhever det presserende behovet for mer effektive forebyggingsstrategier. American Heart Association utviklet LE8-score, et verktøy for å vurdere og overvåke kardiovaskulær helse i populasjoner. Høyere LE8-nivåer er assosiert med redusert forekomst av kardiovaskulær sykdom (CVD), lavere dødelighet og forbedret generell helse. Imidlertid forblir ideelle utfall uvanlige, og det er begrensede data om faktorene som bestemmer LE8-utfall, spesielt utenfor USA.

Den nåværende studien

I denne studien analyserte et team av forskere i Frankrike data fra Constances Cohort, en storstilt fransk studie som rekrutterte deltakere i alderen 18 til 69 år fra forskjellige regioner i storbyområdet Frankrike mellom 2012 og 2019. Deltakerne ble tilfeldig valgt ut fra den franske nasjonale trygdedatabasen.

Byer vs. landsbygd: Byboere skåret lavere, men ikke bare på grunn av kosthold eller trening. Forskerne pekte på støyforurensning og fragmenterte sosiale nettverk som usynlige urbane risikoer.

Forskerne brukte designvekter for å sikre at utvalget nøyaktig representerte den franske befolkningen når det gjelder alder, kjønn, sosioøkonomisk status og geografisk fordeling. De undersøkte deretter deltakernes kardiovaskulære helse ved å bruke LE8-poengsummen, som inkluderer åtte komponenter: kosthold, kroppsmasseindeks (BMI), fysisk aktivitetsnivå, nikotineksponering, søvnhelse (et nytt tillegg til AHA-verdiene), blodlipider, blodsukkernivåer og blodtrykk.

Kostholdet ble vurdert ved hjelp av et spørreskjema om matfrekvens, mens fysisk aktivitet og søvnvarighet ble selvrapportert av deltakerne. Nikotineksponering ble bestemt ut fra selvrapportert røykestatus, og BMI ble beregnet fra målinger ved helsevurderingssentre. I tillegg ble blodtrykk, lipidnivåer og blodsukker målt ved standardiserte tester (med unntak av HbA1c, som ble selvrapportert av 99 % av deltakerne og kun målt hos 1 %). LE8-poengsummen for hver av de åtte komponentene varierte fra 0 til 100, med den totale LE8-poengsummen som gjennomsnittet av disse komponentene.

Studien tok også for seg ulike kovariater, inkludert kjønn, alder, landlig eller urban bolig, sosio-profesjonell status, utdanningsnivå, samlivsstatus (partner/ingen partner), alkoholforbruk, depressive symptomer, sosioøkonomisk deprivasjon og familiehistorie med CVD.

Resultater

Studien fant at gjennomsnittlig LE8-poengsum for franske voksne var 66,11, med kvinner som skåret høyere enn menn (68,92 mot 62,79). Bare 13,21 % av deltakerne oppnådde en høy LE8-score (lik eller mer enn 80 poeng). Flertallet (76,81 %) hadde moderate skårer (50–79 poeng) og 9,43 % hadde lave skårer (under 50 poeng).

Blant de individuelle komponentene i LE8-skåren hadde dietten den laveste gjennomsnittsskåren (41,50) og blodsukkeret høyest (95,50). Disse skårene viste betydelig variasjon i å oppnå optimal kardiovaskulær helse, med kostholdsvaner som et spesielt kritisk område for forbedring.

Forebygging får øre: EU bruker 97 % av sitt 282 milliarder euro CVD-budsjett på behandling, ikke forebygging. Studien kaller dette en "kostbar ubalanse" som oppfordrer beslutningstakere til å finansiere sunnere mat og gåbare byer.

Flere faktorer har blitt identifisert som prediktorer for høyere LE8-score, inkludert yngre alder, kvinnelig kjønn, høyere utdanning, selvstendig næringsvirksomhet, færre depressive symptomer, ingen partner, lavere alkoholforbruk, bo på landsbygda, lavere sosioøkonomisk deprivasjon og ingen familiehistorie med hjerte- og karsykdommer (CVD). Disse resultatene tyder på at både individuell atferd og sosioøkonomiske sykdommer spiller en kritisk rolle for kardiovaskulær helse.

Spesielt var kvinner nesten tre ganger så sannsynlige som menn for å oppnå en høy LE8-score (18,3 % mot 7,2 %). Studien diskuterte også hvordan biologiske, psykososiale og helsemessige tilgangsfaktorer – som utdanning, depresjon og alkoholforbruk – kan bidra til denne ulikheten.

Forskerne fant også at LE8-nivåer hadde en tendens til å avta med alderen, spesielt fra ung voksen alder til midtlivet, hvoretter de platået, og fremhevet behovet for livslange, alderstilpassede forebyggingsstrategier.

Studien estimerte også at en betydelig andel av kardiovaskulære hendelser kunne forhindres ved å forbedre LE8-nivåene i befolkningen. Hvis alle deltakerne oppnådde en høy LE8-score, kunne 81 % av CVD-hendelsene potensielt unngås, forutsatt sammenlignbare CVD-forekomster på tvers av populasjoner. Selv en beskjeden forbedring i LE8-verdier kan forhindre 68 % av hendelsene. I tillegg estimerte forskerne at å øke andelen av befolkningen med høye LE8-nivåer fra 13 % til 20 % kunne avverge omtrent 14 % av kardiovaskulære hendelser.

Forskerne erkjente flere begrensninger, inkludert ufullstendighet i kostholdsmålingene på grunn av manglende data om fiber- og natriumnivåer, selvrapporterte Hba1c-data og potensialet for skjevhet i selvrapporterte data. De bemerket også at studien ekskluderte individer fra franske utenlandske territorier, noe som begrenser generaliserbarheten. Til tross for disse begrensningene ga studien verdifull innsikt i den kardiovaskulære helsestatusen til franske voksne.

Konklusjoner

Avslutningsvis viste studien at til tross for universell tilgang til helsetjenester i storbyområdet Frankrike, har bare en liten andel av den voksne befolkningen i landet optimal kardiovaskulær helse. Bare 13 % av den voksne befolkningen hadde optimale LE8-nivåer, og flertallet hadde suboptimale nivåer av kardiovaskulær helse.

Resultatene tyder imidlertid på at selv beskjedne livsstils- og kostholdsendringer kan føre til betydelige forbedringer. Resultatene fremhevet behovet for ikke bare personaliserte og kontekstspesifikke forebyggingsstrategier, men også for implementering av grunnårsaksforebyggende tilnærminger rettet mot å forhindre utvikling av risikofaktorer i utgangspunktet. Disse funnene støtter utviklingen av integrerte, tverrfaglige folkehelsepolitikker skreddersydd til befolkningsundergrupper og livsstadier.

Kilder: