Studien fremhever tilsyn i etterforskningen av hjerneskader i barndommen

Studien fremhever tilsyn i etterforskningen av hjerneskader i barndommen

Nesten en fjerdedel av amerikanske barn med symptomer på hjerneskade eller hjernerystelse blir ikke screenet for tilstanden, med yngre barn som er spesielt sannsynlige for å bli savnet, viser en ny nasjonal studie.

Den fagfellevurderte amerikanske forskningen publisert i tidsskriftethjerneskade,viser også at barn med symptomer eller diagnose av hjerneskade eller hjernerystelse hadde større sannsynlighet for å ha symptomer på depresjon enn andre ungdommer. De hadde også vanskeligere for å få venner.

Rutinekontroller vil bidra til å sikre at slike barn får den omsorgen de trenger, sier hovedforsker Priyanka Ramulu, som ble interessert i emnet etter å ha fått hjernerystelse i en bilulykke i en alder av 15.

Hun utførte forskningen mens hun gikk på videregående i Maryland og studerer nå nevrovitenskap ved Duke University.

Hodeskader fra sport, bilulykker, fall og andre typer slag mot hodet kan være mer alvorlig hos barn enn voksne fordi hjernen deres fortsatt er i utvikling.

Tidligere arbeid har vist at symptomer som tretthet, hodepine og vansker med hukommelse og konsentrasjon kan vare i årevis, forstyrre skolegangen og øke risikoen for selvskading og selvmord hos unge.

Imidlertid har det meste av denne forskningen blitt utført på voksne eller barn behandlet i klinikker, og det har vært mangel på informasjon om effekten av hjernerystelse og hjerneskader på ungdom i befolkningen generelt.

Priyanka Ramulu, seniorforsker

For å løse dette problemet, samlet Ms. Ramulu sammen med Dr. Varshini Varadaraj fra Johns Hopkins University i Baltimore og Dr. Samir Belagaje fra Emory University i Atlanta inn data fra 4269 barn i alderen 5 til 17 hvis foreldre (eller en annen ansvarlig voksen) deltok i 2020 National Health Interview Survey (NHIS).

Foreldre ble spurt om barnet noen gang hadde hatt symptomer på hjerneskade eller hjernerystelse som følge av et slag eller slag mot hodet. Mulige symptomer oppført var: tap av bevissthet eller bevisstløshet; å være fortumlet eller etterlate et gap i minnet; Hodepine, oppkast, tåkesyn eller endringer i humør eller atferd.

De ble også spurt om barnet noen gang hadde blitt evaluert for hjernerystelse eller hjerneskade og om dette førte til diagnosen hjernerystelse.

Omtrent 8,7 % av barna hadde symptomer på hjernerystelse eller hjerneskade og 5,3 % hadde en formell diagnose.

Ekstrapolering av resultatene til alle amerikanske barn i alderen 5 til 17 antyder at 4,6 millioner barn hadde symptomer og 2,6 millioner fikk en diagnose i 2020.

I tillegg ble omtrent 23 % av barn med symptomer ikke screenet for hjernerystelse eller hjerneskade (som representerer omtrent en million på landsbasis), med yngre barn mer sannsynlig å ikke bli screenet.

Undersøkelsen inkluderte også spørsmål om barnets nåværende psykiske og sosiale velvære.

De som opplevde symptomer eller en diagnose på hjernerystelse eller hjerneskade hadde 60 % høyere risiko for depresjonssymptomer og dobbelt så stor risiko for angst enn de uten symptomer eller diagnose.

Det var også mer sannsynlig at de hadde tatt medisiner for å forbedre konsentrasjonsevnen (70 % mer sannsynlig), mental helse, atferd eller følelser, og å ha oppsøkt rådgivning oftere (50 % mer sannsynlig).

"Vi fant at litt over en fjerdedel (26%) av de med angst- eller depresjonssymptomer fikk terapi eller medisiner," sier Ramulu. "Hvis psykiske problemer underbehandles, kan dette øke risikoen for selvskading og selvmord."

Barn med symptomer og/eller diagnose av hjernerystelse eller hjerneskade hadde også vanskeligere med å få venner (57 % mer sannsynlig).

Selv om studien ikke klarte å bevise en årsakssammenheng, tyder resultatene på at hjernerystelse øker risikoen for psykiske, sosiale og atferdsmessige vansker hos barn, sier forskerne.

Studiens begrensninger inkluderer mangelen på informasjon om når hodetraumen inntraff og hvor alvorlig hjerneskaden var. I tillegg var det ikke klart om de psykiske problemene var spesifikke for hodetraumer eller om de oppsto etter andre skader og sykdommer.

Forfatterne konkluderer med at det er et presserende behov for å screene alle barn for hjernerystelse og hjerneskader etter et slag mot hodet.

"Rutinemessig vurdering av barn som har fått et slag i hodet er avgjørende for at barn skal få den behandlingen og omsorgen de trenger, enten det er medisiner, psykologisk rådgivning eller hjelp til å få venner," forklarer Ramulu.

"Å identifisere en hjernerystelse eller hjerneskade er også et viktig skritt for å forhindre et andre hodetraume, som kan være mer alvorlig og ta lengre tid å komme seg fra."

Kilder: