Studien stiller spørsmål ved behovet for endotypespesifikke dietter i diabetesbehandling

Studien stiller spørsmål ved behovet for endotypespesifikke dietter i diabetesbehandling

I en tverrsnittsstudie nylig publisert i tidsskriftetErnæring, stoffskifte og hjerte- og karsykdommer,Forskere i Tyskland undersøkte overholdelse av kostholdsmønstre i forskjellige diabetesendotyper og deres assosiasjoner til kardiovaskulære risikofaktorer, nyrefunksjon og nevropati. De fant små forskjeller i etterlevelse og tilhørende komplikasjoner mellom diabetesendotyper, noe som tyder på utilstrekkelig bevis for endotypespesifikke kostholdsanbefalinger.

bakgrunn

Personer med diabetes møter økt sykelighet og dødelighet på grunn av komplikasjoner som nyresykdom, hjerte- og karsykdommer og nevropati. For å håndtere disse risikoene anbefales kosttiltak som middelhavsdietten, dietttilnærminger for å stoppe hypertensjon (DASH) og plantebaserte dietter. Mens middelhavs- og DASH-dietten har vist positive effekter på blodtrykk og lipider hos pasienter med type 2 diabetes (T2D), er det fortsatt bevis for et plantebasert kosthold. Studier av deres effekter på nyrefunksjon og nevropati er imidlertid begrensede og motstridende. Forskning på kostholdsvaner har fokusert på T1D og T2D, og ​​oversett mulige forskjeller mellom diabetesendotyper som er forskjellige i risiko for komplikasjoner.

For å løse dette gapet undersøkte forskerne i denne studien overholdelse av spesifikke dietter og deres assosiasjon med kardiovaskulære risikofaktorer, nyrefunksjon og nevropati i fem diabetesendotyper: alvorlig autoimmun diabetes (SAID), alvorlig insulinresistent diabetes (SIRD), diabetes med alvorlig insulinmangel (SIDD), mild fedmerelatert (MARD) og mild aldersrelatert diabetes (MARD).

Om studiet

Denne studien inkluderte 765 personer fra German Diabetes Study (GDS), som var basert på en diabetesdiagnose i henhold til kriteriene til American Diabetes Association. Gjennomsnittsalderen på deltakerne var 48,7 år og 62,1 % var menn. De ble registrert mellom 2012 og 2021, enten med en kjent sykdomsvarighet på mindre enn 12 måneder ved baseline eller etter å ha deltatt i den 5-årige oppfølgingsstudien og gitt matfrekvens spørreskjema (FFQ) data.

For å sikre sammenlignbarhet ble deltakerne gjenstand for samme undersøkelse begge gangene. Deltakerne rapporterte sin vanlige forbruksatferd for 148 matvarer de siste 12 månedene. Inntaket av næringsstoffer og matvaregrupper samt gjennomsnittlig daglig total energi ble beregnet ved hjelp av den tyske matvarekoden og næringsstoffdatabasen. I tillegg ble spesifikke variabler som er nødvendige for assosiasjon med diabetesendotyper samlet inn, inkludert BMI (kroppsmasseindeks), HOMA2-B (homeostatisk modellvurdering), HOMA2-IR (HOMA2 insulinresistens), HbA1c (glykert hemoglobin) og GADA (glutaminsyre). Syre-dekarboksylase-antistoffer). Utfallsvariabler relatert til kardiovaskulære risikofaktorer, nyrefunksjon og nevropati, samt kovariater som alder, kjønn, røykestatus, utdanningsnivå og medisinbruk (glukosesenkende, lipidsenkende, antihypertensiva) ble vurdert.

Analyser inkluderte assosiasjon av diabetesendotyper, sammenligning av kostholdsoverholdelse, vurdering av assosiasjoner til utfallsvariabler, interaksjonsanalyser ved bruk av multivariabel lineær og logistisk regresjon og sensitivitetsanalyser.

Resultater og diskusjon

Av alle deltakerne viste 35,3 % SAID-endotypen, 2,4 % viste SIDD, 5,4 % viste SIRD, 27,6 % viste MOD og 29,2 % viste MARD-endotypen. Kostinntak varierte etter diabetesendotype, med forskjeller observert i frekvens av forbruk på tvers av matvaregrupper, inkludert høyere inntak av kjøtt og meieri i SAID og økt forbruk av rødt og bearbeidet kjøtt i MOD. Forskjeller i kostholdsmønsteroverholdelse ble observert på tvers av diabetesendotyper, spesielt overholdelse av Healthy Plant-Based Diet Index (hPDI), med SIDD og MOD som viste lavest etterlevelse og MARD høyest. Resultatene var konsistente når bare nylig diagnostiserte individer eller de med sannsynlig totalt daglig energiinntak ble vurdert.

Overholdelse av kostholdsmønster viste differensielle assosiasjoner til kardiovaskulære risikofaktorer og nevropatirelaterte utfall på tvers av forskjellige diabetesendotyper. Spesielt var hPDI omvendt assosiert med lipoprotein med lav tetthet og totalt kolesterol hos personer med SAID. Hos pasienter med SIRD var tettere overholdelse av hPDI assosiert med lavere diastolisk blodtrykk. I tillegg ble overholdelse av flere kostholdsvaner funnet å være omvendt assosiert med høysensitive C-reaktive proteinkonsentrasjoner hos individer med MARD. I tillegg var tettere overholdelse av spesifikke kostholdsvaner assosiert med lavere risiko for perifer nevropati og kardiovaskulær autonom nevropati i visse endotyper som MARD og SAID.

Samlet sett drar studien nytte av detaljert fenotyping og omfattende utledning av kostholdsmønstre, tatt i betraktning de synergistiske effektene av individuelle næringsstoffer og matvarer. Imidlertid kan studiens rekrutteringsstrategi begrense generaliserbarheten da visse diabetesendotyper er underrepresentert. I tillegg kan avhengighet av selvrapportert kostinntak og mulig forvirring av livsstilsfaktorer påvirke resultatene, og alternative metoder for diabetesklassifisering kan gi forskjellige resultater.

Diplom

Avslutningsvis fant forskerne små forskjeller i kostholdsvanene til forskjellige diabetesendotyper, noe som tyder på sunnere dietter hos personer med MARD og mindre sunne dietter hos personer med SIDD og MOD. Videre varierte assosiasjonene mellom kostholdsoverholdelse og diabetesrelaterte utfall etter endotype. I fremtiden vil longitudinelle studier og randomiserte kontrollerte studier kunne støtte den omfattende vurderingen av sammenhengen mellom diett og diabetesrelaterte komplikasjoner innenfor disse endotypene. Dette vil bidra til å bestemme nytten av den valgte tilnærmingen til omklassifisering av diabetes for å identifisere grupper som kan ha nytte av skreddersydde ernæringsintervensjoner.

Kilder: