Studie viser at antipsykotika øker helserisikoen hos demenspasienter

Studie viser at antipsykotika øker helserisikoen hos demenspasienter

I en nåværendeBritish Medical JournalI studien vurderer forskerne bivirkningene forbundet med å ta antipsykotika hos personer med demens.

Rollen til antipsykotika i demensbehandling

Personer diagnostisert med demens opplever funksjonssvikt og progressiv kognitiv svikt. Vanlige psykologiske og atferdsmessige symptomer på demens inkluderer angst, depresjon, apati, aggresjon, delirium, irritabilitet og psykose.

For å håndtere de psykologiske og atferdsmessige symptomene på demens, behandles pasienter vanligvis med antipsykotika. Storbritannias National Institute for Health and Care Excellence anbefaler for øyeblikket bruk av antipsykotika kun når ikke-medikamentelle intervensjoner er ineffektive for å lindre atferdsmessige og psykologiske symptomer på demens. Under den nylige pandemien med koronavirussykdom 2019 (COVID-19) har det imidlertid vært en økning i bruk av antipsykotiske midler på grunn av nedstengningstiltak og utilgjengelighet av ikke-farmasøytiske behandlinger.

I Storbritannia er risperidon og haloperidol de eneste antipsykotika som er godkjent for behandling av atferdsmessige eller psykologiske symptomer på demens. I 2003 fremhevet US Food and Drug Administration (FDA) risikoen som slag, forbigående iskemisk angrep og dødelighet forbundet med bruk av risperidon hos eldre voksne med demens.

Basert på flere studierapporter er det utarbeidet regulatoriske retningslinjer i Storbritannia, USA og Europa for å redusere upassende forskrivninger av antipsykotika for behandling av atferdsmessige og psykologiske symptomer på demens. Til dags dato har få studier gitt bevis på sammenhengen mellom antipsykotisk resept hos eldre voksne med demens og risikoen for flere sykdommer som hjerteinfarkt, venøs tromboembolisme, ventrikulær arytmi og akutt nyreskade.

Om studiet

Den nåværende studien undersøkte risikoen for uønskede utfall assosiert med antipsykotika i en stor gruppe voksne med demens. Noen negative utfall som ble vurdert i denne studien var venøs tromboemboli, hjerneslag, hjertesvikt, ventrikulær arytmi, benbrudd, hjerteinfarkt, lungebetennelse og akutt nyreskade.

Over 98% av den britiske befolkningen er registrert hos National Health Service (NHS) allmennpraksissystem. Alle relevante data ble samlet inn fra Clinical Practice Research Datalink (CPRD) elektroniske helsejournaler, som er knyttet til over 2000 allmennpraksis. CPRD inkluderer Aurum- og GOLD-databasene, som stort sett kan anses som representative for den britiske befolkningen.

Personer over 50 år som ble diagnostisert med demens ble rekruttert. Det er viktig at ingen av studiedeltakerne mottok antipsykotisk intervensjon et år før diagnosen.

Forskerne brukte et matchet kohortdesign der hver pasient som tok antipsykotiske medisiner etter sin første demensdiagnose ble matchet ved hjelp av prøvetakingsmetoden for insidenstetthet. Denne metoden inkluderte opptil 15 tilfeldig utvalgte pasienter som ble diagnostisert med demens samme dag, men som ikke fikk foreskrevet antipsykotisk medisin.

Antipsykotika øker risikoen for bivirkninger hos demenspasienter

På tvers av begge årskullene var gjennomsnittsalderen på deltakerne 82,1 år. Totalt 35 339 deltakere ble foreskrevet et antipsykotika i løpet av studieperioden.

Gjennomsnittlig antall dager mellom første demensdiagnose og dato for første antipsykotisk resept var 693,8 og 576,6 dager for henholdsvis Aurum og GOLD. De mest foreskrevne antipsykotika var risperidon, haloperidol, olanzapin og quetiapin.

Den nåværende populasjonsbaserte studien fant at voksne med demens som får foreskrevet antipsykotika har høyere risiko for venøs tromboemboli, hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt, lungebetennelse, brudd og akutt nyreskade enn ikke-brukere. Denne observasjonen var basert på analyse av 173 910 voksne med demens valgt fra begge databasene.

Den økte risikoen for uønskede utfall ble oftest observert blant nåværende og nylige antipsykotiske brukere. Etter 90 dager med antipsykotika var risikoen for venøs tromboemboli, lungebetennelse, akutt nyreskade og hjerneslag høyere enn hos ikke-brukere. Antipsykotika hadde imidlertid ingen effekt på risikoen for ventrikkelarytmi, blindtarmbetennelse og kolecystitt.

Sammenlignet med bruk av risperidon var haloperidol signifikant assosiert med økt risiko for lungebetennelse, beinbrudd og akutt nyreskade. Selv om bivirkningene av haloperidol var høyere enn for quetiapin, ble det ikke observert noen signifikante forskjeller mellom risperidon og quetiapin i risikoen for brudd, hjertesvikt og hjerteinfarkt. Risikoen for lungebetennelse, hjerneslag, akutt nyreskade og venøs tromboemboli var lavere med kvetiapin enn med risperidon.

Konklusjoner

Den aktuelle studien belyser hvordan antipsykotika påvirker eldre med demens. Bruken av disse legemidlene har vært assosiert med mange alvorlige bivirkninger, som hjerneslag, akutt nyreskade, lungebetennelse, venøs tromboemboli, hjertesvikt og hjerteinfarkt.

I fremtiden må disse risikoene, sammen med cerebrovaskulære hendelser og dødelighet, vurderes når man tar regulatoriske beslutninger om bruk av antipsykotika for behandling av demens hos eldre voksne.

Kilder: