Nye genetiske funn: Sukkerholdige drikker øker risikoen for atrieflimmer
Nye genetiske funn avslører: Vil sukkerholdige drikker forårsake kardiovaskulære problemer? Lær mer om risikoen for SSB og atrieflimmer.

Nye genetiske funn: Sukkerholdige drikker øker risikoen for atrieflimmer
I en fersk studie publisert i European Journal of Clinical Nutrition, brukte forskere Mendelsk randomisering (MR) for å undersøke assosiasjonene mellom ren fruktjuice (PFJ) og inntak av sukkersøtet drikke (SSB) og kardiovaskulær sykdom (CVD).
bakgrunn
Hjerte- og karsykdommer er et stort helseproblem over hele verden. Risikofaktorer inkluderer høy kroppsmasseindeks (BMI), alkoholforbruk og røykevaner.
SSB og PFJ er assosiert med CVD; Årsakssammenhengen er imidlertid usikker. SSB kan være et elastisk ernæringsmål for å redusere CVD-risiko hos kvinner; Imidlertid kan PFJ være en primær prediktor.
Flere undersøkelser har imidlertid ikke funnet en direkte sammenheng mellom SSB-er og CVD. Bruk av PFJ kan øke absorpsjonen av viktige næringsstoffer; Men på grunn av det høye fritt sukker- og energiinnholdet bør du begrense inntaket.
Helsekonsekvensene av PFJ-forbruk er inkonsekvente og kostholdsanbefalingene varierer fra land til land. Sammenhengen mellom PFJ-forbruk og CVD-dødelighet er uklar.
Om studiet
Forskerne i denne studien undersøkte om inntak av SSB og PFJ øker risikoen for CVD.
Forskere undersøkte genetisk estimerte årsakssammenhenger mellom sukkersøte drikker og rene fruktjuicer [innhentet fra genomomfattende assosiasjonsstudier (GWAS) av europeiske individer] og seks hjerte-kar-sykdommer [hypertensjon, angina pectoris, atrieflimmer (AF), koronar aterosklerose (CA), akutt hjertesvikt (HF) og hjertesvikt (AMI)). randomisering.
Teamet innhentet data om diettinntak fra UK Biobank basert på Oxford WebQ 24-timers diettgjenkallingsspørreskjemaer fylt ut av 85 852 personer. AF GWAS-dataene inkluderte 3 818 tilfeller med 333 381 kontroller. Anginadataene inkluderte 10 083 pasienter og 452 927 sykdomsfrie individer.
AMI-dataene inkluderte 3 927 pasienter og 333 272 kontroller. Koronar aterosklerosedata inkluderte 14 334 pasienter med 346 860 kontroller. Hjertesvikt GWAS-data inkluderte 1 405 pasienter med 359 789 kontroller. GWAS-dataene for hypertensjon inkluderte 54 358 pasienter med 408 652 kontroller.
Forskerne brukte den omvendte variansvektet (IVW) tilnærmingen for analysen, supplert med Cochran Q-testen, vektet median, MR Egger-regresjoner, MR-pleiotropi, Bonferroni-korrigeringer og traktplott.
For å sikre at de primære analyseresultatene var robuste, beregnet de F-verdier som supplerende tester for å sette mer avslappede grenser for avsløring av instrumentelle variabler (IVer) og utvalgte IVer gjennom påvisning av enkeltnukleotidpolymorfismer (SNPs) som er sterkt assosiert med PFJ og SSBs.
De bestemte oddsforhold (OR) for assosiasjonene mellom SSB, PFJ-inntak og CVD.
Resultater og diskusjon
MR-analyse viste genetisk kausale positive assosiasjoner mellom sukkersøtede drikker og atrieflimmer (OR, 1,02) og negative assosiasjoner mellom ren fruktjuice og angina (OR, 0,97).
Det var imidlertid ingen årsakssammenhenger mellom SSB- og PFJ-inntak og andre risikoer for kardiovaskulær sykdom. Komplementære MR-metoder ga lignende resultater.
Leave-one-out-analysen viste at individuell SNP-fjerning ikke endret årsakssammenhengene, noe som indikerte at de primære resultatene var pålitelige og robuste.
Å ta SSB og PFJ har forskjellige stoffsammensetninger som kan øke risikoen for å utvikle atrieflimmer samtidig som det reduserer risikoen for angina. SSB inneholder kosttilsetningsstoffer som natriumsitrat, som kan øke risikoen for atrieflimmer over tid.
Overdreven inntak av SSB kan utløse en inflammatorisk respons, noe som fører til høyere nivåer av sirkulerende inflammatoriske markører som interleukin-6 (IL-6), C-reaktivt protein (CRP) og tumornekrosefaktorreseptorer 1 og 2 (TNF-r1). r2). Høyere IL-6-nivåer er assosiert med en økning i AF-belastning og dødelighet.
PFJ, derimot, har høye nivåer av polyfenoler, hvorav noen har anti-inflammatoriske egenskaper. Granateplejuice kan senke inflammatoriske indikatorer som vaskulær celleadhesjonsmolekyl 1 (VCAM-1), E-selektin og IL-6 på grunn av dens høye konsentrasjon av hydrolyserbare tanniner.
De antiinflammatoriske egenskapene til PFJ kan redusere forekomsten av angina ved å blokkere blodplateaggregering og forhindre dannelse av koronar plakk.
Konklusjoner
Studieresultatene viste en positiv sammenheng mellom sukkersøte drikker og atrieflimmer, mens ren fruktjuice hadde en negativ assosiasjon med angina.
Resultatene bør hjelpe oss å bedre forstå effektene av langsiktig SSB/PFJ-forbruk på hjerte- og karsykdommer (CVD) og gi ernæringsanbefalinger til personer i risikogruppen. Pasienter med atrieflimmer bør begrense sitt SSB-forbruk for å forhindre potensielle patogene farer, mens individer kan inkludere PFJ i kostholdet som en beskyttende faktor mot angina.
Det er imidlertid nødvendig med ytterligere klinisk og grunnleggende forskning for å bekrefte disse resultatene. Fremtidig forskning bør fokusere på ikke-europeiske anergrupper og undersøke data om ulike typer SSB/PFJ og forbruksrater for bedre å forstå deres innvirkning på CVD.
Ytterligere forskning er nødvendig for å forbedre forståelsen av deres beskyttende og patogene egenskaper og for å evaluere deres potensielle nytte for klinisk forebygging og terapi av kardiovaskulære sykdommer.
Kilder:
-
Xie, H., Liu, Y., Gu, X.,et al., (2024) Sammenheng mellom sukkersøtede drikker og ren fruktjuice med risiko for seks hjerte- og karsykdommer: en mendelsk randomiseringsstudie. Din J Clin Nutr.doi: https://doi.org/10.1038/s41430-024-01441-9. https://www.nature.com/articles/s41430-024-01441-9